Amerikansk alligator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Amerikansk alligator
Amerikansk Alligator på Columbus Zoo
Amerikansk AlligatorColumbus Zoo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Alligator mississippiensis
Daudin, 1802
Norsk(e) navn: amerikansk alligator
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Krypdyr
Orden: Krokodiller
Familie: Alligatorfamilien
Slekt: Alligator
IUCNs rødliste: [1]
ver 2.3
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigAvhengig av lokale tiltakStatus iucn2.3 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: akvatisk og terrestrisk
Utbredelse: USA

Amerikansk alligator (Alligator mississippiensis) er en av to arter alligatorer som lever i dag. Den andre er kinesisk alligator. Den amerikanske alligatoren lever i de sørøstlige delene av USA. Den er også større enn den kinesiske alligatoren. Alligatorer er generelt mindre aggressive enn de store krokodillene, spesielt nilkrokodillen og saltvannskrokodillen, men i motsetning til hunnkrokodillen tar hunnalligatoren seg av avkommet sitt til det er omtrent to år gammelt, hvilket gjør en hunnalligator med barn svært aggressiv og farlig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forskere sier at arten er mer enn 150 millioner år gammel, og at den klarte å unngå utryddelse da dinosaurene døde ut for rundt 65 millioner år siden.[2]

Biologi og oppbygning[rediger | rediger kilde]

De amerikanske alligatorene er de største reptilene i USA.[3] Hann-alligatorer kan bli så lange som 4,5 meter, mens hunn-alligatorer kan bli i underkant av 3 meter.[4]

En voksen alligator har mellom 74 og 84 tenner i munnen. Hvis en tann slites eller brytes av, vokser det ut en ny. Det antas at alligatorer går gjennom 2000 til 3000 tenner i løpet av livet.[5]

Alligatorer er ektoterme dyr som er avhengig av varme utenfra for å regulere kroppstemperaturen.

Alligatorene har fem «tær» på hver forarm og 4 tær på hver av føttene bak. Det er kun klør på de tre første tærne foran og de tre første bak på hver arm og hvert ben.

Ryggen deres er dekket i noe som kalles for osteodermer, som betyr beinhud. Dette er beinavleiringer som danner skalaer, plater eller andre strukturer basert i dermis. Disse fungerer som en slags rustning og er kroppsbeskyttelse. De er så harde at mange dyr ikke klarer å fordøye dem.[6]

Selv om man ikke ser noen definerte ører på alligatorer, slik man gjør på for eksempel elefanter, har alligatorene også ører. De ligger rett bak øynene, og kan lukkes og åpnes når det trengs. Alligatorer har svært god hørsel, noe som er nyttig for å få med seg bevegelser i vannet ved blant annet jakt.[6]

Alligatorens luktesans, syn og hørsel er bemerkelsesverdig. Dyrene kan også «føle» når noe er i nærheten. Dette skyldes deres spesialiserte sensoriske nervestrukturer som oppdager berøring, overflatetemperatur og smerte, noe som er en biologisk fordel.[7] Disse strukturene finnes i de små svarte prikkene de har på underkjeven som kalles integrerte sensoriske organer. Denne fordelen benytter alligatoren seg av da blant annet på jakt etter fisk i grumsete vann hvor den kun kan føle byttet sitt og ikke se det.[6]

Alligatoren er utstyrt med en øyemembran som kan åpnes og lukkes etter behov. Denne membranen fungerer som svømmebriller når den er unner vann. Den tar også i bruk membranen i jaktsituasjoner for å beskytte øynene sine.[8] Alligatoren renser øynene sine ved å fukte dem. [9] Øyenene deres "gløder i mørket", siden de har en lysreflekterende overflate bakerst i øyet kalt "Tapetum Lucidum", noe som gir dem nattsyn. Mange andre dyr har også dette, eksempelvis katter. [10]

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

De fleste hunn-alligatorer legger i mellom 35-50 egg, men dette varierer ut fra alligatorens helse og alder. Rekorden for hvor mange egg som noensinne har blitt registrert er 90 egg. Hun legger eggene på land, for hadde hun gjort det under vann ville de ha sunket.

Nyfødte alligatorer er som oftest mellom 15-20 cm lange, og de har gule og svarte striper på seg. Disse er som oftest på menyen til flere rovdyr, deriblant fugler, vaskebjørner, rødgaupe og til og med andre alligatorer. Moren tar seg av barnene i mellom 1 til 2 år, før de må klare seg på egenhånd. [11]

Baby-alligatorer med gule og svarte striper

Levetid[rediger | rediger kilde]

Alligatorer lever som oftest mellom 30 til 50 år i det fri, men kan leve lenger i fangenskap. [12]

Diett og jakt[rediger | rediger kilde]

Alligatorer spiser nesten alt de kommer over, men favorittmaten er fisk, skilpadder, fugler, små pattedyr og amfibier.

De fleste alligatorer kan gå over et år uten å spise noe, dersom det foreligger et behov for det i det ville.[1]

De bruker de skarpe tennene sine for å fange bytte, og kjevene deres er så sterke at de kan knekke et skilpaddeskall. [13] En stor og fullvoksen alligator har en bitestyrke på over 2000 pund per kvadrat tomme - noe som er nok til å bite gjennom stål.[14] Tennene deres er relativt "dull", og de bruker for det meste bare tennene for å bite i kjøttet på byttet. Tennene fungerer som en gaffel som holder byttet på plass. Det er mengden bitestyrke som knekker byttets bein, og til slutt gjør de en "death roll" (dødsrulle) for å rive deler av kjøtt ifra resten av kroppen.

