Ambroise-Auguste Liébeault
| Ambroise-Auguste Liébeault | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. sep. 1823[1][2][3] Favières | ||
| Død | 18. feb. 1904[1][3] (80 år) Nancy (Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, psykiater, hypnotisør | ||
| Utdannet ved | Universität Straßburg (–1850) (studieretning: medisin) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Ambroise-Auguste Liébeault (født 16. september 1823 i Favières i departementet Meurthe-et-Moselle i Frankrike, død 18. februar 1904 i Nancy) var den franske lege som anses som grunnleggeren av den såkalte Nancyskolen, eller suggesjonsskolen (får å skjelne den fra Charcots og den Salpêtrièresentrerte Parisskolen, eller hysteriskolen).
Han var også banebryter for hypnoterapien. Nancyskolen forstod hypnose som et normalt fenomen indusert ved suggesjon, i motsetning til tidligere skoleretninger som anså hypnotiske transer som manifestasjoner av magnetisme, hysteri eller psyko-fysiologiske fenomener.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ambroise-Auguste Liébeault kom fra en jordbrukerfamilie. Han var yngstemann i familien og begynte på gutteseminar i 1838. Det var først i 1844 at han begynte på medisinsk utdannelse. Der var han student under Charles Schützenberger. Han tok sin medisinske fageksamen ved universitetet i Strasbourg i 1850 som 26-årig.
Medisinsk virke og forskning[rediger | rediger kilde]
Han etablerte en praksis i landsbyen Pont-Saint-Vincent, nær Nancy. Ettervert vokste det opp rundt ham det som ble kjent som Nancyskolen, i samarbeid med dr. Hippolyte Bernheim, professor ved den medisinske læreanstalt i Nancy.
Liébeault var indirekte influert av tankegods fra Abbé Faria (1746-1819) og Alexandre Jacques François Bertrand (1795-1831). Han vat særlig sterkt influert av den skotske kirurg James Braid (1795-1860); han var blitt kjent med Braid og hans arbeide gjennom en felles venn som var Braids fremste franske disippel, Étienne Eugène Azam (1822-1899) fra Bordeaux.[4]
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
Hans første bok, «Le sommeil et les états analogues, considérés surtout du point de vue de l'action du moral sur le physique» (Søvn og dens analoge tilstander betraktet fra perspektivet hvordan sinnets bevegelse påvirker kroppen) ble publisert i 1866. Den ble gjenutgitt i nesten lik form i 1889 som «Le sommeil provoqué et les états analogues» (Indusert søvn og analoge tilstander).[5]
Ringvirkninger[rediger | rediger kilde]
Sigmund Freud og Émile Coué kom til Nancyskolen og ble influert av Liébeault. Coué studerte nokså intenst med Liébeault (og Bernheim) i Nancy i pengre tid, men Freud var bare en besøkende som observerte Bernheim under arbeidet.[6]
Otto Georg Wetterstrand (1845-1907) var også sterke påvirket av Liébeault.[7]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anonyn forfatter: «Hypnotism — Important Medical Discovery», The New York Herald, (Thursday, 5 January 1860), p. 5, col B.
- Baudouin, C. & Lestchinsky, A. (trans. Paul, E. & Paul, C.): The Inner Discipline, George Allen & Unwin, (London), 1924.
- Bjerre, P.: «Wetterstrand and the Nancy School», pp. 43–82 in Bjerre, P. (Barrow, E.N. trans.), The History and Practice of Psychoanalysis, Richard G. Badger, (Toronto), 1920.
- Carrer, L.: Ambroise-Auguste Liébeault: The Hypnological Legacy of a Secular Saint, Virtualbookwork.com, (College Station), 2002.
- Alexandre Klein: « Et Nancy devint la capitale de l'hypnose» https://web.archive.org/web/20110819154617/http://www.estrepublicain.fr/fr/philosophie/info/5262459-Et-Nancy-devint-capitale-de-l-hypnose
- Alexandre Klein: « Nouveau regard sur l’Ecole hypnologique de Nancy à partir d’archives inédites », Le Pays Lorrain, 2010/4, p. 337-348.
- Alexandre Klein: « “Lire le corps pour percer l’âme” : outils et appareils à l’aube de la psychologie scientifique à Nancy », Guignard, L., Raggi, P., Thévenin, E., (dir.), 2011, Corps et machines à l’âge industriel, Rennes, PUR, p. 41-54.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, oppført som Ambroise Auguste Liebault, BIU Santé person ID 9949[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Ambroise Auguste Liebault, GeneaStar person-ID liebaultamb[Hentet fra Wikidata]
- ^ According to a lengthy report (dated 16 December 1859), "Hypnotism — Important Medical Discovery" from the Paris correspondent of the New York Herald, in the Thursday, 5 January, 1860 edition of the Herald (p.5), Azam was also responsible for introducing Braid's techniques to Paul Broca (1824–1880). Broca subsequently performed a number of operations using Braid's hypnotic techniques (i.e., rather than using Mesmerism like Esdaile) for anaesthesia, and the eminent French surgeon, Velpeau was so impressed that he read a paper on Broca's experiments to the French Academy of Sciences on Broca's behalf.
- ^ An extensively annotated English translation of the 1889 version of the text appears at Carrer, (2002), pp.24-275.
- ^ According to Baudouin and Lestchinsky (1924, p.153) — Baudouin was also a significant "Nancy School" figure — Freud, “who was to be the leader of the new school [of psychoanalysis], had worked at the Salpêtrière under Charcot [and] had witnessed some of Bernheim’s experiments at Nancy” (p.153, emphasis added).
- ^ Bjerre, 1920, pp.43-82. Wetterstrand was the author of the text Der Hypnotismus und seine Anwendung in der praktischen Medicin first published in 1891. A translation of this work is: Wetterstrand, O.G. (Petersen, H.G. trans.), Hypnotism and its Application to Practical Medicine. Authorized Translation (from the German Edition); Together with Medical Letters on Hypno-Suggestion, etc. by Henrik G. Petersen, G. P. Putnam’s Sons, (New York), 1897.