Amenhotep I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amenhotep I
Amenhotep I, tegning fra en stele
Født16. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Det nye rike i Egypt
Dødca. 1504 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseStatsmann Rediger på Wikidata
Embete
  • Farao (1526 f.Kr.date QS:P,-1526-00-00T00:00:00Z/9 – 1504 f.Kr.date QS:P,-1504-00-00T00:00:00Z/9)
  • 18th dynasty pharaoh
  • Farao i Nye rike
  • farao Rediger på Wikidata
EktefelleAhmose-Meritamun
FarAhmose
MorAhmose-Nefertari
Søsken
6 oppføringer
Mutnofret
Ahmose-Meritamun
Ahmose-Sitamun
Sitamun
Ahmose
Ahhotep II
NasjonalitetOldtidens Egypt
Det nye rike i Egypt
GravlagtDra' Abu el-Naga
Amenhotep I på Commons

Amenhotep I (gammelegyptisk: jmn-ḥtp eller yamānuḥātap i betydningen «Amon er tilfreds»; gresk: Ἀμένωφις, Amenofis;[1][2] i tillegg Zeserkere, translitterasjon: Ḏśr-k-R) var den andre farao i oldtidens Egypt fra 18. dynasti. Hans regjeringstid er generelt datert fra 1526 til 1506 f.Kr.

Han var sønn av Ahmose I og Ahmose-Nefertari, men hadde minst to eldre brødre: Ahmose-ankh og Ahmose Sapair, og var således ikke forventet å arve tronen. Imidlertid en gang i de åtte årene mellom Ahmoses 17. regjeringsår og hans død, døde også det utpekte etterfølgeren, og Amenhotep ble kronprins.[2] Etter at han overtok tronen ved sin fars død styrte han i rundt 21 år.[3] Selv om hans tid som farao er dårlig dokumentert er det mulig å lime sammen en grunnleggende historie fra tilgjengelig bevis og kunnskap. Han arvet det egyptiske riket etter sin fars erobringer og gjenforening av Øvre og Nedre Egypt og beholdt overherredømme over Nubia i sør og over Nildeltaet, men forsøkte antagelig ikke å opprettholde egyptisk makt i Levanten. Han fortsatte innenrikspolitikken til sin far med å gjenoppbygge templer i Øvre Egypt og revolusjonerte gravbyggene ved å adskille sin grav fra sitt gravtempel. Det etablerte en trend i kongelige gravmonumenter som kom til å vare ut hele perioden med det nye rike. Etter sin død ble guddommeliggjort som skytsgud for Deir-el-Medineh.[1][4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Amenhotep I var sønn av Ahmose I og farens dronning og søster Ahmose-Nefertari. Hans eldre brødre, kronprins Ahmose Sapair og Ahmose-ankh, døde før ham og således klargjorde veien til at han etterfulgte sin far som farao.[5] Amenhotep kom antagelig til makten mens han fortsatt var ung, og mor Ahmose-Nefertari synes å ha vært regent for ham i det minste en kort tid.[6] Beviset for denne regjeringstiden er at både han selv og hans mor er kreditert med å ha grunnlagt en bosetning med arbeidere ved Deir-el-Medineh, det store gravstedet i Teben.[6] Amenhotep fulgte tradisjonen ved å gifte seg med sin søster Ahmose-Meritamon, antagelig som førstehustru.[7] En annen hustru, Sitkamose, er bevitnet på en stele fra 19. dynasti.[8]

Ut over dette er forholdet mellom Amenhotep og andre mulige familiemedlemmer uklart. Ahhotep II er vanligvis kalt hans hustru og søster,[7] men en alternativ teori er at hun var hans bestemor.[8] Om det førstnevnte er riktig, er antatt at han hadde en sønn med Ahhotep II ved navn Amenemhat som døde da han var svært ung. Det er konsensus blant egyptologer, men det er argumenter mot dette forholdet. Da Amenhotep ikke hadde noen sønner som overlevde ham ble han etterfulgt av Thutmose I som han giftet til sin «søster» Aahmes.[7] Ettersom Aahmes aldri ble gitt tittelen «Kongens datter» i noen inskripsjoner er det forskere som tviler på at hun faktisk var en søster av Amenhotep.[8]

Datoer og lengde på regjering[rediger | rediger kilde]

Osiris-statue av Amenhotep I, nå i British Museum.

