Hopp til innhold

André Hugon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
André Hugon
Født17. des. 1886[1]Rediger på Wikidata
Alger
Død22. aug. 1960[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Cannes
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtBatignolles Cemetery
IMDbIMDb

André Hugon (1886–1960) var en fransk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent som laget stumfilm og etter hvert også lydfilm. I alt laget han 90 filmer fra 1913 til 1952. Ettertiden har i liten grad interessert seg for Hugons verksliste, men noen filmhistorikere har skrevet om enkelte av filmene hans som eksempler på bølgen av eksotisme innen fransk film i mellomkrigstiden.[2]

Filmplakat for filmen Les Trois Masques (1929).

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hugon var født i Algerie,[3] som da var en fransk koloni. Flere av filmene hans ble spilt inn i franske kolonier på vestkysten av Afrika; det gjaldt blant annet La Croix du Sud (1932, tittelen betyr «Sydkorset») og El Guelmouna, marchand de sable (1932; omtrentlig oversettelse: «Guelmouna, sandselgeren»).[4]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Hugon arbeidet først som filmjournalist i Paris-Midi, Excelsior og Le Temps. I 1916 begynte han å arbeide for hærens film- og fotoavdeling; etter at første verdenskrig brøt ut i 1914 hadde all ordinær filmproduksjon opphørt i Frankrike. Under første verdenskrig laget han flere filmer med Jeanne Bourgeois (Mistinguett) der temaet blant annet var avsløring av spioner fra fremmede makter.[5]

I 1918 etablerte Hugon sitt eget filmtidsskrift Cinema-Theatre. Han skrev flere romaner.[6][5]

De første talefilmene vist i Frankrike var amerikanske med engelsk tale. Det franske kinopublikummet likte ikke de engelskspråklige lydfilmene, men stod på stolsetene og ropte ut at de ville ha filmer på fransk.[7] Hugons Les Trois Masques ble den første filmen med fransk tale[7] (det ble på samme tid laget en musikkfilm uten tale).[8][9]

Blant hans senere filmer var blant annet kriminalfilmen La rue sans joie (direkte oversatt: den gledesløse gaten). Filmen var basert på Hugo Bettauers roman La rue sans joie,[10] som tidligere hadde dannet forelegg for den tyske stumfilmen Bak gledens maske (1925), med Greta Garbo i hovedrollen. I Norge ble den franske filmen fra 1938 vist under tittelen En gate i Paris.[11][12] Hovedrollene ble spilt av Dita Parlo og Albert Préjean.[12]

