Allalderlitteratur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Allalderlitteratur, også skrevet all-alder-litteratur og kalt allalderbøker, er litteratur som henvender seg både til barn og voksne. Teksten, og eventuelt illustrasjonene i ei bok, har en dobbelt betydning eller en dobbelt stemme.

Begrepet[rediger | rediger kilde]

Forfatteren og dramatikeren Jon Fosse var en av de første til å navngi og peke på fordelene ved en sjanger som ikke bare var for barn, men som kunne leses på flere plan av voksne også. I en kronikk i Dagbladet 2. oktober 1997 skrev han blant annet: «Skal barnelitteraturen bli seriøs litteratur, må den så å seie oppheve seg sjølv som barnelitteratur og bli til litteratur. Det vil blant anna seie at den ikkje må vere skriven med vekt på tilpassinga til barn, men med vekt på den estetiske autonomien, og i så fall endrar barnelitteraturen karakter frå å vere skriven utelukkande for barn til å vere skriven også for barn, og dermed blir den til det ein i seinare tid har snakka om som all-alder-litteratur.»

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen «allalderlitteratur» har i Norge særlig blitt brukt om flere bildebøker som på 2000-tallet har hatt et innhold og en form som henvender seg samtidig til både barn og voksne. Et typisk eksempel er «Sinna Mann» fra 2003 som handler om en gutt som er vitne til mishandling i hjemmet. Bildet viser kinesisk omslag.

Allalderbøker kan for eksempel være bildebøker med et ytre handlingsplan beregnet på barnet, og et annet, ofte symbolsk plan beregnet på den voksne. Det kan også være ungdomsbøker og fantasylitteratur der for eksempel illustrasjonene og strukturen passer for barn, men der teksten inneholder ironi, parodier og ordspill som er myntet på de voksne. Allalderbøker brukes særlig om moderne bildebøker som tradisjonelt henvender seg til barn, men som også snakker til den voksne. I Norge har blant andre Gro Dahle og Svein Nyhus arbeidet med sjangeren. Ragnar Aalbu, Reidar Kjelsen og en rekke andre nye barnebokforfattere og - illustratører lager tilsynelatende barnslige bildebøker som mer eller mindre bevisst henvender seg direkte til ungdom og voksne.

engelsk blir fenomenet gjerne kalt crossover books eller crosswriting. Det har vært tema i barnelitteraturen siden 1990-tallet. Selv om begrepet er forholdsvis nytt, kan alle skriftlige og muntlige fortellinger uten aldersbestemte målgrupper i prinsippet betraktes som allalderlitteratur. Det gjelder en stod del av folkediktninga, særlig fablene og eventyrene, men også moderne kunsteventyr og fortellinger, for eksempel Frithjof Sælens anti-nazistiske bildebøker der det politiske budskapet var skjult i søte småbarnshistorier. Eksempler på all-alder-bøker i engelsk litteratur er blant annet bøkene om «Ole Brumm» og «Harry Potter». Blant bildebøker kan nevnes flere titler av Anthony Browne.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Voksne kjøper barnebøkrer – eksperimentell barnelitteratur i Norge (Artikkel i Aftenposten)[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 2010-12-24 på side 6 Aftenposten/Kultur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]