I Amenhoteps 9. regjeringsår ble det observert en heliakisk oppgang Sirius på den niende dagen av den tredje måneden denne sommeren.[9] Moderne astronomer har kalkulert at, om observasjonen ble gjort fra Memfis eller Heliopolis, kunne en slik observasjon bare ha blitt gjort på denne dagen i 1537 f.Kr. Ble derimot denne observasjonen gjort i Teben kan det kun ha skjedd i 1517 f.Kr.[10] Det siste valget er vanligvis akseptert som det mest sannsynlige ettersom Teben var hovedstad i Egypt under første del av 18. dynasti. Således er det antatt at Amenhotep I kom på tronen i 1526 f.Kr.[9]

Den innfødte egyptiske historikeren Manetho hevder at Amenhotep styrte Egypt i tjue år og sju måneder, avhengig av kilden.[11] Mens Amenhoteps høyeste dokumenterte regjeringsår er kun hans år 10, men Manethos utsagn er bekreftet av et avsnitt i gravautobiografien til en magiker ved navn Amenemhet. Denne hevder uttrykkelig at han tjenestegjorde under Amenhotep i 21 år.[12] Således er Amenhotep i høye kronologi gitt et styre fra rundt 1546 f.Kr. til 1526 f.Kr., og lav kronologi strekker seg fra rundt 1526 f.Kr. til 1506 f.Kr., eller fra 1525 f.Kr. til 1504 f.Kr.[13] men enkelte forskere tilskriver datoer som er ulike fra disse datoene.

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Relieff av Amenhotep I fra Karnak.
En av de få bevarte statuer av Amenhotep I som er samtidig med hans regjeringstid, nå ved Museum of Fine Arts, Boston.

Blant Amenhoteps kongelige navn «Oksen som erobrer land» og «Han som inspirerer stor skrekk» er vanligvis tolket til å bety at Amenhotep hadde til hensikt, som sin far, å dominere de omliggende nasjoner.[9] To gravtekster indikerer at han førte militære kampanjer i Nubia. I henhold til gravteksten til en soldat, Ahmose, sønn av Ebana, forsøkte Amenhotep senere å ekspandere Egypts grense sørover og inn i Nubia. Han ledet en invasjonsstyrke som beseiret den nubiske hæren.[14] Gravbiografien til Ahmose Pen-Nekhebet forteller at han også kjempet sør i Kusj, .[15] skjønt det er mulig at det refererer til den samme invasjonen som Ahmose, sønn av Ebana refererte til.[9] Amenhotep bygget et tempel på øya Saï i det som er dagens Sudan. Det viser at han hadde etablert egyptisk bosetning bortimot så langt sør som tredje katarakt.[6]

En enkel referanse på graven til Ahmose Pen-Nekhebet indikerer ytterligere en militær kampanje i Iamu i landet Kehek.[16] Lokaliseringen av dette stedet er ikke kjent, men det er mulig det var i Libya, vest for Egypt, og at det var en libysk stamme som dro fordel av Ahmoses død til å invadere Nildeltaet,[17] skjønt enkelte forskere betviler dette. Også Nubia er en mulighet ettersom Amenhotep drev krig der. Det kan også være en referanse til den vestlige ørkenen og oasene der ettersom dette området igjen hadde kommet inn under egyptisk kontroll.[16]

Egypt hadde den vestlige ørkenen og oasene under andre mellomepoke i Egypt og under opprøret mot Hyksosriket i nord. Farao Kamose (den siste konge i det 17. dynasti) fant det nødvendig å opprette en garnison der.[18] Det er uklart om området helt og holdent erobret og kontrollert, men på en stele ble embetstittelen «Fyrsteguvernøren av oasene» benyttet,[19] noe som kan bety at Amenhoteps styre utgjorde terminus post quem for tilbakevending til egyptisk styre.[18]

Det er ingen nedtegnelser eller andre indikasjoner på en militær kampanje østover og inn i Asia til Kanaan, Palestina og Syria under Amenhoteps styre. Imidlertid i henhold til Tombos-stelen til hans etterfølger, da Thutmose I ledet en hær inn i Aisa og hele veien til elven Eufrat fant han ingen som ville kjempe imot ham.[20] Forutsatt at Thutmose ikke hadde en tidligere kampanje før denne, kan det bety at en foregående farao hadde pasifisert regionen Syria før ham.[21] Men det trenger ikke nødvendig å bety at det var Amenhotep da hans far Ahmose beviselig hadde gjort det. To referanser til Levanten muligens skrevet under hans styre kan være en samtidig vitnemål for at en slik kampanje kan ha eksistert. En av kandidatene for Amenhoteps grav inneholder en referanse til Qedmi, et sted i Kanaan eller Transjordan, og Amenemhets grav inneholder en fiendtlig henvisning til Mitanni, et rike i nordlige Syria og sørvestlige Anatolia.[22] Nedtegnelser fra Amenhoteps styre er ganske enkelt for knappe, vage og mangelfulle for å trekke en fullstendig konklusjon om krigføring i Asia. Å dømme etter tilgjengelige spor tyder det på at han ikke gjorde det. ;[1]

