Amerikansk alligator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Amerikansk alligator
Amerikansk Alligator på Columbus Zoo
Amerikansk AlligatorColumbus Zoo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Alligator mississippiensis
Daudin, 1802
Norsk(e) navn: amerikansk alligator
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Krypdyr
Orden: Krokodiller
Familie: Alligatorfamilien
Slekt: Alligator
IUCNs rødliste: [1]
ver 2.3
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigAvhengig av lokale tiltakStatus iucn2.3 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: akvatisk og terrestrisk
Utbredelse: USA

Amerikansk alligator (Alligator mississippiensis) er en av to arter alligatorer som lever i dag, hvor den andre er kinesisk alligator. Den amerikanske alligatoren lever i de sørøstlige delene av USA. Den er også større enn den kinesiske alligatoren. Alligatorer er generelt mindre aggressive enn de store krokodillene, spesielt nilkrokodillen og saltvannskrokodillen, men i motsetning til hunnkrokodillen tar hunnalligatoren seg av avkommet sitt til det er omtrent to år gammelt, hvilket gjør en hunnalligator med barn svært aggressiv og farlig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forskere sier at arten er mer enn 150 millioner år gammel, og at den klarte å unngå utryddelse da dinosaurene døde ut for rundt 65 millioner år siden.[2]

Biologi og oppbygning[rediger | rediger kilde]

Størrelse[rediger | rediger kilde]

De amerikanske alligatorene er de største reptilene i USA.[3] Hann-alligatorer kan bli så lange som 4,5 meter, mens hunn-alligatorer kan bli i underkant av 3 meter.[4]

Kroppstemperatur[rediger | rediger kilde]

Alligatorer er ektoterme dyr som er avhengig av varme utenfra for å regulere kroppstemperaturen.

Tenner[rediger | rediger kilde]

En voksen alligator har mellom 74 og 84 tenner i munnen. Hvis en tann slites eller brytes av, vokser det ut en ny. Det antas at alligatorer går gjennom 2000 til 3000 tenner i løpet av livet.[4]

Tær og klør[rediger | rediger kilde]

Alligatorene har fem «tær» på hver forarm og 4 tær på hver av føttene bak. Det er kun klør på de tre første tærne foran og de tre første bak på hver arm og hvert ben.

Rygg[rediger | rediger kilde]

Ryggen deres er dekket i noe som kalles for osteodermer, som betyr beinhud. Dette er beinavleiringer som danner skalaer, plater eller andre strukturer basert i dermis. Disse fungerer som en slags rustning og er kroppsbeskyttelse. De er så harde at mange dyr ikke klarer å fordøye dem.

Luktesans, syn, hørsel[rediger | rediger kilde]

Alligatorens luktesans, syn og hørsel er bemerkelsesverdig. Dyrene kan også «føle» når noe er i nærheten. Dette skyldes deres spesialiserte sensoriske nervestrukturer som oppdager berøring, overflatetemperatur og smerte, noe som er en biologisk fordel.[5] Disse strukturene finnes i de små svarte prikkene de har på underkjeven som kalles integrerte sensoriske organer. Denne fordelen benytter alligatoren seg av da blant annet på jakt etter fisk i grumsete vann hvor den kun kan føle byttet sitt og ikke se det.

Alligatoren er utstyrt med en øyemembran som kan åpnes og lukkes etter behov. Denne membranen fungerer som svømmebriller når den er unner vann. Den tar også i bruk membranen i jaktsituasjoner for å beskytte øynene sine. Alligatoren renser øynene sine ved å fukte dem.[4] Øynene deres "gløder i mørket", siden de har en lysreflekterende overflate bakerst i øyet kalt «Tapetum Lucidum», noe som gir dem nattsyn. Mange andre dyr har også dette, eksempelvis katter.[6]

Selv om man ikke ser noen definerte ører på alligatorer, slik man gjør på for eksempel elefanter, har alligatorene også ører. De ligger rett bak øynene, og kan lukkes og åpnes når det trengs. Alligatorer har svært god hørsel, noe som er nyttig for å få med seg bevegelser i vannet ved blant annet jakt.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

De fleste hunn-alligatorer legger mellom 35 og 50 egg, men dette varierer ut fra alligatorens helse og alder. Rekorden for hvor mange egg som noensinne har blitt registrert er 90 egg. Alligatorhunnen legger eggene på land; hadde hun lagt egg under vann ville eggene ha sunket.

Nyfødte alligatorer er som oftest mellom 15 og 20 cm lange, og de har gule og svarte striper. Nyfødte alligatorer blir ofte spist av rovdyr, deriblant fugler, vaskebjørner, rødgaupe og til og med andre alligatorer. Moren tar seg av ungene frem til fde er ett år eller to gamle; deretter må de klare seg på egenhånd.[2]

Kjønnet på alligatorer bestemmes ut ifra temperaturen der eggene klekkes. Dette er et fellestrekk for flere reptiler og noen fiskeslag; på engelsk betegnes fenomenet som «Temperature-dependent sex determination (TSD)».[7]

Baby-alligatorer med gule og svarte striper

Levetid[rediger | rediger kilde]

Alligatorer lever som oftest mellom 30 til 50 år i det fri, men kan leve lenger i fangenskap.[8]

Diett og jakt[rediger | rediger kilde]

Alligatorer spiser nesten alt de kommer over, men favorittmaten er fisk, skilpadder, fugler, små pattedyr og amfibier.

