Alvar Aalto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alvar Aalto
Født3. feb. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kuortane[2]
Død11. mai 1976[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (78 år)
Helsingfors[2][6][7]
BeskjeftigelseArkitekt, designer, byplanlegger Rediger på Wikidata
Utdannet vedAalto-universitetets tekniska högskola (19161921) (elev av: Armas Lindgren)[8]
Jyväskylän Lyseon lukio
EktefelleAino Aalto (19241949)
Elissa Aalto (19521976)
NasjonalitetFinland[9]
GravlagtSandudds begravningsplats[10][11]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
CIAM (1928–)[8]
American Academy of Arts and Letters
Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten
Accademia delle Arti del Disegno
Utmerkelser
18 oppføringer
Royal Gold Medal (1957)
Prins Eugen-medaljen (1954)[12]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1969)[13]
Alvar Aalto-medaljen (1967)
AIA Gullmedaljen (1963)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1974)
Honorary doctor of the Vienna Technical University (1965)
Honorary Royal Designer for Industry (1947)[14]
Litteris et Artibus
Kommandør av Finlands løves orden (1943)[15]
Offiser av Æreslegionen[16]
Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen[16]
Storkors av Den islandske falkeorden (1972)[17]
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[18]
Storkors av Finlands løves orden (1965)[19]
Ridder av Æreslegionen[20]
Prins Eugen-medaljen (1954)[21]
Signatur
Alvar Aaltos signatur

Hugo Alvar Henrik Aalto (1898–1976) var en finsk arkitekt og designer, en av de mest berømte finske arkitektene gjennom historien.

Alvar og Elissa Aalto fotografert i 1950-årene.
Operahuset Aalto-Theater i Essen i Tyskland.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Aalto ble fødd i 1898 i Kuortane og døde i 1976 i Helsingfors. Foreldrene hans var landmålerne Johan Henrik Aalto og Selly Matilda Aalto (f. Hackstedt).

Alvar Aalto studerte arkitektur ved Tekniska högskolan i Helsingfors fra 1916 til 1921. Han dro da tilbake til Jyväskylä, der han åpnet sitt første arkitektkontor i 1923. Året etterpå giftet han seg med Aino Marsio, som var arkitekt, interiør-, glass- og møbeldesigner. De holdt sammen fra 1924 til Ainos død i 1949. Noen år senere, i 1952, giftet han seg på nytt. Denne gangen med arkitekten Elsa-Kaisa (Elissa) Mäkiniemi.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Auditoriet til den tekniske høgskolen i Helsingfors er tegnet av Aalto.

Alvar Aalto er en av de mest kjente finske arkitektene gjennom historien, og var banebrytende innenfor moderne arkitektur. Blant kjente bygg som Aalto tegnet er Finlandiahuset i Helsingfors og et boligområde i Seinäjoki. I boligområdet inngår kirke, rådhus, bibliotek, teater og politistasjon. Det meste av arkitekturen hans var nydannende.

Utenlandske bygg er blant annet studentboliger ved MIT i Boston, boliger i Zürich og et kunstmuseum i Shiraz i Iran. I Sverige har han tegnet huset til Västmanlands-Dala Nation, ved Sysslomansgatan i Uppsala.

Aalto ble kjent som en funksjonalist som etterstrebet enkle, geometriske, vakre og samtidig fungerende bygninger. Funksjonalismen hans har kommet i konflikt med det estetiske idealet, valget av marmor som fasademateriale på Finlandiahuset er vakkert, men passer dårlig med det finske klimaet, og har allerede blitt skiftet ut en gang.

Aalto startet arbeide med funksjonalismen i 1920-årene, ikke direkte i Bauhaus-versjonen, men med en egen filosofi, der hensynet til menneskenes grunnleggende behov stod sentralt.

Typisk for Aalto er at han tar tak i de rene linene til funksjonalismen, og bryter de opp i organiske buer, som for eksempel i operahuset i Essen.

Design[rediger | rediger kilde]

Stoler og bord av formgiveren Aalto.

Aalto ble i tillegg berømt som formgiver. Han arbeidet mye med glassdesign, et eksempel er den såkalte Aalto- vasen. Andre kjente verk er Kulturhuset i Helsingfors, Rovaniemi bibliotek og Viborg bibliotek. Aalto tegnet den finske paviljongen på verdensutstillingen i 1939.

Aaltoglass (både av Aino og Alvar) ble produsert av Iittala. Aaltomøbler ble produsert av Artek, en bedrift Aalto var med på å grunnlegge. Mellom anna har Aalto designet flere stoler.

De mest kjente møblene til Aalto er de tre- og firbeinte krakkene, stol og lenestol. Krakken er en av de mest kopierte møblene til Aalto, spesielt er det mange kopier av den firbeinte krakken. Mange av møblene sine planla Aalto i samarbeid med Korhonens møbelfabrikk (Korhosen huonekalutehdas).

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Viktige bygg[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Alvar Aalto», Biografisk leksikon for Finland ID 4321-1416928956927[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d www.mfa.fi, besøkt 6. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alvar-Aalto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Alvar Aalto», Benezit-ID B00203224[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 18. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ arch-pavouk.cz, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Moderne Architektur A-Z (Utgave fra 2016), side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 34, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Hautahaku, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Kungahuset.se, ordnar och medaljer, besøkt 29. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.orden-pourlemerite.de, besøkt 30. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ arkiveringsdato 9. januar 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.thersa.org, besøkt 9. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 183[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b kansallisbiografia.fi, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.forseti.is, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Who's who in Finland, utgitt 1974[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 493[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Vem och vad? Biografisk handbok 1967, side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Kungahuset.se, ordnar och medaljer, besøkt 23. januar 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Kataloger

Bygg

Design