Kulturell og intellektuell utvikling[rediger | rediger kilde]

Amenhotep I med sin mor, tegning fra en stele.

Det har blitt funnet et stort antall statuer av Amenhotep, men de er hovedsakelig fra Ramsesepoken og knyttet til fortsettelsen av hans gravkult.[8] Det gjør studiet av kunsten under hans regjeringstid vanskelig.[19] Basert på de få autentiske statuene synes det som om Amenhotep fortsatte praksisen med å kopiere stilene og tradisjonene fra mellomriket.[23] Kunst tidlig i det 18.dynasti var særlig lik den tidlig i mellomriket[24] og statuene som ble framstilt under Amenhotep er åpenbare kopier av de til Mentuhotep II og Senusret I.[25] De to typene er så like at moderne egyptologer har problemer med å skille dem fra hverandre.[23]

Det var antagelig Amenhotep som opprettet landsbyen med kunstnere og håndverkere ved Deir-el-Medineh, og folkene her var ansvarlig for det meste av kunsten som fylte gravene ved det store gravstedet i Teben for de påfølgende generasjoner herskere og adelige under det nye riket.[8] Det tidligste navnet funnet der er det til Thutmose I, men åpenbart var Amenhotep viktig for byens arbeidsstyrke da han og hans mor var dens skytsguder.[26]

Det var også en litterær utvikling under Amenhotep. Boken Amduat («Det som er i etterlivet») er en betydningsfull gravtekst ble benyttet under det nye riket. Det er antatt at den nådde sin fulle form under Amenhoteps regjeringstid ettersom den først gang opptrer i dekorasjonen til graven av hans etterfølger Thutmose I.[27] Ebers-papyrusen, som er hovedkilden for informasjon om oldtidens egyptiske medisin, synes også kunne dateres til denne tiden (omtalen av Sirius som støtter kronologien av første delen av det nye rike er funnet på baksiden av dette dokumentet).[27]

Det synes som at under Amenhoteps tid som farao ble den første vannklokken oppfunnet.[28] Faraos hoffastronom Amenemheb tok æren for å ha oppfunnet dette instrumentet i en inskripsjon på hans grav, skjønt den aller eldste egyptiske vannklokke er blitt påvist til tiden under farao Amenhotep III.[29] For Egypt var dette viktig da tiden ikke var en bestemt mengde, men målt som 1/12 av natten. I sommermånedene var derimot nettene kortere, og vannklokkene ble justert for tilsvarende å måle kortere tid.[29]

Byggeprosjekter[rediger | rediger kilde]

Amenhoteps rekonstruerte kapell i alabast ved Karnak.

Amenhotep begynte eller fortsatte en rekke byggeprosjekter av templer i Øvre Egypt, men de fleste av disse strukturene ble senere revet eller slettet av hans etterfølgere. Fra skriftlige kilder er det kjent at han beordret arkitekten Ineni til å ekspandere tempelet ved Karnak.[30] Inenis gravbiografi indikerer at hans skapte port på rundt 9 meter av kalkstein på sørsiden av Karnak.[31] Han bygget en hellig barkkapell for Amon av albast og en kopi av Det hvite kapell til Senusret III. Skulpturelle materiale fra disse byggene har siden blitt gjenfunnet som fyll til Amenhotep IIIs tredje pylon (monumentalt inngangsparti) ved Karnak.[19] Amenhotep reiste også bygg ved Karnak for hans sed-festival, en festival hvor faraos styrke og kraft ble fornyet etter å ha styrt etter 30 år, men det synes som om han døde før disse ble tatt i bruk.[32] Et tempel ble konstruert ved Saï i Nubia,[6] og han bygget tempelstrukturer i Øvre Egypt ved Elefantine, Kom Ombo, Abydos, og tempel for gudinne Nekhebet. Så langt som det er kjent bygde Amenhotep ingenting av betydning i Nedre Egypt, i motsetning til hans far.[27]

