Ali ibn Abi Talib

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ali ibn Abi Talib
Fødtca. 600
Mekka
Død28. januar 661
Kufa
BeskjeftigelseStatsmann, kadi, faqih, muhaddith, mufassir, dommer, lyriker, kalif Rediger på Wikidata
Embete
  • Rashidun (656–661)
  • Dei tolv imamane (632–661) Rediger på Wikidata
EktefelleFatima az-Zahra

Umm ul-Banin Umamah bint Zainab Asma bint Umays

Khawla al-Hanafiyya
FarAbu Talib ibn ‘Abd al-Muttalib
MorFatimah bint Asad
Søsken
8 oppføringer
Jumanah bint Abi Talib
Fakhitah bint Abi Talib
Aqeel ibn Abi Talib
Ja'far ibn Abī Tālib
Talib ibn Abi Talib
Rayta bint Abi Talib
Taliq ibn Abī Ṭālib
Asma bint Abi Talib
BarnHasan ibn Ali

Husayn ibn Ali

Abbas ibn Ali

Zaynab bint Ali

Muhsin ibn Ali Abdullah ibn Ali Jafar ibn Ali Muhammad ibn al-Hanafiyyah Umm Kulthum bint Ali Hilal ibn Ali Ruqayya bint Ali Uthman ibn Ali Khadija bint Ali

Umar ibn Alí
NasjonalitetRashidun-kalifatet
GravlagtImam Ali-moskéen
Signatur
Ali ibn Abi Talibs signatur

Ali ibn Abi Talib (arabisk: علي بن أبي طالب persisk: علی پسر ابو طالب) (født ca 600 i Mekka, død 28. januar 661 i Kufa), også kalt Imam Ali og Amir al-muminin («lederen av de troende»), er en tidlig islamsk leder. Han betraktes av sunnimuslimene som Rashidun-kalifatets fjerde statssjef (eller kalif) og av sjiamuslimene som den første imam.[1]

Eksteriør av moské
Imam Ali-moskeen i Najaf hvor Ali skal være begravd.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ifølge de fleste overleveringer ble Ali født inne i Kaba i Mekka, senere islams helligste sted.[2] Hans far var Abu Talib ibn Abd al-Muttalib og hans mor var Fatima bint Asad.[3] Ali ble tatt hånd om av profeten Muhammed,[4] som selv vokste opp i Abu Talib ibn Abd al-Muttalibs hjem - profetens farbror (onkel).

Ali var profeten Muhammeds fetter, tilhørte Sahaba-gruppen av Muhammeds følgesvenner, og etter å ha giftet seg med hans datter Fatima Zahra, ble han også profetens svigersønn. Sammen med Fatima fikk Ali sønnene Hasan, Husain, og Muhsin, og to døtre, Zaynab og Umm Kulthum. Han fikk også andre barn senere av andre ekteskap etter at Fatima døde i ung alder. Ali ble myrdet i byen Kufa i 661, og det blir antatt at han er begravet i Najaf hvor en moské, Imam Ali-moskéen, ble oppført i hans minne.[5]

Alis posisjon i islam[rediger | rediger kilde]

Ali har en sentral rolle innenfor islam som kom til uttrykk både under profeten Muhammeds tid og etter hans død. Han var en av de første som trodde på profeten Muhammeds budskap og støttet han. Da profeten måtte flykte fra Mekka til Medina fordi Mekkas folk ville drepe profeten, oppholdt Ali seg i Muhammeds hus og sov i hans seng for å lure gruppen som kom for å drepe profeten om at han fortsatt var i huset. Da gruppen angrep, ble de overrasket av å finne Ali i huset, og i mellomtiden hadde profeten fått tid til å rømme.

Alis gavmildhet og medfølelse for andre var eksemplarisk. Det blir blant annet berettet at han en gang ga almisse mens han ba. Ali var i bønn når en fattig man kom inn i moskeen, så Ali ga tegn til mannen at han kan ta ringen han hadde på sin finger. Denne hendelsen er berettet i Koranen i verset 5:56 som sier "Deres waliyy [mester] er ene og alene Allah og Hans Sendebud og de troende, de som holder bønn (regelmessig) og gir zakât [almisse] mens de bøyer seg (i bønn)."

Dette verset blir brukt av sjiamuslimer til å argumentere for at Ali var Guds utvalgte leder av muslimene etter profeten da verset sier at de troendes waliyy [mester] er Allah, hans profet og de(n) som ga almisse mens de var i bønn - hvor sistnevnte er Ali. I en annen beretning kalt hadith al-Ghadir skal profeten Muhammed ha sagt: "Den jeg er mawla [mester] for, er Ali hans mawla [mester]." Dette skal profeten ha sagt i et sted kalt Ghadir-i Khum (derav navnet til beretningen) hvor profeten talte til flere tusen muslimer da de var på vei hjem etter å ha fullført pilegrimsreisen, den siste pilegrimsreisen profeten gjennomførte før han noen måneder senere døde.[6]

