Alpekonvensjonen
| Alpekonvensjonen | |||
|---|---|---|---|
 Logo Alpekonvensjonen | |||
| Type | traktat | ||
| Signeringsdato | 7. november 1991 | ||
| Trådte i kraft | 6. mars 1995 [1] | ||
| Parter | ni: Frankrike, Italia, Liechtenstein, Monaco, Slovenia, Sveits, Tyskland, Østerrike og EU | ||
| Nettsted | www.alpconv.org (en) | ||
Alpekonvensjonen er en internasjonal konvensjon som er ratifisert av åtte land, og som har skapt et overnasjonalt samarbeidsorgan (Alpekonferansen) som skal styrke en bærekraftig utvikling av Alpene. Alpekonferansen finner sted annethvert år og består av medlemslandenes miljøministere. Alpekonvensjonens målsetning er ikke ren naturvern (å gjøre om Alpene til et stort naturhistorisk museum), men en integrert økonomisk-sosialpolitisk-regionalpolitisk-økologisk tilnærming med styrking av bærekraftige næringsgrener og infrastrukturer.
Alpekonvensjonens medlemmer er de åtte landene med andel i Alpene – Frankrike, Italia, Liechtenstein, Monaco, Slovenia, Sveits, Tyskland, Østerrike – samt EU. Alpekonvensjonen ble vedtatt i 1989, undertegnet i 1991 og etterpå ratifisert av medlemslandene og EU. Forløperne for Alpekonvensjonen var Alpevernkommisjonen CIPRA (grunnlagt 1952) og de tre regionale samarbeidsorganene Arge Alp (rundt Brenneraksen), Arge Alp-Adria (østlige Øst-Alpene og tilgrensende områder) og COTRAO (i Vest-Alpene; alle grunnlagt på 1970-tallet). Før dette var «alpepolitikk» et rent nasjonalt anliggende, noe som gjorde det umulig å ta tak i grenseoverskridende problemer (trafikk, forurensning, turisme m.m.). Samtidig utgjorde Alpene periferien i alle de større Alpelandene (spesielt Frankrike, Italia og Tyskland), slik at alpepolitikk ikke var noe prioritert politisk område på de nasjonale planene heller. Alpekonvensjonen er et forsøk på å endre denne situasjonen.
Ni organisasjoner har observatørstatus i Alpekonvensjonen:
- AEM (Association européenne des élus de montagne; europeisk forening av valgte representanter for fjellområder i EU-, nasjonale eller regionale parlamenter),
- Arge Alp (Arbeitsgemeinschaft Alpenländer; regionalt samarbeidsorgan for delstatene Baden-Württemberg, Bayern, Graubünden, Lombardia, Salzburg, St. Gallen, Ticino, Tirol, Trentino-Syd-Tirol, Vorarlberg),
- Arge Alp-Adria (regionalt samarbeidsorgan for [del]statene Baranya, Bayern, Burgenland, Friuli-Venezia Giulia, Győr-Moson-Sopron, Kroatia, Kärnten, Lombardia, Oberösterreich, Salzburg, Slovenia, Somogy, Steiermark, Trentino-Syd-Tirol, Vas, Veneto, Zala),
- CAA (Club Arc Alpin; paraplyorganisasjonen for Alpelandenes alpeforeninger),
- CIPRA (Commission internationale pour la protection des Alpes; Den internasjonale alpevernkommisjonen),
- Cittalpi (Arbeitsgemeinschaft Alpenstädte; interesseforening for Alpenes byer, dvs. Aosta, Bad Reichenhall, Bellinzona, Belluno, Biella, Bolzano, Chambery, Fontaine, Gap, Grenoble, Innsbruck, Kempten, Kranj, Lienz, Ljubljana, Maribor, Meran, Rovereto, St. Moritz, Sondrio, Trento, Varese, Villach).
- COTRAO (Communauté de travail des Alpes Occidentales; regionalt samarbeidsorgan for regionene Aostadalen, Genève, Liguria, Piemonte, Provence-Alpes-Côte-d'Azur, Rhône-Alpes, Valais, Vaud),
- FIANET (Den internasjonale fjellheis- og taubaneføderasjonen),
- IUCN (International Union for the Conservation of Nature, Verdens naturvernunion).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Alpine Convention». Allianz in den Alpen (engelsk). Besøkt 8. mars 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