Habitat[rediger | rediger kilde]

I dag er alligatorer funnet i et område som strekker seg fra Merchants Millpond State Park i Nord-Carolina til Rio Grande i Texas og i deler av Oklahoma. De største forekomstene av alligatorer finnes i Florida og Louisiana. Det finnes mange oppdrettsanlegg for alligatorer i USA og både kjøttet, skinnet og hodene omsettes i kommersiell handel.


Den amerikanske alligatoren lever i ferskvannsmiljøer, hovedsakelig i sumper og myrer.

Forhold til mennesker[rediger | rediger kilde]

Alligatorer er ikke i utgangspunktet farlig for mennesker, og de ser ikke på mennesker som en normal og naturlig matkilde. Det er veldig sjeldent hensikten er å spise/skade mennesker. Det er hovedsakelig to grunner til at alligatorer opptrer fiendtlig ovenfor mennesker:

  1. Matede alligatorer kan potensielt være truende for mennesker. Dette fører til at de ser på menneske som en matkilde, og de mister sin naturlige frykt for mennesker. De begynner å assosiere mat med mennesker, og hvis et menneske uten mat møter en matet og sulten alligator, kan den angripe (spesielt hvis personen er liten). I Florida er det blant annet ulovlig og straffbart å mate alligatorer og krokodiller. En matet alligator er som oftest en død alligator. Disse må ofte avlives, fordi de er for pågående og mange ser på dem som truende. Å mate ville dyr kan få store konsekvenser for arten, og det er noe man ikke bør gjøre![15]
  2. Svømming i alligatorens habitat, hvor man da ser ut som et lite bytte og mat som den er vant til å spise i området. Alligatorens øyne er over vannet, og for den ser en svømmende person ut som bytte.

Det kan selvfølgelig skje ulykker hvor alligatoren hadde onde hensikter, og det finnes noen individer som skiller seg ut - akkurat slik som også skjer blant mennesker i noen ekstreme og sjeldne tilfeller.

Området i USA hvor den amerikanske alligatoren befinner seg

Forskjellen på alligatorer og krokodiller[rediger | rediger kilde]

Krokodillen er større i størrelse og har en mer V-formet snute, mens alligatorer er mindre og har en bredere U-formet snute. I tillegg til dette kan man se både noen tenner oppe og nede når munnen til krokodillen er fullt lukket, mens på alligatoren ser man kun de øvre tennene. Fargen på reptilene er også forskjellige, hvor krokodillen er oliven-grønn eller brunfarget, mens alligatoren er mørkegrå eller "svart". [16] Krokodiller er på generell basis mer aggressive ovenfor mennesker enn det alligatorer er, men dette kommer helt an på typen krokodille. Den amerikanske krokodillen er et eksempel på en mindre aggressiv art.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Crocodile Specialist Group. 1996. Alligator mississippiensis. The IUCN Red List of Threatened Species 1996: e.T46583A11061981. Alligator mississippiensis. Lest 21. september 2017.
  2. ^ Nat Geo. «American Alligator». Nat Geo. Besøkt 31.01.2021. 
  3. ^ «American Alligator». National Wildlife Federation (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  4. ^ Park, Everglades Holiday. «Fun Facts About Alligators». www.evergladesholidaypark.com (engelsk). Besøkt 30. januar 2021. 
  5. ^ Park, Everglades Holiday. «Alligator Facts | Airboat Tours in Everglades Holiday Park». www.evergladesholidaypark.com (engelsk). Besøkt 30. januar 2021. 
  6. ^ a b c «Answering Alligator FAQ WITH AN ALLIGATOR!!!» (engelsk). Besøkt 21. juni 2021. 
  7. ^ «Functions of the Integumentary System | Biology for Majors II». courses.lumenlearning.com. Besøkt 21. juni 2021. 
  8. ^ «Gator missing leg!». Besøkt 21. juni 2021. 
  9. ^ Everglades Holiday Park. «Alligator Facts | Airboat Tours in Everglades Holiday Park». www.evergladesholidaypark.com (engelsk). Besøkt 30. januar 2021. 
  10. ^ Maja, Sojtaric. «Rudolfs øyne lyser blått til jul | UiT». uit.no (norsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  11. ^ «American Alligator | National Geographic». Animals (engelsk). 10. september 2010. Besøkt 31. januar 2021. 
  12. ^ Park, Everglades Holiday. «Fun Facts About Alligators». www.evergladesholidaypark.com (engelsk). Besøkt 30. januar 2021. 
  13. ^ «American Alligator». National Wildlife Federation (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  14. ^ Readhead, Harry (24. mai 2015). «Alligator takes on truck... and wins». Metro (engelsk). Besøkt 21. juni 2021. 
  15. ^ «Feeding of Alligators and Crocodiles in Florida is illegal. | Creekside Preserve Community - Parrish, FL» (engelsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  16. ^ Aneka Hylton-Donelson (16.10.2018). «Cool Facts About Alligators and Crocodiles | Things You Wanna Know». National Geographic Kids. Besøkt 30.01.2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kranium og underkjeve på en amerikansk alligator