Ampulle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ampuller med legemidler
En stor ampulle med 1.3 kg cesium av høy renhet.

En ampulle er en liten forseglet beholder (vanligvis i glass, men plastversjoner eksisterer), bl.a. til å oppbevare legemidler i.

Ampuller blir hermetisk forseglet ved å smelte den tynne toppen med en åpen flamme og åpnes ved å knekke flaskehalsen. Gjøres dette riktig får man ett brudd uten rester av glasskår. En inertgass kan fylles i hulrommet før forsegling.

Glassampuller er dyrere enn andre flasker og beholdere, men er verdt det om man trenger en beholder bestående av glass alene og en total forsegling.

Historie[rediger | rediger kilde]

En samling urgamle ampuller.

Historisk ble ampuller brukt til å oppbevare en liten mengde av en persons blod etter døden. Den begravd med den avdøde i katakombene. Man trodde lenge at denne praksis kun var for martyrer, men det viser seg at praksisen var mer vanlig.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Moderne glassampuller blir produsert industrielt fra korte lengder med glassrør, som formes ved hjelp av gassbrennere og tyngdekraft i automatiserte produksjonslinjer.

Fylling og forsegling kan gjøres av automatisert maskineri eller for hånd i småskala industri og laboratorier. Blanke ampuller kan kjøpes fra vitenskapelige glassforhandlere og forsegles med små gassbrennere. Dette former en membran som gjør at ampullen kan vendes uten å miste innholdet. En Schlenk-linje kan brukes til forsegling i inertatmosfære.

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Ampuller er vanlige som beholder for lavfrekvens RFID-markører. Disse er vanligvis brukt for å merke dyr (f.eks. hunder og katter) for identifikasjon og beholderen injiseres under huden.

Ampullekoder[rediger | rediger kilde]

Ampulle med fargekodede ringer.

Det vanlig å merke ampuller med ringer av maling eller emalje for å identifisere innholdet. Denne kodingen skjer maskinelt umiddelbart etter fylling og forsegling. Ringene kan leses av andre maskiner. Fargekodene identifiserer innholdet slik at dette ikke trenger å bli testet for å verifiseres. De maskinlesbare fargekodene sikrer videre håndtering som lagring, merking og sekundærpakking. [1]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hans-Jürgen Bässler und Frank Lehmann : Containment Technology: Progress in the Pharmaceutical and Food Processing Industry. Springer, Berlin 2013, ISBN 978-3642392917

Referanser[rediger | rediger kilde]