Alma Cogan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alma Cogan
Alma Cogan (1963).jpg
FødtAlma Angela Cohen
19. mai 1932
Whitechapel
Død26. oktober 1966 (34 år)
London
Beskjeftigelse Sanger
NasjonalitetStorbritannia

Alma Cogan

Alma Angela Cohen (med kunstnernavnet Alma Cogan, født 19. mai 1932 i London, død 26. oktober 1966 samme sted) var en engelsk popartist på 1950- og 60-tallet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alma Cogan var av russisk-rumensk jødisk avstamning.[1] Farens slekt, opprinnelig med etternavnet Kogin, ankom Storbrittania fra Russland, men morens famile var flyktninger fra Romania.[2] Alma Cogans foreldre, Mark og Fay Cohen, hadde en annen datter, skuespillerinnen Sandra Caron,[3] som skulle spille «Mumsey» i The Crystal Maze,[4] og en sønn, Ivor Cogan. Marks arbeid medførte mye flytting. Et av Almas tidlige hjem var over hans undertøysforretning i Worthing i Sussex.

Til tross for at hun var jødisk gikk hun på St Joseph's Convent School i Reading.[5] Hennes far var sanger, men det var moren som hadde forhåpningene om at begge døtre skulle gå inn i show business (hun hadde navngitt Alma etter stumfilmstjernen Alma Taylor).

Sangerinne[rediger | rediger kilde]

Hun begynte som vokalist i et orkester allerede som femtenåring og opptrådte så på varietéer innnn hun kom til London, der hun var med i koret i musikalen High Button Shoes. I 1952 ble hun kjent som vokalist og var blant Englands største plateartister i perioden 1955 - 1960.

«»Cogans første innspilling var «Red Silken Stockings», men hennes første utgivelse var singelen «To Be Worthy Of You» / «Would You» som ble spilt inn på hennes 20-års-dag i 1952. I 1953 spilte Cogan inn «If I Had A Golden Umbrella» og hun begynte å le. Hun brukte latteren også på senere innspillinger, og ble av den grunn senere kjent som «The girl with the giggle in her voice». Cogans første LP («I Love to Sing») ble utgitt i 1958.

Til hennes største internasjonale suksesser var låter som «Tell Him» (1963), «Tennessee Waltz» (1964) og «The Birds And The Bees» (1965). I sitt hjemland England var hun imidlertid som mest populær i slutten av 1950-tallet og i begynnelsen av 1960-tallet. Ovennevnte titler ble aldri de helt store hits i Storbritannia, men desto større i Sverige og Danmark.

I England ble hun kjent for låter som «Willie Can», «Why Do Fools Fall in Love», «Sugartime», «Just Couldn't Resist Her With Her Pocket Transistor» og låten «Dreamboat»', som ble listetopp i 1955. Til tross for uteblevne listesuksesser som platevartist i England i 1960-årene var hun fortsatt populær sceneartist i sitt hjemland, med både egne fremtredander og som musikalartist i musikalen Oliver.

Alma Cogan hadde også et repertoar som balladesangerinne og var en populær sceneartist. Det er blitt utgitt flere cd-bokser med hennes repertoar. Alma Cogans balladerepertoar skulle lenge spilles hyppig på radio på BBCs kanal 2, fremst i programmet David Jacobs Collection.

Til tross for alvorlig sykdom opptrådte hun inn til det siste. Under en turné i Sverige i 1966 besvimte hun og avbrøt en PR-turné for platen «Hello Baby» som var blitt innspilt eksklusivt for Sverige. Hun ble bragt hjem og havnet på sykehus i London. Da hadde hun vært syk i lengre tid.

Hun døde på London Hospital bare 34 år gammel.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

LP[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Alma Cogan». Oxford Dictionary of National Biography. Besøkt 5. april 2015.  (Abonnement påkrevet)
  2. ^ Mantel, Hilary (24. september 1992). «On the Edge». The New York Review of Books. Besøkt 14. mars 2011. 
  3. ^ The "Tail Pieces by the Alley Cat" column in NME dated 14 September 1956 cites Sandra Caron's age as 19.
  4. ^ «The Crystal Maze gives us out first look at Maureen Lipman as Mumsey». Metro. 
  5. ^ «Alma Cogan». mp3.com. Besøkt 26. november 2007.