Alphonsus Liguori Penney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alphonsus Liguori Penney
Født17. sep. 1924Rediger på Wikidata
St. John's
Død12. des. 2017Rediger på Wikidata (93 år)
St. John's
BeskjeftigelseKatolsk prest (1949–), katolsk biskop (1973–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1979–1991)
  • biskop (1972–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetCanada
St John's Basilica i Saint John’s i Newfoundland

Alphonsus Liguori Penney (født 17. september 1924 i St. John’s i Canada; død 12. desember 2017 samme sted) var katolsk erkebiskop av Saint John’s i Newfoundland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Alphonsus Liguori Penney ble presteviet den 29. juni 1949 for erkebispedømmet Saint John’s i Newfoundland.

Biskop av Grand Falls[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI eutnevnte ham den 23. november 1972 til biskop av Grand Falls. Den apostoliske pro-nuntius til Cnada, erkebiskop Guido Del Mestri, bispeviet ham den 18. januar 1973; medkonsekrerende var erkebiskop Patrick James Skinner C.I.M. av Saint John’s i Newfoundland, og William Edward Power, biskop av Antigonish.

Erkebiskop av Saint John's i Newfoundland[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 5. april 1979 til erkebiskop av Saint John’s, Newfoundland, som etterfølger etter erkebiskop Patrick James Skinner C.I.M.. Han ble innført i embedet den 31. mai samme år.

I 1989 oppnevnte erkebiskop Penney «Winter-kommisjonen» for undersøkelse om seksuelle overgrep mot mindreårige begått av geistlige. Dens sluttrapport ble offentliggjort i 1990, med tittelThe report of the Archdiocesan Commission of Enquiry into the Sexual Abuse of Children by Members of the Clergy.[1] Den tilla også erkebiskopen en del av skylden for tildekkingen av seksualmisbruket de hadde gransket.[2][3]

Erkebiskop Penney hadde visst om men ikke klart å forhindre overgrep mot barn i erkebispedømmet i årevis. Over en periode på nesten tre år var mer enn 20 prester og lekbrødre anklaget eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Ofrene deres inkluderte altergutter og gutter som bodde på Mount Cashel Christian Brothers Orphanage.

Erkebiskop Penney kunngjorde sin beslutning om å fratre embedet samme dagen rapporten ble offentliggjort, den 18. juli 1990.[3]

I oktober 1990 sendte Vatikanet to visitatorer - msgr Roger Ébacher, biskop av Gatineau-Hull, og pastor James Weisgerber, sekretær for Conference of Catholic Bishops of Canada - til erkebispedømmet for å gjennomgå saken. Representanter kommenterte at paven ikke anså Winter-kommisjonns rapport som tilstrekkelig grunnlag til å rettferdiggjøre erkebiskop Penneys avgang. Erkebispedømmets katolikker reagerte med offentlige protester.

Fratreden[rediger | rediger kilde]

Den 2. februar 1991 innvilget pave Johannes Paul II hans avskjedssøknad.

I 1992 offentliggjorde Canadian Conference of Catholic Bishops strikte retningslinjer, der det ble understreket et åpent sinn når det kom påstander om overgrep. «respect» for eksterne myndigheteres jurisdiksjon, og byilbud om rådgivning og omsorg for ofre.[4]

Han døde fredelig og omgitt av slekt på St. Patrick's Mercy Home i Saint John's den 12. desember 2017 i en alder av 93 år.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]