Ali Akbar Mohtashamipur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ali Akbar Mohtashamipur
Ali Akbar Mohtashamipur.jpg
Født1947Rediger på Wikidata
TeheranRediger på Wikidata
Død7. juni 2021[1]Rediger på Wikidata
TeheranRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Embete Minister of Interior of the Islamic Republic of Iran (19851989), medlem av Irans parlament (20002004), medlem av Irans parlament (19891992), Irans ambassadør til Syria (19821986)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Seminaret i Qom, Hawza of NajafRediger på Wikidata
Parti Association of Combatant ClericsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Pahlavi-dynastiet (19471979), Iran (19792021)Rediger på Wikidata

Ali Akbar Mohtashamipur eller Mohtashami (persisk: سید علی‌اکبر محتشمی‌پور‎; født 30. august 1947 i Teheran i Iran, død 7. juni 2021 samme sted) var en iransk sjiageistlig.

Han var i mange år ambassadør i Syria og anses som stifteren av Hizbollah i Libanon, og koordinator av en del av dens militære og øvrige virksomhet. Han var en sterk motstander av vestlig innflytelse i den islamske verden og av staten Israels eksistens.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mohteshamipur studerte i den for sjiittene hellige by Najaf i Irak, der han ble tilhenger av og deltok på sin mentor ayatollah Khomeinis seminarer.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han var aktiv under den iranske revolusjon i 1979. Khomeini sendte ham senere samme år som ambassadør til Syria. [3]

Tiden i Damaskus[rediger | rediger kilde]

Han anses som grunnlegger av Hizbollah-bevegelsen i Libanon (1985).[4][5] Omstendighetene rundt dette var at han i sin tid i den syriske hovedstad Damaskus gjorde ayatollah Khomeini oppmerksom på sjiittenes trengte og vanskelige situasjon i Libanon, der de var i minoritet. Han gikk inn for at den iranske hær burde gripe direkte inn i den libanesiske borgerkrig for å støtte sjiittene. Dette ble imidlertid avvist av ayatollah Khomeini, som var motstander at at den iranske hær offisielt skulle trenge inn på fremmede lands territorier.[trenger referanse] Han gav imidlertid Mohtashamipur i oppdrag å sammenføre de forskjellige libanesisk-sjiitiske militser. Dette skulle skje ved hjelp av den iranske revolusjonsgarde og medlemmer av den iranske Hizbollah.

I 1982 krysset så rundt 2000 pasdaran den iransk-tyrkiske grense og så inn i Syria, og kom seg inn i Libanon i Bekaadalen. I Libanon stod disse styrkene så først under ledelse av Abbas Zamani (kjent som Abu Sharif) og den daværende iranske forsvarsminister Mostafa Chamran, som tidligere hadde trent opp Amal-militsen og selv hadde deltatt i de første kamphandlinger i Libanon. Så vendte Chamran tilbake til Iran, og kjempet ved fronten i Irak-Iran-krigen til sin død.

Pasdaran i Libanon stod nå under Ali-Reza Asgaris ledelse; han hadde i 1980-årene i oppdrag å sikre de proiranske militser i Libanon finansielt og militært. Også Asgaris overordnede var Mohtashamipur, som koordinerte de videre aksjoner fra Damaskus med assistanse fra de syriske hemmelige tjenester. Etter å ha forsterket og sammenført de sjiittiske militser med de iranske revolusjonsgardiser grunnla Mohtashamipur, Zamani og Asgari i samarbeid med enkelte sjiittiske geistlige fra det islamske Dawa-partiet og noen militsledere fra Amal det proiranske Hizbollah i Libanon.

