American Gothic

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
American gothic (1930)

American Gothic (engelsk for Amerikansk gotikk eller Amerikansk gotisk) er et maleri fra 1930 av den amerikanske maleren Grant Wood (1892-1942). Bildet viser en bonde som holder en høygaffel opprett, stående ved siden av en kvinne som trolig er hans kone, foran et hus i «Carpenter Gothic»-stil. Bildet er et av de mest kjente, og parodierte, verk i amerikansk kunst fra 1900-tallet.

Wood viser oss de tradisjonelle kjønnsrollene i det amerikanske samfunn, og lar høygaffelen representere fysisk arbeid. Bildet er skapt med referanser til portrettkonvensjonene innen tidens fotografiske estetikk. Den tretannede høygaffelens form gjentas i sømmene på mannens overall, i husets vindu og i mannens ansiktsform.

Bildet skapes[rediger | rediger kilde]

Huset i Eldon, Iowa som avbildes i maleriet
Fotografiet American Gothic (1942) av Gordon Parks var den første parodi av maleriet

Kunstneren ble i 1930 oppmerksom på et lite hvitt hus i småbyen Eldon, Iowa, bygget i «Carpenter Gothic»-stil. Han fikk lyst til å male huset sammen med «den typen mennesker som jeg forestilte meg at ville bo i et slikt hus». Han brukte sin søster Nan som modell for kvinnen, kledd i et tradisjonelt amerikansk forkle. Som modell for mannen brukte han sin tannlege, Byron McKeeby. Hvert av elementene ble malt for seg, modellene poserte ikke sammen, og sto aldri foran huset.

Bildet ble sendt inn til en konkurranse ved Art Institute of Chicago. Juryen anså først bildet som et komisk innfall, men en av museets styremedlemmer overtalte juryen til å revurdere sin beslutning, og tildele bildet en tredjepris på $300. Han påvirket også instituttet til å kjøpe bildet, og bildet er fortsatt i dets eie.

Samtidens reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Bildet ble raskt gjengitt i avisene, først i Chicago Evening Post og deretter i New York, Boston, Kansas City, og Indianapolis. Når bildet etter hvert ble presentert i lokalavisen Cedar Rapids Gazette ble Wood møtt av en strøm av motreaksjoner. Innbyggerne i Iowa ble opprørt over å bli fremstilt som «bleke, bistre, kristenfundamentalister». En kvinne skal ha truet med å bite av Wood øret. Wood svarte at han ikke hadde ment å karikere Iowa-innbyggere, men å skildre det typisk amerikanske.

Hans søster Nan, som følte seg forurettet over å bli avbildet som en dobbelt så gammel kvinne, forsøkte å spre den oppfatningen at bildet ikke viser et ektepar, men en far og en datter. Wood avsto fra å kommentere dette.

Kunstkritikernes reaksjoner var positive. Gertrude Stein og Christopher Morley antok begge at bildet var ment som en satire over det landlige amerikanske småbylivet. Bildet ble også tolket inn en trend av stadig mer kritiske skildringer av amerikansk landsbygd, sammen med romaner som Sherwood Andersons Winesburg, Ohio (1919), Sinclair Lewis' Main Street (1920) og Carl Van Vechtens The Tattooed Countess.

Etterhvert som 1930-årene bød på dårligere tider, kjent som Great Depression, ble oppfatningene av bildet forandret. Bildet ble nå tolket som en positiv skildring av en utholdende amerikansk pioner-ånd. Wood støttet selv opp under en slik oppfatning av bildet da han tok avstand fra sin tidligere bohemperiode, og knyttet seg til folkelige malere i midtvesten, som John Steuart Curry og Thomas Hart Benton. Det var i denne perioden at Wood sa at «Alle de gode ideene jeg har hatt, har kommet til meg mens jeg melket kyr». Det var denne nedgangstidstolkningen av bildet som avstedkom den første parodien: Gordon Parks' fotografi fra 1942 som viser renholderen Ella Watson, Washington D.C.

Parodier[rediger | rediger kilde]

På samme måte som Mona Lisa og Munchs Skrik er bildet et kulturelt ikon som brukes, gjenbrukes, siteres og parodieres i en lang rekke sammenhenger. Motivet brukes regelmessig for å avbilde amerikanske presidentpar og presidentkandidater[1]; det brukes til reklame for varer og saker[2], siteres i populærkulturen[3] og brukes i filmer, som f.eks. splatterfilmen American gothic fra 1988 med Rod Steiger.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]