Amateur Hockey Association of Canada
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Forløpere |
|
AHAC (1886–1898) MHA (1892–1909) WPHL (1896–1910) CAHL (1898–1905) FAHL (1904–1909) IPHL (1904–1907) ECAHA (1906–1909) TPHL (1906–1911) OPHL (1908–1911) CHA (1909–1910) NHA (1909–1917) PCHA (1912–1924) NHL (1917–dagens) WCHL (1921–1926) |
Amateur Hockey Association of Canada (AHAC) var en canadisk ishockeyliga for amatørlag som eksisterte i årene 1886–1898. Den var den andre ligaen i Canada, etter den som ble startet i Kingston i Ontario i 1883.[1] Ligaen ble startet for å kunne få en lengre sesong, og for å kunne kåre en canadisk mester. Før etableringen av denne ligaen, ble mesteren kåret i en turnering i Montréal.
Vinnerne i 1893, Montreal HC, ble kåret som den første Stanley Cup-mesteren, da AHAC ble regnet som Canadas beste liga.
Oppstart[rediger | rediger kilde]
AHAC ble grunnlagt 8. desember 1886[2] av representanter fra klubbene Montreal Victorias, Ottawa HC, McGill College, Montreal Crystals og Montreal HC, som møttes i Victoria Skating Rink i Montréal etter invitasjon fra Montreal Victorias.
De ble enige om å danne en liga som skulle spille i perioden 1. januar til 15. mars. Vedtektene for ligaen ble hentet fra en lacrosse-liga.
Lagene hadde god kjenskap til hverandre, og hadde siden 1883 spilte nmot hverandre i ishockeyturneringerne ved Montreal Winter Carnival, hvor ulike lag hadde gått av seieren.
Regler[rediger | rediger kilde]
PÅ den tiden ble ishockey spilte på en annen måte enn i dag. Reglene i AHAC slo fast at begge lag hadde seks spillere på isen (som i dag), men ingen av dem var definert som målvakt som vi kjenner denne i dag. De definerte spillerne var:
- venstre ving
- senter
- høyre ving
- «rover» - uten plass plass på isen
- «point» - mer offensiv forsvarer[3]
- «coverpoint» -bakerste fosvarer, gjerne foran mål[3]
Løperrekken, med venstre og høyre ving, samt senter hadde lagoppgaver som løpere har i dag. Roveren hadde plassering bak senteren, og bak denne spilleren stå «point» og deretter «coverpoint». Droppene ble tatt ved banens side, som ikke hadde vant, og ikke i sentrum som idag. Banenes størrelse var ikke standardisert, utover at det var bestemt hvor langt ut på banen målene skulle stå, i forhold til hvor den sluttet i bakkant. Pucker som gikk ut av banen, ble droppet på nytt av dommeren (som i dag ved puck over vant).
Målene hadde ikke nett eller tverrligger, men var to stolper eller staver, og en måldommer avgjorde om en skåring var gyldig. Målene var seks fot brede og fire fot høye, som idag (180 cm bred og 120 cm høy).
Lagene byttet side etter hver skåring.
En kamp besto av to omganger av 30 minutter. Mellom omgangene var det ti minutters pause. Ved uavgjort ved full tid, ble det spilt sudden death, slik at en kamp fortsatte til det forelå en avgjørelse.
Alle spillerne spilte normalt i samtlige 60 minutter, men kunne sette inn en reserve ved skader. Troppen besto altså av syv spillere. Kampdommeren (som var i tillegg til de to måldommerne) avgjorde ved tvil om spilleren var skadet nok til at laget kunne sette inn en ny (og uthvilt) spiller. Spilleroverganger under en sesong var ikke tillatt.
Alle lagets spillere som ved puck-erobring befant seg mellom pucken og målstanders mål, var offside, og måtte komme seg bak pucken før vedkommende spiller kunne berøre denne.
Spilleren som forsvarte målet hadde ikke anledning til å legge seg ned på isen, knele eller sitte på isen, men holde seg på skøytene.
For øvrig var det detaljerte bestemmelser for hva en spiller kunne gjøre, og ikke gjøre under en kamp, herunder forbud mot mange av de tackingene som er ulovlige idag.
Kilde: Montreal Gazette[4]
Spilleformat[rediger | rediger kilde]
AHAC hadde i sin levetid to ulike spilleformater: utfordrersystemet, hvor et mesterlag måtte møte en ny utfordrer ukentlig for å beholde mestertittelen og pokalen, og seriesystemet, som vi kjenner fra ulike seriespill idag, og hvor mesteren kåres ved sesongslutt. Med unntakelse av 1888 ble utfordrersystemet brukt av AHAC fram til etableringen av Stanley Cup, mens seriesystemet ble gjeldende fra 1893, det første året det ble kjempet om troféet.
AHACs første mesterlag ble Montreal Crystals, som hadde uoffisielt blitt erklært som mestere før AHAC, og tok denne mestertittelen inn i ligaen for å bli utfordret. Det første tittelskiftet skjedde 14. januar 1887, da Montreal Victorias slo mestrene 4–0. Victorias holdt tittelen gjennom resten av sesongen, bortsett fra i aller siste kamp, da Crystals vant 3–2 i deres tredje utfordrerkamp på rad. På grunn av Victorias lange periode som mester, ble det bestemt å gå over til seriesystem i 1888.