Mohtashamipur hadde overoppsyn med Hizbollahs selvmordsbombing av den amerikanske ambassade i Beirut in april 1983, og mot de amerikanske og franske militære kontingenter i oktober 1983 og i bombingen av den amerikanske ambassades anneks i september 1984,[6][7]

Hizbollah i Libanon fra illegal skatteinnkrevelse og beskyttelsespenger, og drev ikke med ekspropriering av fordrevnes eiendommer, kasinoer eller narkotikahandel.[trenger referanse] Dette bidro sterkt til å fremme deres legitimitet og popularitet.[trenger referanse] Samtidig opprettet og finansierte Iran et nettverk av karitative og infrastrukturelle tiltak, som skulle bli et grunnlag for Hizbollas sosiale virksomhet i etterkrigstidens Libanon.

Mohtashami ble utsatt for et drapsforsøk i 1984; han mistet ikke livet, men sin høyrehånd idet han åpnet en bok som var fylt med eksplosiver. Det var ikke klart hvem som stod bak, [8] ikke før i 2018 da Ronen Bergman viste i en bok at det var på israelsk ordre at attentatet ble foretatt.[9]

Etter at israelske operasjoner hadde forøvet veldige skader på infrastruktur, opprettet Hizbollah på midten av 1980-årene en rekonstruksjonhjelp med godt utdannet personell. Iran forestod antagelig det aller meste av finansieringen, men Hizbollah foretok egne investeringer i det libanesiske samfunn.

Mohtashamipur var også instrumentelt involvert i drapet på oberstløytnant William R. Higgins, den amerikanske leder av United Nations Truce Supervision Organizations (UNTSO) observatørgruppe i Libanon. Han ble tatt til fange den 17. februar 1988 av libanesiske pro-iranske sjiaradikalere. Drapet av Higgins skulle så ha skjedd på ordre fra iranske radikalere, først og fremst Mohtashemi, med det mål å forpurre en forbedring av forholdet mellom USA og Iran.[10]

Fra 1989[rediger | rediger kilde]

Mohtashami ble i 1989 hentet inn av den nye iranske president Ali Akbar Hashemi Rafsanjani i hans regjering. I august 1991 overtok han som leder av det iranske parlaments forsvarskomité. Under den reformorienterte president Muhammed Khatami gikk han for å være hans støttespiller, og var å innordne i den reformorienterte leir.

Mohtaschami utgav det reformorienterte tidsskriftet Bayan, som i 2000 ble forbudt på grunn av regimekritiske ytringer.[trenger referanse]

Fra august 2010 var han leder av partiet Forbundet av kjempende klerikere.

Mohtashamipur døde av covid-19 den 7. juni 2021 på Khatam ol-Anbia-sykehuset i Teheran, i en alder av 74 år.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RT Arabic, «وفاة وزير داخلية إيراني سابق يوصف في طهران بأنه كان من "مؤسسي حزب الله اللبناني"», arkiveringsdato 7. juni 2021, utgitt 7. juni 2021, besøkt 7. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ "Iran opens 'largest' conference on Palestinian intifada"
  3. ^ Iran: Early Race For Clerical Assembly Gets Bitter Radio Liberty
  4. ^ Iranian publisher defies court BBC, 26. juni 2000
  5. ^ Barsky, Yehudit (Mai 2003). «Hizballah» (Terrorism Briefing). The American Jewish Committee. Besøkt 5. august 2013.  Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  6. ^ Foreign Report, 20. juni 1985
  7. ^ New York Times, 2. november 1983; og 5. oktober 1984
  8. ^ Ali Akbar Mohtashemi explaining story of assassination attempt and how he lost his hand. Iran Negah
  9. ^ Ronen Bergman, 2018, Rise and Kill First, ch 21
  10. ^ Ranstorp, Hizb'allah, (1997), s. 146
  11. ^ «Iran cleric who founded Hezbollah, survived book bomb, dies». The Independent. 7. juni 2021. Besøkt 7. juni 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ranstorp, Magnus: Hizb'allah in Lebanon : The Politics of the Western Hostage Crisis, New York, St. Martins Press, 1997
  • Wright, Robin: Sacred Rage, Simon and Schuster, 2001