Profeten Muhammed skal også i flere anledninger ha sagt til Ali: "Du har en posisjon i forhold til meg som Haron (Aron) hadde til Moses, bortsett fra at det er ingen profet etter meg." Haron og Moses var begge profeter, ifølge islam (samt jødiske og kristne tradisjoner), og Haron fungerte som en stedfortreder for Moses i hans fravær. Sjiamuslimer tror at denne beretningen beviser at profeten sa at Ali er hans stedfortreder som hadde ansvar for å lede og veilede mennesker i profetens fravær, uten at dette skulle bety at Ali var en profet - han blir kalt en imam i sjia-islam for å vise til hans rolle som leder som fulgte budskapet som profeten Muhammed kom med. Disse beretningene eksisterer også i sunnimuslimske hadith-bøker, inkludert de to Sahih-bøkene, men blir gitt en annen betydning. Alle muslimer er uansett enige i Alis høye posisjon i islam som blant annet disse beretningene viser.[7]

Alis lederskap og skillet mellom sunni- og sjia-islam[rediger | rediger kilde]

Delingen av islam i sunni og sjia er en konsekvens av uenigheter om hvem som skulle lede den muslimske nasjonen etter profeten Muhammeds død. En gruppe som ble kalt Shī'at Ali' («Alis parti») mente at profeten Muhammed gjennom flere hendelser og beretninger før sin død hadde valgt Ali som sin stedfortreder og den som skulle lede i profetens fravær. Ali ble ikke den første kalif da majoriteten mente at det var opp til den muslimske nasjonen å velge etterfølgeren til profeten. Tre ledere styrte etter tur før muslimene ba Ali om å lede som den fjerde kalif etter profetens død.[7]

Under Alis lederskap som kalif skrev han blant annet et viktig og historisk brev til en av hans guvernører, Malik al-Ashtar som var sendt som guvernør til Egypt, hvor Ali definerer viktige prinsipper i å lede. Han legger til grunn at en leder må behandle alle mennesker med respekt uavhengig av deres religion, som er spesielt viktig i multireligiøse samfunn som Egypt var da (og i dag). Ali skrev: "Mennesker er av to typer: enten dine brødre i religionen eller likeverdige i skapelsen." Ali oppfordret også om å behandle mennesker basert på deres handlinger og hva de yter, og ikke ut fra deres stillinger eller posisjoner. "Den høye stillingen til en mann bør ikke føre til at du behandler hans små handlinger som store, og den lave stillingen til en mann bør ikke føre til at du behandler hans store handlinger som små," skrev Ali i brevet. Han advarte også om å være partisk og favorisere folk basert på deres relasjon til deg som leder, fordi slik atferd vil være urettferdig.[8]

Fra en moske i Nørrebro i København kalt etter Imam Ali (Imam Ali-moskeen). Bildet er av en vegg i moskeen hvor det står et koranvers på arabisk med dansk oversettelse.

Boken Den åndfulle vei (Nahj al-balagha) er en samling av Alis taler, brev og visdomsord, samlet av al-Sharif al-Radi, og først utgitt i år 1010.[9] Alis brev til Malik al-Ashtar er brev nummer 53 i boken.

Ifølge islamsk tradisjon står profeten Muhammed og imam Ali sammen ved elven Al-Kawthar i paradiset. Profeten skal fylle vannbeholderen og gi den videre til imam Ali, siden det er Ali som gir vannet til Paradisets folk. Ingen slipper inn i paradiset uten å passere og få vann fra Al-Kawthar-elven.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hourani, Albert (1994). De arabiske folks historie. Oslo: Gyldendal. s. 82. ISBN 8252525423. 
  2. ^ Encyclopaedia of Holy Prophet and Companions - Birth and Childhood
  3. ^ «Ali». Encyclopædia Britannica. 
  4. ^ Rogerson 2004, s. 72-73
  5. ^ Opsal, Jan (1994). Lydighetens vei: islams veier til vår tid. Oslo: Universitetsforlaget. s. 155 og 349. ISBN 82-00-03960-9. 
  6. ^ The Muslim Vibe (18. juli 2022). «What Is Eid-al-Ghadir and Why Do Shia Muslims Celebrate It?». Besøkt 11. juni 2023. 
  7. ^ a b Abbas, Hassan (16. mars 2021). The Prophet's Heir: The Life of Ali Ibn Abi Talib. Yale University Press. ISBN 978-0-300-25205-7. doi:10.2307/j.ctv1dm8d5j. 
  8. ^ Z Hussain (4. februar 2023). «14 Important Leadership Lessons from Imam Ali's Letter to Malik al-Ashtar». Besøkt 11. juni 2023. 
  9. ^ Ali ibn Abi Talib. Den åndfulle vei : fra 'Nahj al-balagha': taler, brev og visdomsord. Av Ali ibn Abi Talib; samlet av al-Sharif al-Radi; oversatt og med innledende essay av Nora S. Eggen. Bokklubben, 2014. ISBN 978-82-525-8131-7
Forgjenger:
 Uthman ibn Affan 
Kalif
(656661)
Etterfølger:
 Hasan ibn Ali