De fleste alligatorer kan gå over et år uten å spise noe, dersom det foreligger et behov for det i det ville.

De bruker de skarpe tennene sine for å fange bytte, og kjevene deres er så sterke at de kan knekke et skilpaddeskall.[3] En stor og fullvoksen alligator har en bitestyrke på over 2000 pund per kvadrat tomme – noe som er nok til å bite gjennom stål.[9] Tennene deres er ikke spesielt skarpe, og de bruker for det meste bare tennene for å bite i kjøttet på byttet. Tennene fungerer som en gaffel som holder byttet på plass. Det er mengden bitestyrke som knekker byttets bein, og til slutt gjør de en "death roll" (dødsrulle) for å rive deler av kjøtt ifra resten av kroppen.

Habitat[rediger | rediger kilde]

I dag er alligatorer funnet i et område som strekker seg fra Merchants Millpond State Park i Nord-Carolina til Rio Grande i Texas og i deler av Oklahoma. De største forekomstene av alligatorer finnes i Florida og Louisiana. Det finnes mange oppdrettsanlegg for alligatorer i USA, og både kjøttet, skinnet og hodene omsettes i kommersiell handel.

Den amerikanske alligatoren lever i ferskvannsmiljøer, hovedsakelig i sumper og myrer.

Forhold til mennesker[rediger | rediger kilde]

Alligatorer er ikke i utgangspunktet farlig for mennesker, og de ser ikke på mennesker som en normal og naturlig matkilde. Det er veldig sjelden alligatorer oppsøker mennesker i den hensikt å spise eller skade menneskene. Det er hovedsakelig to grunner til at alligatorer opptrer fiendtlig overfor mennesker:

  1. Alligatorer som har blitt foret kan potensielt være truende for mennesker. Foringen fører til at de ser på mennesker som en matkilde, og de mister sin naturlige frykt for mennesker. De begynner å assosiere mat med mennesker, og hvis et menneske uten mat møter en matet og sulten alligator, kan den angripe (spesielt hvis personen er liten). I Florida er det blant annet ulovlig og straffbart å mate alligatorer og krokodiller. Alligatorer som har blitt foret må ofte avlives, fordi de er for pågående og mange ser på dem som truende.[10]
  2. Svømming i alligatorens habitat, hvor man da ser ut som et lite bytte og mat som den er vant til å spise i området. Alligatorens øyne er over vannet, og for den ser en svømmende person ut som bytte.
Området i USA hvor den amerikanske alligatoren befinner seg

Forskjellen på alligatorer og krokodiller[rediger | rediger kilde]

Krokodillen er større i størrelse og har en mer V-formet snute, mens alligatorer er mindre og har en bredere og U-formet snute. I tillegg til dette kan man se både noen tenner oppe og nede når munnen til krokodillen er fullt lukket, mens på alligatoren ser man kun de øvre tennene. Fargen på reptilene er også forskjellig; krokodillen er olivengrønn eller brunfarget, mens alligatoren er mørkegrå eller tilnærmet sort.[11] Krokodiller er på generell basis mer aggressive overfor mennesker enn det alligatorer er, men dette kommer helt an på typen krokodille. Den amerikanske krokodillen er et eksempel på en mindre aggressiv art.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Crocodile Specialist Group. 1996. Alligator mississippiensis. The IUCN Red List of Threatened Species 1996: e.T46583A11061981. Alligator mississippiensis. Lest 21. september 2017.
  2. ^ a b «American Alligator». National Geographic. Besøkt 11. februar 2022. 
  3. ^ a b «American Alligator». National Wildlife Federation (engelsk). Besøkt 11. februar 2022. 
  4. ^ a b c Everglades Holiday Park. «Alligator Facts | Airboat Tours in Everglades Holiday Park». www.evergladesholidaypark.com (engelsk). Besøkt 30. januar 2021. 
  5. ^ «Functions of the Integumentary System | Biology for Majors II». courses.lumenlearning.com. Besøkt 21. juni 2021. 
  6. ^ Maja, Sojtaric (2013). «Rudolfs øyne lyser blått til jul | UiT». uit.no (norsk). Universitetet i Tromsø. Besøkt 27. oktober 2021. «Hos mange dyr kan man bak netthinnen finne en lysreflekterende overflate kalt tapetum lucidum, som er opphavet til begrepet “katteøye”. Tapetum reflekterer lyset slik at det får en ekstra mulighet til å stimulere de lysfølsomme reseptorene i netthinnen. Og det er denne strukturen som skifter farge i reinsdyrøyet når det nærmer seg mørke juletider.» 
  7. ^ Warner, D. A.; Shine, R. (1. januar 2008). «The adaptive significance of temperature-dependent sex determination in a reptile». Nature. 451: 566–568. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/nature06519. Besøkt 11. februar 2022. 
  8. ^ «Fun Facts About Alligators». www.evergladesholidaypark.com (engelsk). Everglades Holiday Park. Besøkt 30. januar 2021. 
  9. ^ Readhead, Harry (24. mai 2015). «Alligator takes on truck... and wins». Metro (engelsk). Besøkt 21. juni 2021. 
  10. ^ «Feeding of Alligators and Crocodiles in Florida is illegal. | Creekside Preserve Community - Parrish, FL» (engelsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  11. ^ Aneka Hylton-Donelson (16. oktober 2018). «Cool Facts About Alligators and Crocodiles | Things You Wanna Know». National Geographic Kids. Besøkt 30. januar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kranium og underkjeve på en amerikansk alligator