Gravkompleks[rediger | rediger kilde]

Amenhotep I var den første farao som skilte ut sitt gravtempel fra sin grav, antagelig i et forsøk på å forhindre at graven ble utsatt for gravrøvere. Dette tempelet ble plassert ved nordenden av Dayr al-Bahri,[33] og dette området synes å hatt en form for betydning for Amenhotep da graven (Tebengrav 358) til hans dronning Ahmose-Meritamon ble funnet rett ved.[34] Hans gravtempel ble i stor grad revet for å gi plass for en lavere terrasse til gravtempelet til Hatshepsut som ble bygget rundt 50 år senere.[35] Kun noen få mursteiner med inskripsjon av Amenhoteps navn gjenstår.[33] De kongelige statuene på innsiden av tempelet ble flyttet til det nærliggende gravtempelet til Mentuhotep II.[34]

Den opprinnelige lokaliseringen av Amenhoteps grav har ikke blitt sikkert identifisert. En rapport om sikkerheten for kongegravene i Tebens nekropolis ble bestilt i løpet av det urolige styret til farao Ramses IX slo fast at det var da intakt, men dets lokalisering var ikke spesifisert.[6] Det har vært foreslått to stedet for hvor Amenhoteps kan ligge, en høyt opp i Kongenes dal, grav KV39, og den andre ved Dra Abu el-Naga i grav ANB.[9] Utgravninger av grav KV39 antyder at den ble brukt eller gjenbrukt for å restaurere grav TT320, også kalt for det kongelige forråd ved Dayr al-Bahri, noe som inkluderer faraos godt bevarte mumie, før den ble endelig gravlagt.[36] Imidlertid er grav ANB betraktet som mest sannsynlig,[6][27] ettersom den inneholder objekter med hans navn og navnene på en del av hans familiemedlemmer.[37]

Grav, etterfølgelse og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Grav[rediger | rediger kilde]

Mumien til Amenhotep I

En gang mellom 20. og 21. dynasti ble Amenhoteps opprinnelig grav enten plyndret eller bedømt som usikker og tømt. Hans legeme ble flyttet til et tryggere sted, antagelig mer enn en gang. Den ble funnet i det kongelig forråd ved Dayr al-Bahri, skjult med mumier fra tallrike faraoer fra det nye rike, foruten adelige fra 21. dynasti, beliggende rett over gravtempelet til Hatshepsut.[6] Mumien er nå i Det egyptiske museum i Kairo. Hans mumie hadde tilsynelatende ikke blitt plyndret ved 21. dynasti, og prestene som flyttet mumien var omsorgsfulle på å beholde hans gravmaske i kartonasje intakt. På grunn av denne utsøkte ansiktsmasken er Amenhotep den eneste kongelige mumie som ikke har blitt pakket ut og undersøkt av moderne egyptologer.[6]

Etterfølgelse[rediger | rediger kilde]

En del kilder indikerer at Amenhotep I ikke hadde barn, men det er antatt at han fikk et barn, en sønn som døde som spedbarn.[38] Amenhotep ble etterfulgt av Thutmose I, åpenbart en militær offiser. Det er uklart om de var i direkte slekt med hverandre, men det har vært spekulert om Thutmose var en sønn av Amenhoteps eldre bror Ahmose Sipairi.[39] Det er mulig at Amenhotep utnevnte Thutmose som medregent før han døde da Thutmoses navn opptrer ved siden av Amenhoteps på en guddommelig bark (båt) som ble funnet av arkeologer som fyll i den tredje pylon ved Karnak.[19] Imidlertid betrakter de fleste forskere dette kun som bevis for at Thutmose assosierte seg selv med sin kongelige forgjenger.[8] En tekst har blitt tolket til å bety at Amenhotep utnevnte sin barnesønn som medregnet før han døde,[40] men generelt er dette tolket som for skrøpelig som bevis til at det kan konkluderes.