Seriesystemet var sportslig sett vellykket, men serien endte med delt topplassering mellom Victorias og Montreal HC, og en avgjørende omkamp mellom disse to lagene skapte store vanskeligheter da kampen be berammet på en tid da to spillere fra Victorias var skadet, og kampen ble berammet på hjemmebanen til Montreal HC. I tillegg favoriserte seriesystemet lagene fra Montreal, da de andre lagene fikk store reiseutgifter. Dette førte til at AHAC den følgende sesongen gikk tilbake til utfordrersystemet.
Nedleggelse[rediger | rediger kilde]
Til årsmøtet i desember 1897 hadde Ottawa Capitals søkt om å bli tatt opp i AHAC, men dette ble avvist da det var mistanke om at laget hadde betalte spillere. Capitals søkte igjen på årsmøtet 10. desember 1898, noe som førte til en stor uro.[5] Men denne gangen ble de likevel tatt opp av representanter for ledelsen.
Torontoavisen The Globe satt spørsmålstegn ved om de egentlig var amatører, og viste til betaling av spillere.[6] dette førte til at representanter for Quebec Bulldogs, Montreal Victorias og Ottawa Hockey Club varslet at de ville trekke seg fra foreningen. Representanten for Montreal Hockey Club anmodet om at beslutningen ble gjort om, men trakk Montreal HC fra foreningen da dette ikke ble imøtekommet.[5]
Lagene som hadde gått ut av ligaen møttes på Windsor Hotel samme dag. 14. desember møttes de igjen og dannet Canadian Amateur Hockey League (CAHL), og tok samtidig med Montreal Shamrocks, og slik omdannet AHAC til CAHL.[7] Den nye ligaen tok opp vedtektene fra AHAC, med unntak av at nye lag bare skulle bli tatt opp dersom det var enstemmighet om dette.
Lag[rediger | rediger kilde]
| Sesong | Lag | Format | Mester |
|---|---|---|---|
| 1887 | McGill HC, Montreal HC, Montreal Crystals, Montreal Victorias, Ottawa HC | Utfordrer | Crystals 7. januar (første utfordrer)–14. januar, Victorias 14. januar-11. mars, Montreal Crystals 11. mars (siste utfordring) |
| 1888 | McGill HC, Montreal HC, Montreal Crystals, Montreal Victorias | Serie | Montreal HC (sluttspill mot Victorias) |
| 1888–89 | Halifax(Dartmouth) Chebuctos, Montreal HC, Montreal Crystals, Montreal Victorias, Quebec HC | Utfordrer | Crystals February 2 – March 4, Montreal HC March 4 (final challenge) |
| 1890 | Montreal HC, Montreal Dominions, Montreal Victorias, Quebec HC | Utfordrer | Montreal HC (hele sesongen) |
| 1891 | Montreal HC, Montreal Shamrocks, Montreal Victorias, Ottawa HC | Utfordrer | Montreal HC (hele sesongen) |
| 1892 | Montreal Britannias, Montreal HC, Montreal Shamrocks, Montreal Victorias, Ottawa HC, Quebec HC | Utfordrer | Ottawa HC 8. januar (første utfordrer)–7. mars, Montreal HC 7. mars (siste utfordrer) |
| 1893 | Montreal HC†, Montreal Crystals, Montreal Victorias, Ottawa HC Quebec HC | Serie | Montreal HC (beste resultat) |
| 1894 | Montreal HC†, Montreal Crystals, Montreal Victorias, Ottawa HC Quebec HC | Serie | Montreal HC (sluttspill mot Victorias og Ottawa) |
| 1895 | Montreal HC, Montreal Crystals, Montreal Victorias†, Ottawa HC Quebec HC | Serie | Victorias (beste resultat) |
| 1896 | Montreal HC, Montreal Shamrocks, Montreal Victorias, Ottawa HC Quebec HC | Serie | Victorias (beste resultat) |
| 1897 | Montreal HC, Montreal Shamrocks, Montreal Victorias† (desember 1896), Ottawa HC Quebec HC | Serie | Victorias (beste resultat) |
| 1898 | Montreal HC, Montreal Shamrocks, Montreal Victorias†, Ottawa HC Quebec HC | Serie | Victorias (beste resultat) |
† Stanley Cup-vinner
Under utfordrersystemet skiftet hvem som var mester gjennom sesongen fram til sesongavslutning. Under seriesystemet ble ligamesteren bare fastlagt ved sesongslutt etter hvem som hadde de beste resultatene eller gjennom et sluttspill.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wong, John Chi-Kit: The Lords of the Rinks, side 14, 2005
- ^ «Sports and Pastimes, hockey, Formation of a Dominion Hockey Association». The Gazette. 9. desember 1886. Arkivert fra originalen 30. september 2007.
- ^ a b Farrell, Arthur: Hockey: Canada's Royal Winter Game, side 95-98, Corneil
- ^ «The Dominion Association». Montreal Gazette. 23. desember 1886. s. 8.
- ^ a b Coleman, Charles (1966). The Trail of the Stanley Cup, vol. 1, 1893–1926. s. 45.
- ^ «A Brake-Up Down East.». The Globe. 12. desember 1898. s. 8.
- ^ «Deserting Clubs Organize». The Globe. 15. desember 1898. s. 10.