Anders Celsius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anders Celsius
Anders-Celsius-Head.jpg
Født 30. november 1701
Uppsala
Død 25. april 1744
Uppsala
tuberkulose
Utdannelse Uppsala universitet
Yrke astronom, fysiker, matematiker, universitetsprofessor
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelser Fellow of the Royal Society
Alma mater Uppsala universitet

Anders Celsius (født 27. novembersve./ 7. desember 1701greg. i Uppsala, død 25. apriljul./ 6. mai 1744greg. samme sted)[1] var en svensk astronom (til dels også geograf og kjemiker). Han er likevel hovedsakelig kjent som fysiker, fordi han i 1742 oppfant temperaturskalaen som i dag bærer hans navn (Celsius).

Anders Celsius var i mange år ansatt som professor i astronomi ved Universitetet i Uppsala, men store deler av denne tiden tilbrakte han på utenlandsreiser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse[rediger | rediger kilde]

Slekten Celsius stammer fra prestegården Högen («Höjen») i Ovanåker i Hälsingland. Anders Celsius var sønn av astronomen Nils Celsius (1658–1724) og hans hustru Gunilla Spole (1672–1756), som var datter til professor i astronomi Anders Spole. Også Anders Celsius' farfar Magnus Celsius var en fremstående forsker innen astronomi og matematik, og onkelen Olof Celsius d.ä. var en fremstående filolog.

Anders Celsius var elev til Eric Burman, som i sin tur hadde vært elev til og ettertreder etter Anders Celsius far som professor i «högre matematik» (astronomi).

Forsker[rediger | rediger kilde]

Da Burman døde, ble Celsius enstemmig valgt 1730 til hans etterfølger som professor.[2] To år deretter foretok han en reise utenfor Sverige, som varte i fem år. Hovedhensikten var å grundig studere mer fremstående observatorier i Europa. I år 1730 publiserte han Nova Methodus distantiam solis a terra determinandi (En ny metode for å bestemme avstanden mellom solen og jorden).

Utenlands vakte han færst oppmerksomhet ved sine i Nürnberg (1733) utgitte MDCCXVI observationes de lumine boreali ab 1716 usque ad 1732 in Suecia habitas (Iakttagelser av nordlys i Sverige). I Roma, der paven astilte til hand disposisjon sitt store galleri på Monte Cavallo, gjorde han optiske eksperimenter og fant blant annet at månens skinn på det svakeste er åtte ganger svakere enn fullmånens, at solen har et 320 000 ganger sterkere skinn enn månen og att den på sin middagshøyde skinner med et 130 ganger sterkere lys enn ved synsranden.

Celsius støttet opprettelsen av Kungliga Vetenskapsakademien 1739, selv om han ikke var en av de seks opprinnelige grunnleggere, og han var den som dforeslo navnet Vitenskapsakademi, snarere enn de første forslagene Ekonomisk vetenskapssocitet eller vetenskapsgille.[3] Celsius og Samuel Klingenstierna ble de første innvalgte medlemmer av akademiet.[3]

Tornedalsekspedisjonen[rediger | rediger kilde]

I Paris deltok Celsius i en da intensiv vitenskapelig tvist angående jordens form. Det var slik som trodde som Isaac Newton at jorden var tilplattet ved polene, mens andre med Giovanni Domenico Cassini tenkte seg den som en sitron eller et egg. Astronomiske målinger av en grad på en meridianbue innen Frankrikes grenser, foretatt av Jean Picard i 1670, var ikke tilstrekkelig nøyaktige til å avgjøre tvisten. For å løse problemet trengte man to gradmålinger, den ene nærmere ekvator, den andra nærmere polen.

Det franske vitenskapsakademi bestemte seg for å bekoste slike målinger. En ekspedisjon under Pierre Bouguer ble i 1735 sendt til Peru (dagens Ecuador) og var borte i syv år. På Celsius forslag (etter en idé av Christopher Polhem) valgte man å sende en andre ekspedisjon under ledelse av Pierre de Maupertuis til Tornedalen 1736–37. I ekspedisjonen deltog også Celsius, Anders Hellant og Jonas Meldercreutz. Resultatene fra ekspedisjonene viste at en breddegrad er lengre ved den lappiske enn ved den peruanske gradmålingen, noe som overensstemte med Newtons forutsigelser.