Ettermæle: gravkult[rediger | rediger kilde]

Statuett av Amenhotep I - Musée du Louvre

Amenhotep ble opphøyd til gud etter sin død og gjort til skytsgud for landsbyen som han åpnet ved Deir-el-Medineh.[8] Hans mor, som levde et år lengre enn hva han gjorde, ble også opphøyd til guddom ved sin død og ble en del av hans kult.[5] Som nevnt tidligere, mesteparten av Amenhoteps statuer kommer i form av gravidoler (eller kultbilde) fra denne kulten i senere perioder. Etter å ha blitt dyrket som gud hadde han tre guddommelige manifestasjoner: «Amenhotep av byen», «Amenhotep, elsket av Amon», og «Amenhotep av forplassen», og var kjent som en gud som frambrakte orakler.[8] En del av de spørsmål som ble stilt til ham har blitt bevart på ostrakon (skrift på potteskår) fra Deir-el-Medineh, og synes å ha vært stilt på et slikt vis at det var nok at hans idolstatue nikket (eller påført et bekreftende nikk) som svar.[41]

Det var også en rekke festivaler som var dedikert Amenhotep og som ble holdt gjennom hele året.[8] I løpet av den første måneden ble en festival feiret i æren av Amenhoteps tilstedeværelsen for gravarbeiderne, noe som antagelig innebar at hans idel ble fraktet til Deir-el-Medineh.[42] En annen fest ble holdt den trettiende den fjerde måneden, og deretter ytterligere to som feiret den sjuende måneden.[42] Den andre, som ble feiret i fire dager helt i slutten av måneden, var «den store festival for farao Amenhotep, byens herre». Senere i egyptisk historie fikk den sjuende måneden navn etter denne festivalen, Phamenoth.[42] En annen festival ble holdt den 27. i den niende måneden, og den siste kjente festivalen ble feiret i flere dager mellom minst den ellevte og trettende dagen i den ellevte måneden, noe som antagelig minnes datoen for Amenhoteps tiltredelse på tronen.[42]

