Alois Hitler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alois Hitler
Alois Hitler.jpeg
FødtAlois Schicklgruber
7. juni 1837
Strones
Død3. januar 1903 (65 år)
Linz
Gravlagt Leonding (–2012)
Ektefelle Klara Hitler (18851903), Franziska Matzelsberger (1883–), Anna Glassl-Hoerer (1873–)
Far Johann Georg Hiedler
Mor Maria Anna Schicklgruber
Barn
8 oppføringer
Adolf Hitler, Paula Hitler, Angela Hammitzsch, Alois Hitler jr., Gustav Hitler, Ida Hitler, Otto Hitler, Edmund Hitler
Beskjeftigelse Birøkter, toller
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Keiserdømmet Østerrike

Alois Hitler (født Aloys Schicklgruber; 7. juni 1837 i Strones ved Döllersheim i Niederösterreich i Østerrike, død 3. januar 1903 i Leonding nær Linz) var far til Adolf Hitler.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hitlers foreldres gravstein i Leonding i 2009. Graven ble slettet 28. mars 2012.
Gravstedet i juli 2016.

Alois kom fra småbondebakgrunn, Han var sønn av den ugifte Maria Anna Schicklgruber. Hans far lar seg ikke identifisere med entydighet. De sterkeste «kandidatene» er den velhavende bonden Johann Nepomuk Hüttler (eller Hiedler) i Spital og hans bror, den omvandrende møllersvennen Johann Georg Hiedler. Den sistnevnte regnes som den mest sannsynlige, siden han til sist påtok seg farskapet.

En tredje kandidat, der Alois var sønn av en velhavende jødisk kjøpmann ved navn Frankenberger, regnes i dag som utelukket. Det var Hans Frank som i alliert fangenskap i 1945 hevdet at Maria Anna Schicklgruber hadde vært kokke hos en jødisk familie Frankenberger i Graz, og at sønnen i familien hadde betalt henne barnebidrag fra tiden rundt Alois' fødsel til han var 14 år. Adolf Hitler skulle dermed være kvartjøde. Men Frankenberger er ikke noe jødisk navn, og det finnes heller ingen spor etter noen avtale om barnebidrag mellom en Frankenberger og en Schicklgruber. Adolf Hitlers brorsønn, William Patrick Hitler, påstod i Paris Soir i 1939 at jødens navn hadde vært Leopold Frankenreiter; men det navnet er heller ikke jødisk, og den jødiske menigheten i Graz har ikke registrert noen Frankenberger eller Frankenreiter.[1]

Adolf Hitlers slektsforhold.

Omkring 1842 overlot moren den da ca. fem år gamle Alois til Johann Nepomuk Hüttler, da hun skulle gifte seg med hans bror. «Onkel» Nepomuk behandlet barnet som sin egen sønn, og senere i livet innrømmet han ham arverett som sønn. Alois vokste opp hos Hüttler til omkring 1850. Da dro han i skomakerlære til Wien, og tok svenneprøven i 1854, 17 år gammel. Etter militærtjenesten meldte han seg i 1855 til den kongelige og keiserlige finansvakt, dvs. til Donaumonarkiets tollforvaltning. Der steg han i gradene til Controleur i 1871, og ble forflyttet til grensebyen Braunau am Inn rett overfor det tyske Bayern.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

I 1875 giftet han seg med den ca. 14 år eldre Anna Glasl, adoptivdatter av en eldre embedsmann. I 1876 endret han etternavn fra Schicklgruber til Hitler. Hans mors mann, Johann Georg Hiedler, hadde gitt seg på vandring da han ble enkemann i 1847. Først i 1876 dukket han opp igjen i byen Weitra, 84 år gammel. Nå stavet han etternavnet sitt Hitler, og 6. juni 1876 avga han erklæring til notaren foran tre vitner om at han var far til Alois Schicklgruber. Hvorfor han ventet så lenge med dette, fremgår ikke av dokumentene; men han skal ha ymtet om at det hadde med en arv etter broren Nepomuk å gjøre. Erklæringen ble oversendt sognepresten i Döllersheim, som 23. november samme år rutinemessig endret navnet «Alois Schicklgruber» til «Alois Hitler».[2]

Ekteskapet med Anna var ikke lykkelig og forble barnløst. I stedet tok de inn en pleiedatter, Klara Pölzl, som var i slekt med Alois. 16 år senere ble Alois separert fra Anna; han var blitt interessert i en hotellkokke, Franziska Matzelsberger. I 1882 fikk de sønnen Alois Matzelsberger. I 1883 døde Anna. En måned etter giftet Alois seg med Franziska, og tre måneder senere nedkom hun med barn nr. 2, Angela Hitler. Men før året var omme, døde Franziska av tuberkulose, og et halvt år senere giftet Alois seg for tredje gang, denne gangen med sin tidligere pleiedatter Klara Pölzl.[3]

Alois var 48, Klara kun 25. I hans første ekteskap hadde de vært pleiefar og pleiedatter; og hennes morfar var den Johann Hüttler i Spital som Alois hadde vokst opp hos. Da Alois' første kone ble syk, ser det ut til at han vurderte å gifte seg med Klara. Da hans far omsider anerkjente ham, og han fikk sin del av arven etter den farbroren som var Klaras morfar, var Klara 16 år og akkurat gammel nok til å inngå ekteskap. Men da han i stedet fikk gjort Franziska Matzelsberger gravid, flyttet Klara som tyveåring til Wien som hushjelp. I sine siste måneder flyttet Franziska fra Alois, og Klara kom da tilbake for å hjelpe ham med de små barna. 7. januar 1885 stod bryllupet - etter tillatelse fra biskopen, siden de var i slekt. Allerede fire måneder senere kom det første barnet, Gustav,[4] i mai 1885. I september 1886 kom det neste barnet, Ida, og senere enda en sønn, Otto, som døde etter bare noen dager. I desember 1886 fikk både Gustav og Ida difteri og døde i løpet av noen uker.[5] Først i april 1889 kom det fjerde barnet til verden - Adolf Hitler.

Etter at Nepomuks formue kom på Alois' hender, ervervet han etter hvert flere hus. Først et gods i Wönharts for 5.000 gylden, og etter videresalg av det et 3,8 ha stort gods i Hafeld ved Lambach. I 1892 ble Alois Hitler tollembedsoveroffisial i Passau med majors grad. I 1895 ble han leder for tollavdelingen ved finansdireksjonen i Linz, og gikk senere av med en romslig pensjon på 1100 gylden i året. Da ervervet han et hus med stor eiendom i Linz-Leonding, drev som pensjonist med bier, frukt og kveg.

Alois Hitler døde som 65-årig af en lungeblødning. Han falt om mens han gikk en morgentur, og døde kort etter på et vertshus i nærheten, mens en nabo holdt ham. Etter at Adolf hadde avsluttet skolen i 1905, flyttet enken med de to barna til en liten leilighet i Urfahr utenfor Linz.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Spiegel: "Intet arierbevis", 12. juni 1957
  2. ^ William Shirer: Det tredje rikes vekst og fall (s. 17), forlaget Cappelen, Oslo 1961
  3. ^ William Shirer: Det tredje rikes vekst og fall (s. 18-19)
  4. ^ William Shirer: Det tredje rikes vekst og fall (s. 19)
  5. ^ https://spartacus-educational.com/GERhitlerA.htm
  6. ^ William Shirer: Det tredje rikes vekst og fall (s. 24)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marc Vermeeren, «De jeugd van Adolf Hitler 1889-1907 en zijn familie en voorouders». Soesterberg, 2007, 420 blz. Uitgeverij Aspekt. ISBN 9789059116061