I 1940 hadde han premiere med filmen Moulin Rouge, der Joséphine Baker spilte rollen som prinsesse Tam-Tam.[13] I 1941 spilte Baker for øvrig samme rolle i en annen film med samme tittel.[13]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Stumfilmer (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Lydfilmer (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1929: Les Trois Masques
  • 1937: Sarati le terrible[16]
  • 1938: Heltene fra Marne (original: Le Héros de la Marne)[17]
  • 1938: På skråplanet,[18] alternativ norsk tittel En gate i Paris[11] (originaltittel: La Rue sans joie)[17]
  • 1940: Moulin Rouge[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13997838k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Colleen Bevin Kennedy-Karpat (2011). «EMPIRE AND EXOTICISM IN FRENCH FICTION CINEMA, 1930–1939. Dissertation» (PDF). Graduate School-New Brunswick Rutgers, The State University of New Jersey. Besøkt 21. april 2025. «With sixteen films to his name from 1929–1939,75 pied-noir director André Hugon was practically destined to address the exoticist trend more than once over the course of the decade. In fact, this prolific director had even made several exoticist films before the 1931 release of El Guelmouna, marchand de sable (also known as Le Marchand de sable; shortened hereafter to Guelmouna). Of these pictures, Claude Beylie and Philippe d’Hugues name Yasmina (1926), La Vestale du Gange (1927) and La Femme et le rossignol (1930) as some of the better examples of his exoticist oeuvre (86). However, in the decades that have passed since Hugon’s heyday, few of his films have found a foothold outside the confines of film archives; despite an extensive filmography that covers more than 80 films that span both world wars and beyond, film historians have generally acknowledged little historical importance in Hugon’s work. Those of his films that have survived are rarely studied, aside from the notable exception Sarati le terrible (1938), another exoticist film that Noël Burch and Geneviève Sellier included as a prime example of the incest themes that dominated 1930s French cinema.» 
  3. ^ «Hugon, André». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Deutsche Biographie. Besøkt 20. april 2025. 
  4. ^ Coutelet, Nathalie (20. september 2008). «Habib Benglia et le cinéma colonial». Cahiers d’études africaines. 191 (på fransk). 48: 531–547. ISSN 0008-0055. doi:10.4000/etudesafricaines.12182. Besøkt 21. april 2025. «De nombreux films furent tournés en Afrique, à la fois dans un souci d’évasion et de couleur locale. [---] Quelques cinéastes se lancent alors à l’assaut des terres lointaines pour assouvir le désir d’évasion du public et, vraisemblablement aussi, leur conquête de nouvelles possibilités cinématographiques. C’est le cas de Maurice Tourneur qui adapte, en 1931, le roman de Roland Dorgelès, Partir, qu’il tourne à Djibouti, ou encore, celui de André Hugon qui réalise plusieurs films exotiques sur les lieux mêmes de l’action [---] Film de 1931, avec Kaïssa Robba, Rolla France, Marcelle Praince et Jean Marconi, tourné aux Studios Francœur par Natan. Il existe une version allemande, tournée en Algérie. André Hugon réalisera aussi La Croix du Sud et El Guelmouna, marchand de sable, deux films tournés en Afrique.» 
  5. ^ a b c Duckett, Victoria (2023). «The Filmic Front: Transnational Cinema and World War I». Transnational Trailblazers of Early Cinema. 5. University of California Press. s. 128–144. ISBN 978-0-520-38211-4. Besøkt 20. april 2025. 
  6. ^ a b Rège, Philippe. Encyclopedia of French Film Directors, Volume 1. Scarecrow Press, 2009, s.510-511
  7. ^ a b Germa, Pierre (1985). «Kino». Når begynte det? : historien bak dagliglivets oppfinnelser, oppdagelser og påfunn. Oslo: Aventura. s. 106. ISBN 8258803417. 
  8. ^ Germa, Pierre (1985). Når begynte det?. Oslo: Aventura. ISBN 8258803417. 
  9. ^ Heller-Nicholas, Alexandra (2019). Masks in Horror Cinema: Eyes Without Faces (1 utg.). University of Wales Press. 
  10. ^ «Notodden Teater (kinoannonse): EN GATE I PARIS». Telen. Notodden. 17. desember 1940. s. 3. «Etter Hugo Bettauers roman "La rue sans joie", med Dita Parlo og Albert Prejean» 
  11. ^ a b Norsk filmblad : organ for Kommunale kinematografers landsforbund. 1940 Vol. 9 Nr. 9. Oslo. 1940. s. 20. 
  12. ^ a b «KINO». Sarpen. Sarpsborg. 17. august 1940. s. 7. 
  13. ^ a b c Rebecca H. Bias (2005). «FROM GOLDEN AGE TO SILVER SCREEN: FRENCH MUSIC-HALL CINEMA FROM 1930–1950 | DISSERTATION». Ohio State University. Besøkt 21. april 2025. «Josephine Baker made only six French films in her career. [--] | Baker also made two films entitled Moulin Rouge. André Hugon directed the first in 1940, and Yves Mirande directed the second in 1941. These are unfortunately not available today, but her role in both Moulin Rouge films was that of Princess Tam Tam. This is an interesting fact since in her earlier film, Princesse Tam Tam, she is called Alwina, not Tam Tam.» 
  14. ^ «The Thruster (1924)» (på engelsk). Besøkt 19. desember 2024. 
  15. ^ Techniques et technologies du cinéma. Rennes: Presses Universitaires de Rennes. 2015. ISBN 9782753535763. 
  16. ^ Crisp, Colin (2015). French Cinema—A Critical Filmography: Volume 1, 1929–1939. Indiana University Press. ISBN 978-0-253-01696-6. 
  17. ^ a b Bech, Leif-Erik (1939). Norsk filmregister 1939. Oslo: Norsk filmblads forlag. 
  18. ^ Norsk filmblad : organ for Kommunale kinematografers landsforbund. 1940 Vol. 9 Nr. 3. Oslo. 1940. s. 15. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=André_Hugon&oldid=25109320»