Uppsala observatorium[rediger | rediger kilde]

Celsiusobservatoriet. Gravert av Fredrik Akrel i1769. De nederste tre etasjene finnes fremdeles, som Celsiushuset i Uppsala.

Etter sin hjemkomst til Uppsala ivret Celsius på oppbygging av et observatorium der. Middel ble frembragt, og Uppsala astronomiska observatorium, det første i Sverige, ble ferdig i 1741. Celsius fortsatte nå med iver sine observasjoner, ved hvilke han spredte nytt lys over læren om planetenes gang, kometene, stjernenes aberrasjon, lysets brytning i atmosfæren med mere. Celsius bidro også til å få slutt på Sveriges tvil mot å endelig gå over til den gregorianske kalender.

Om kompassens misvisning, dennes daglige forandring, og den såkalte inklinasjonen, gjorde han omkring 6 000 iakttagelser. Sammen med sin svoger Olof Hjorter oppdaget han nordlysets innvirkning på magnetnålen. Ved samtidige observationer av Celsius i Uppsala samt av John Canton og George Graham i London kunnde det konstateres at de store magnetiske forstyrrelsene inntreffer samtidig på langt fra hverandre beliggende steder.

Fra og med 1729 publiserte han meteorologiske observasjoner fra Uppsala. Tyngdeaksellerasjonens forskjell med latitudeen mellom Uppsala og London bestemte han ved et av Graham i London utferdiget pendelur. Celsius utførte mange målinger forut for dannelsen av Svenska generalkartan. Han var og en av de første som festet oppmerksomheten på at Skandinavia langsomt hever seg over havet, en prosess som har pågått siden isavsmeltningen etter istiden. Denna landheving ble på Celsius tid kall for «vattuminskningen». Som forklaring foreslo Celsius den feilaktigr hypotesen at vannminskningen skyldtes på en over årene tiltagende avdunstning.

Temperaturskalaen[rediger | rediger kilde]

1700-tallet hadde vitenskapsmenn for første gang greid å lage nøyaktige termometre. Den første som lagde et tilfredsstillende termometer, var Daniel Gabriel Fahrenheit. Men mange, og spesielt Celsius, mente at Fahrenheit-skalaen var ulogisk. Celsius ville lage en bedre skala for måling av temperaturer, og han valgte å fastsette nullpunktet til kokepunktet til vann under normalt trykk ved havoverflaten. Han definerte smeltepunktet for vann som 100 °C, og intervallet mellom disse temperaturene delte han inn i 100 like trinn, eller celsiusgrader.

I 1747 Ietter Celcius' død) foreslo Carl von Linné at man byttet om på skalaen, slik at smeltepunktet ble 0 °C og kokepunktet 100 °C. Slik ble det, og Linné og Celsius' skala ble snart standard i mange land.

Celsius som person[rediger | rediger kilde]

Celsius er begravd i Gamla Uppsala kyrka ved sin farfar Magnus Celsius.

Anders Celsius var en pioner i Sverige för internasjonalt samarbeid innen vitenskapen og hadde ett rikt kontaktnett utomlands. Han hadde også, i følge samtide vitner, en vinnende personlighet som gjorde at han fikk venner hvor enn han kom. Utenlands mintes man ham lenge i de bye han besøkt under sin langa reise, of så sent som under 1770-talet traff andre svenske reisende på manga der som mintes ham med glede og beundring. Han ble beskrevet som «alltid glad og munter». Selv om han var overdynget med arbeide syntes han aldri å ha det travelt men gjorde likevel sinw oppgaver hastig. Han hadde et rikt mått av humor, som iblant kunne trekke mot sarkasme.

Celsius døde i Uppsala i 1744 av tuberkulose, ved 44 års alder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Datoene er oppgitt på et epitaf i Gamla Uppsala kyrka.
  2. ^ http://www.astro.uu.se/history/celsius.pdf
  3. ^ a b Vetenskapsakademin i Nordisk familjebok (2. utgave, 1921)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • N.V.E. Nordenmark: Anders Celsius, Uppsala 1936.