Ambrosius Bokbinder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ambrosius Bokbinder
Født15. århundreRediger på Wikidata
Død1536Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende, ordfører Rediger på Wikidata
FarHans Meissenheim Bogbinder
SøskenHans Bogbinder
NasjonalitetDanmark
Reformasjon og motreformasjon. Protestantiske land i blått (med seire og tap i forbindelse med motreformasjonen). Katolske områder i olivengrønt.
Stikk som viser Vor Frue Kirke, 1520. Fra Illustreret Familiejournal, 1914

Ambrosius Bokbinder (død 1536) var borgermester i København og en av de aktive medspillerne under reformasjonen i Danmark-Norge.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av kjøpmann og rådmann Hans Meissenheim Bokbinder, som eide et hus i Højbrostræde. Han hadde vært lekekamerat med prins Christian (senere den II), da denne oppholdt seg i farens hus, og var en stor tilhenger av ham. I 1526 hadde han sammenkomster med Christian IIs tilhengere i Nederlandene og brakte med seg tilbake til Danmark skrifter som skulle virke i luthersk-demokratisk ånd. Han var dog samtidig både fanatisk og ytterliggående.

Borgermester[rediger | rediger kilde]

I 1529 ble han borgermester i København, til tross for kong Frederik Is viten om hans glødende interesser. Samme år begynte Hans Tausen sin virksomhet i byen. Under de stridigheter som oppsto med den katolske kirke sto Ambrosius Bokbinder i spissen for en borgerskare som 3. juledag 1530 trengte inn i Vor Frue kirke mitt under messen, og vandaliserte kirkerommet ved å ødelegge billeder og annet inventar som bød reformasjonen imot, samt utskjelle de katolske prestene. Kirken ble lukket for begge parter, og da Christian II gjorde landgang i Norge, og situasjonen var blitt faretruende for rikenes sikkerhet, ble Ambrosius og hans tilhengere fjernet fra rådet.

Tronkandidater[rediger | rediger kilde]

Etter kong Frederik Is død, fikk den katolske fløyen kongevalget utsatt i håp om at deres egen kandidat Hans den eldre ville innta tronen. Ambrosius innlot seg dermed på hemmelige forhandlinger med den lybske borgermester Jørgen Wullenwever og Malmös Jørgen Kock om å påvirke den lutherske hertug Christian, mot riksådets vilje, til å innta tronen. Da dette ikke lyktes kjempet han i stedet for den tilfangetatte Christian II, ved å true med at Malmø og København skulle inntre i Hanseforbundet.

Christoffer av Oldenborg ankom i 1534 med den lybske flåte, og Ambrosius vendte seg mot ham. Han ble deretter igjen borgermester i København, og inntok under Grevens feide en betydelig stilling. Han ledet Københavns forsvar da Christian III beleiret byen. Etter overgivelsen den 28. juli i 1536 gjorde han to ganger knefall for Christian III for å oppnå tilgivelse. Det fikk han, på den betingelse at han kun fikk lov til å bosette seg hvor kongen anviste ham bolig.

Litt senere ble Ambrosius stevnet av den gamle rådmann Jens Kammersvends enke, fordi han hadde latt hennes mann henrette under påstand om å være i ledtog med fienden. Han våget ikke å vente på saken, og dagen etter stevningen ble han funnet død i sitt hus, trolig etter å ha inntatt gift.

Ambrosius Bokbinder var gift. Han svigerfar omtales innimellom som av hovedmennene under urolighetene, men han blir ikke navngitt. En av hans døtre ble gift med en rådmann med navn Frants Ibsen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]