Anastasia (film, 1956)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Anastasia (film fra 1956)»)
Anastasia
Generell informasjon
GenreDramafilm[1]
Utgivelsesår1956
NasjonalitetUSA
Lengde105 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiAnatole Litvak[1][2][3] Rediger dette på Wikidata
ManusArthur Laurents, Marcelle Maurette, Guy Bolton Rediger dette på Wikidata
TemaAmnesi Rediger dette på Wikidata
Basert på
Anastasia Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Buddy Adler
MusikkAlfred Newman Rediger dette på Wikidata
FotoJack Hildyard Rediger dette på Wikidata
KlippBert Bates Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeIngrid Bergman,[2] Yul Brynner,[2] Helen Hayes,[2] Martita Hunt,[4] Akim Tamirov,[2] Sacha Pitoëff,[4] Felix Aylmer,[4] Ivan Desny,[4] Grégoire Gromoff,[4] Karel Štěpánek, Katherine Kath,[4] Natalie Schafer,[4] Tamara Shayne,[4] Tutte Lemkow, Ina De La Haye Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
Filmselskap20th Century Studios Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)20th Century Studios
Netflix
Premiere(r)1956
UtmerkelserOscar for beste kvinnelige hovedrolle (1955) (vinner: Ingrid Bergman, tema for: 29th Academy Awards)
National Board of Review: Top Ten Films
Eksterne lenker

Anastasia er en amerikansk, historisk dramafilm fra 1956 regissert av Anatole Litvak, med Ingrid Bergman, Yul Brynner og Helen Hayes i hovedrollene.

Handling[rediger | rediger kilde]

Selv om den siste russiske tsaren og hans familie ble henrettet i 1918, fortsatte ryktene om at hans yngste datter, Anastasia Nikolajevna av Russland, på en eller annen måte kan ha overlevd. I 1928 blir Anna, en syk kvinne som ligner litt på Anastasia, gjort oppmerksom på den tidligere russiske generalen Bounine fra Den hvite armé, nå innehaver av en vellykket nattklubb. Bounine er klar over at Anna tidligere var innlagt ved et psykiatrisk sykehus, hvor hun og behandlet for hukommelsestap. Men hun skal ha fortalt til en av de ansatte ved institusjonen at hun egentlig heter Anastasia. Når hun ble kontaktet av Bounine og tiltalt som Anastasia Nikolajevna, nekter hun å ha noe med ham å gjøre. Hun flykter og prøver å kaste seg i elven Seine, men dette blir forhindret. Bounine møter med sine kollegaer Chernov og Petrovin.

Bounine har allerede gjentatte ganger samlet inn penger fra en rekke aksjonærer (som er ivrige etter å få tak i en andel på 10 millioner pund, som tilhører Anastasia - men som blir holdt av en britisk bank) basert på påstanden hans om at han har oppdaget Anastasia. Men disse aksjonærene har etter hvert mistet tålmodigheten, og gitt Boudine bare åtte dager på å finne Anastasia. Bounine sørger for at Anna blir intensivt trent til å fremstå som Anastasia. I løpet av denne perioden begynner hun og Bounine også å utvikle romantiske følelser for hverandre. Senere, i en rekke nøye tilrettelagte møter med tidligere kjente og medlemmer av det keiserlige hoffet, begynner Anna å vise en selvtillit og stil som forbløffer hennes skeptiske samtalepartnere.

Men Anna må til København, hvor hun må overbevise den svært skeptiske Anastasias bestemor, om at hun faktisk er den virkelige Anastasia Romanov. I mellomtiden blir Bounine stadig mer misunnelig på oppmerksomheten som prins Paul, en annen lykkejeger, gir Anna. Ved en storslått bankett i København hvor Anna / Anastasias forlovelse med Paul skal offentligjøres, har Anastasias bestemor en siste privat samtale med henne. Selv om hun er klar over Bounines intriger, tror hun at Anna virkelig er hennes barnebarn. Men når hun innser at Anna har forelsket seg i Bounine, hjelper hun Anna å stikke av sammen med ham. Bestemoren hennes gjør det deretter offentlig kjent for de rundt henne at Anna ikke er Anastasia.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

  • Ingrid Bergman som Anna Koreff / Anastasia
  • Yul Brynner som general Bounine
  • Helen Hayes som Maria Fjodorovna
  • Akim Tamiroff som Boris Andreevich Chernov
  • Martita Hunt som Baroness Elena von Livenbaum
  • Felix Aylmer som Chamberlain
  • Sacha Pitoëff som Piotr Ivanovich Petrovin
  • Ivan Desny som Paul von Haraldberg.
  • Natalie Schafer som Irina Lissemskaia
  • Grégoire Gromoff som Stepan
  • Karel Štěpánek som Mikhail Vlados
  • Ina De La Haye som Marusia
  • Katherine Kath som Maxime

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0048947/; besøksdato: 14. april 2016.
  2. ^ a b c d e http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=4882.html; besøksdato: 14. april 2016.
  3. ^ http://www.filmaffinity.com/en/film835151.html; besøksdato: 14. april 2016.
  4. ^ a b c d e f g h http://www.imdb.com/title/tt0048947/fullcredits; besøksdato: 14. april 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]