Alfred Meyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alfred Meyer
Bundesarchiv Bild 183-1991-0712-500, Alfred Meyer.jpg
Født5. okt. 1891[1][2]Rediger på Wikidata
Göttingen[3]Rediger på Wikidata
Død11. apr. 1945[1][2]Rediger på Wikidata (53 år)
Hessisch Oldendorf[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete Medlem av Reichstag under Weimarrepublikken, delegat til Det tyske rikes riksdag, delegat i Prøyssens parlamentRediger på Wikidata
Akademisk grad Doktor nauk i jussRediger på Wikidata
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-UniversitätRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av SturmabteilungRediger på Wikidata

Alfred Meyer (født 5. oktober 1891 i Göttingen, død 11. april 1945 i Hessisch Oldendorf) var en tysk nasjonalsosialistisk embetsmann tilknyttet SA. Han bar tittelen Staatssekretär (statssekretær) og nestkommanderende reichsminister i «Departementet for besatte østområder» (Reichministerium für die Besetzten Ostgebiete eller Ostministerium).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Meyer var sønn av en statlig embetsmann som var stasjonert i Göttingen. Men familien var fra Essen. Han tok videregående utdannelse i Soest, og tok abitur i 1911. I 1912 ble han Fahnenjunker i Infanteriregiment 68 (Koblenz) og fikk sin offisereksamen i 1913. Under første verdenskrig slåss han i Infanteriregiment 363 på vestfronten og fikk Jernkorset av 1. klasse. I 1917 ble han såret og tatt til fange av franske styrker. Han ble satt fri i mars 1920 og forlot hæren med grad av Oberleutnant.

Etter krigen studerte Meyer juss og politologi ved universitetene i Bonn og så Würzburg.[5] Han tok doktorgrad i 1922 og begynte å arbeide i rettsavdelingen i et gruveselskap i Gelsenkirchen.[5] I 1924 ble han frimurer i byen.[5] Meyer var også formann av den lokale enhet av Kyffhäuserbund.[5] Han giftet seg med Dorothee Capell i 1925, og de fikk fem døtre.[5]

Karriere under nazismen[rediger | rediger kilde]

I april 1928 ble han medlem av NSDAP.[6] Nazipartiet stod den gang ekstremt svakt i Westfalen, og hadde i slutten av 1920-årene bare ca tre hundre medlemmer i byen Gelsenkirchen.[5] På mindre enn ett år steg Mayer i gradene til å bli Ortsgruppenleiter (lokal gruppeleder) og i november 1929 forfremmet til Bezirksleiter (distriktsleder) for Emscher-Lippe i Westfalen.[5] I november 1929 ble han også innvalgt som eneste nazirepresentant i Gelsenkirchens byråd.[5]

I september 1930 ble han innvalgt i Riksdagen. Den 31. januar 1931 ble han NSDAPs Gauleiter i det nordlige Westfalen. Den 14. september 1932 ble han innvalgt i den prøyssiske landdagen. Etter nazistenes maktovertagelse i 1933 ble Meyer utnevnt til Reichsstatthalter (governør) for de tyske statene Lippe og Schaumburg-Lippe den 16. mai 1933. Han ble også Staatsminister i regjeringene for Lippe og Schaumburg-Lippe fra 1. februar 1936. Den 4. november 1938 ble han Oberpräsident for den prøyssiske provins Westfalen. Han ble offiser i SA med graden Obergruppenführer i 1938.

Den 22. juni 1941 ble Operation Barbarossa innledet; det var Tysklands angrep på sin tidligere bundsforvant Sovjetunionen. Kort deretter ble «Departementet for besatte østområder» (Reichministerium für die Besetzten Ostgebiete) innrettet, med Alfred Rosenberg som sjef. Meyer ble utnevnt til statssekreterær og til Rosenbergs stedfortreder.

Den 7. desember 1941 angrep Japan Pearl Harbor, basen for USAs stillehavsflåte, og med det ble andre verdenskrig en global konflikt. Den 11. desember erklærte Adolf Hitler i Tysklands navn krig mot USA. Dagen derpå samlet han omkring femti Reichsleiter og Gauleiter i sin private leilighet i Rikskanselliet. Ved dette møte talte Hitler blant annet om det som er blitt kjent som Den endelige løsning på det jødiske problem. En av de nærværende var Alfred Meyer.[7]

Meyer deltok i Wannseekonferansen i 1942 som Rosenbergs representant og var dermed å regne som en deltaker i Nazitysklands utryddelsespolitikk overfor jøder i Sovjetunionen og Baltikum. Meyer var ansvarlig for avdelingene for politikk, administrasjon og økonomi i de okkuperte deler av Sovjetunionen og Baltikum, og benyttet jødiske slavearbeidere til mange prosjekter.

Meyer begikk selvmord våren 1945.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001212, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h * Heinz-Jürgen Priamus: Dr. Alfred Meyer (1891-1945) Biography at Historisches Centrum Hagen
  6. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Fotostrecke - Bild 12 - Wannsee-Konferenz: Die kalten Bürokraten des Genozids». SPIEGEL ONLINE (tysk). Besøkt 31. august 2019. 
  7. ^ Burleigh 2001, s. 648
  8. ^ «Nazi nicht länger Ehrenbürger». www.SN-Online.de (tysk). Besøkt 31. august 2019. 
  9. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Fotostrecke - Bild 12 - Wannsee-Konferenz: Die kalten Bürokraten des Genozids». SPIEGEL ONLINE (tysk). Besøkt 31. august 2019.