Tallrike dokumenter har belyst Amenhoteps gravkult ytterligere ved informasjon om dens ritualer.[43] Tre papyrus fra tiden til Ramses II nedtegnet liturgien som ble benyttet av prestene, og relieffer ved Karnak og Medinet Habu har illustrert utvalgte ritualer og besvergelser.[43] Det meste av ritalene handler om å forberede og utføre daglige ofringer av libation (drikkeoffer) for hans statueidoler eller en prest som representerte ham, inkludert en resitasjon av frasen ḥtp-dỉ-nsw, og rense og forsegle helligdommen ved slutten av dagen.[44] De øvrige ritualene handlet om å utføre de ulike festivalene i løpet av året.[45] I disse tilfellene ble Amenhoteps idol eller en prest som representerte ham faktisk viet til dyrkelsen av Amon framfor å bli dyrket selv, noe som var en uvanlig kultpraksis i oldtidens Egypt.[46]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum, s. 144
  2. ^ a b Dodson, Aidan and Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, s. 126
  3. ^ Manetho - oversatt av W.G. Waddell, Loeb Classical Library, 1940, s. 109
  4. ^ «The temple of Amenhotep I» Arkivert 16. august 2018 hos Wayback Machine., Deir el Medina
  5. ^ a b Grimal (1988), s. 201.
  6. ^ a b c d e f g h Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995), s. 28.
  7. ^ a b c Grimal (1988), s. 190.
  8. ^ a b c d e f g h i Bleiberg (2001), s. 71.
  9. ^ a b c d e Grimal (1988), s. 202.
  10. ^ Helk, Otto, Drenkhahn, s. 969.
  11. ^ Fingerson, Manetho's King List, Phouka
  12. ^ Redford (1966), s. 114.
  13. ^ Beckerath (1920), s. 189.
  14. ^ Breasted (1906), s. 17-18.
  15. ^ Breasted (1906), s. 18.
  16. ^ a b James (1965), s. 310.
  17. ^ Steindorff, 1942), s. 33.
  18. ^ a b James (1965), s. 311.
  19. ^ a b c d Grimal (1988), s. 203.
  20. ^ Breasted (1906), s. 30.
  21. ^ Breasted (1906), s. 28.
  22. ^ James (1965), s. 309.
  23. ^ a b Freed (2001), s. 133.
  24. ^ Aldred (1980), s. 146.
  25. ^ Ashton, Spanel (2001), s. 58.
  26. ^ Bryan (2000), s. 224.
  27. ^ a b c d Grimal (1988), s. 206.
  28. ^ Helk (1975), 111-112.
  29. ^ a b West (1973), s. 63
  30. ^ Breasted (1906), s. 19.
  31. ^ Breasted (1906), s. 20.
  32. ^ Dunn, J.: «Amenhotep I», Touregypt
  33. ^ a b Bryan (2000), s. 226.
  34. ^ a b Dodson (1989/90), s. 42.
  35. ^ Dodson (1989/90), s. 43.
  36. ^ Andrews, Mark: «KV 39, The Tomb of Amenhotep I?», InterCity Oz, Inc. Arkivert fra originalen den 8. juni 2007.
  37. ^ Shaw (2003), s. 136.
  38. ^ Dodson (1989/90), s. 127.
  39. ^ Dodson (1989/90), s. 129.
  40. ^ Wente (1975), s. 271
  41. ^ Kruchten (2001), s. 610.
  42. ^ a b c d Redford (1966), s. 115.
  43. ^ a b Nelson (1949), s. 204.
  44. ^ Nelson (1949), s. 230.
  45. ^ Nelson (1949), s. 232.
  46. ^ Nelson (1949), s. 344.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aldred, Cyril (1980): Egyptian Art. Thames and Hudson Ltd., London.
  • Ashton, Sally; Spanel, Donald (2001): «Portraiture», Redford, Donald, red.: The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt, bind 3, Oxford University Press, s. 55–59.
  • Beckerath, Jürgen von (1997): Chronologie des Pharaonischen Ägypten. Verlag Philipp von Zabern.
  • Bleiberg, Edward (2001): «Amenhotep I», Redford, Donald, red.: The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt, bind1, Oxford University Press, s. 71.
  • Borchardt, Ludwig (1920): Altägyptische Zeitmessung (Die Geschichte der Zeitmessung und der Uhren) I. Berlin and Leipzig.
  • Breasted, James Henry (1906): Ancient Records of Egypt, bind II, University of Chicago Press, Chicago,. ISBN 90-04-12989-8. Ny utgave 2001, s. 17.
  • Bryan, Betsy M. (2000): «The 18th Dynasty Before the Amarna Period», Shaw, Ian, red.: The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press, s. 218–271.
  • Clayton, Peter (2006): Chronicle of the Pharaohs. Thames and Hudson Ltd.
  • Dodson, Aidan (1989/90): «Amenhotep I and Deir el-Bahri», Journal of the Ancient Chronology Forum, 3,
  • Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, London: Thames & Hudson.
  • Freed, Rita E. (2001): «Art», Redford, Donald, red.: The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt, bind 1, Oxford University Press, s. 127–136.
  • Grimal, Nicolas (1988): A History of Ancient Egypt. Librairie Arthéme Fayard, ISBN 90-04-12989-8.
  • Helk, Wolfgang (1975): Historisch-biographische Texte der 2. Zwischenzeit und neue Texte der 18. Dynastie. Wiesbaden.
  • Helk, Wolfgang; Otto, Eberhard; Drenkhahn, Rosmarie: Lexikon der Ägyptologie I. Wiesbaden.
  • James, T.G.H. (1965): «Egypt: From the Expulsion of the Hyksos to Amenophis I», Edwards, I.E.S. et al., red: The Cambridge Ancient History, bind 2, del 1, Cambridge University Press.
  • Kruchten, Jean Marie (2001): «Oracles», Redford, Donald, red.: The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt, bind 2, Oxford University Press, s. 609–612.
  • Lilyquist, Christine (1980): Egyptian Art, Notable Acquisitions, The Metropolitan Museum of Art.
  • Nelson, Harold H. (Juli 1949): «Certain Reliefs at Karnak and Medinet Habu and the Ritual of Amenophis I», Journal of Near Eastern Studies, 8 (3).
  • Nelson, Harold H. (Oktober 1949): «Certain Reliefs at Karnak and Medinet Habu and the Ritual of Amenophis I-(Concluded)», Journal of Near Eastern Studies, 8 (4)
  • Redford, Donald (1966): «The Chronology of the Eighteenth Dynasty», Journal of Near Eastern Studies, 25.
  • Shaw, Ian (2003): Exploring Ancient Egypt. Oxford University Press.
  • Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt. The British Museum Press.
  • Steindorff, George; Seele, Keith (1942): When Egypt Ruled the East. University of Chicago.
  • Wente, Edward F. (1975): Thutmose III's Accession and the Beginning of the New Kingdom. Journal of Near Eastern Studies, University of Chicago Press.
  • West, Stephanie (Mai 1973): «Cultural Interchange over a Water-Clock», The Classical Quarterly, New Series, 23 (1).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amenhotep_I&oldid=22741193»