Alfred Maudslay
| Alfred Maudslay | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Alfred Percival Maudslay i Chichen Itza, 1889 | |||
| Født | 18. mars 1850[1][2][3] London | ||
| Død | 22. jan. 1931[1][2][3] (80 år) Hereford | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, antropolog, fotograf, arkeolog, diplomat, globetrotter | ||
| Utdannet ved | Harrow School Trinity Hall[4] | ||
| Ektefelle | Anne Cary Maudslay | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
Alfred Percival Maudslay (født 18. mars 1850 i Lower Norwood Lodge, nær London, død 22. januar 1931) var en britisk kolonidiplomat, oppdager og arkeolog. Han var en av første europeerne som studerte Maya-ruiner.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Maudslay ble født inn i velstående ingeniør familie som nedstammet fra Henry Maudslay. Han ble utdannet ved Royal Tunbridge Wells og Harrow School, og studerte naturvitenskap ved Trinity Hall, Cambridge i 1868-72,[5] hvor han was fikk et bekjentskap med John Willis Clark, som da var sekretær ved Cambridge Antiquarian Society.
Etter eksamen, skulle Maudslay begynne å studere medisin, men ble akutt syk av bronkitt og avbrøt studiene. Han flyttet til Trinidad, og ble privat sekretær til guvernør William Cairns, og ble overført med Cairns til Queensland. Han flyttet etter hvert til Fiji for å arbeide sammen med guvernør Arthur Gordon, og hjalp til i kampen mot opprørske lokale stammer. Seinere tjente han som britisk konsul i Tonga og Samoa. I februar 1880, gikk Maudslay av fra kolonitjenesten etter å ha tilbrakt seks år i britiske stillehavskolonier. Han sluttet seg til sine slektninger i Calcutta under deres verdensrundtur, returnerte til Storbritannia i desember, og reiste så til Guatemala via British Honduras.
I Guatemala, begynte Maudslay det store arkeologiske arbeidet som han nå er mest kjent for. Han startet arbeidet ved Mayaruinene i Quirigua og Copan hvor han med hjelp fra Frank Sarg, leide inn arbeidere til å hjelpe med å renske og undersøke de gjenværende strukturer og artefakter. Sarg introduserte også Maudslay for ruinene i Tikal som nylig var funnet og til en pålitelig guide: Gorgonio Lopez. Maudslay var den første til å beskrive funnstedet Yaxchilán.
I løpet av undersøkelsene, begynte Maudslay utviklingen av arbeidsmåter som seinere er blitt en del av de arkeologiske teknikker. Han leide inn den italienske eksperten Lorenzo Giuntini og teknikere for å lage gips-avstøpninger av utskjæringer og ristninger, mens Gorgonio López laget avstøpninger i papir-mâché. Kunstneren Annie Hunter tegnet skisser av støpningene før de ble skipet til museer i England og USA. Maudslay tok også mengder av fotografier – tørrplatefotografi var da en ny teknikk – og laget kopier av inskripsjoner.
I alt deltok Maudslay i seks ekspedisjoner til Mayaruinene. Etter 13 års forberedelser, publiserte han sine funn i 1902 som et 5-volum kompendium med tittelen Biologia Centrali-Americana, som inneholder en mengde utmerkete tegninger og fotografier av Mayaruiner, Maudslays kommentarer, og et appendiks med arkaiske kalendere av Joseph Thompson Goodman.
I 1892, giftet Maudslay seg med den amerikanskfødte Anne Cary Morris, et barnebarn av Gouverneur Morris. På bryllupsreisen, seilte paret fra til Guatemala. Der arbeidet paret i to uker på vegne av Peabody Museum ved Harvard University. Deres beretning ble publisert i 1899 som A Glimpse at Guatemala.
Maudslay søkte også om tillatelse til undersøkelse av Monte Albán i Oaxaca, men da han tilslutt fikk tillatelsen i 1902, kunne han ikke lenger finansiere arbeidet med sine egne penger. Firmaet Maudslay, Sons and Field hadde gått konkurs og redusert Maudslays inntekt. He søkte uten hell om finansiering fra Carnegie Institution. Maudslay paret flyttet til San Ángel nær Mexico by og bodde der i to år.
I 1905, begynte Maudslay å oversette memoarene til Bernal Díaz del Castillo, som hadde deltatt som soldat i troppene til conquistadorene; han fullførte den i 1912. I 1907 flyttet Maudslay-familien permanent tilbake til Storbritannia. Maudslay ble President av Royal Anthropological Institute 1911-12. Han var også formann for den 18. International Congress of Americanists i London i 1912.
Annie Maudslay døde i 1926. I 1928 giftet Maudslay med enken Alice Purdon. I de påfølgende årene fullførte han sine memoarer, Life in the Pacific Fifty Years Ago.
Alfred Maudslay døde i januar 1931 i Hereford, England. Han ble begravet i krypten i Hereford Cathedral ved siden av sin første hustru. Materiale som han samlet er nå lagret ved Harvard og British Museum.
Utvalgte arbeider[rediger | rediger kilde]
- Biologia Centrali-Americana: Contributions to the Knowledge of the Fauna and Flora of Mexico and Central America (reprint), University of Oklahoma Press, 1983. ISBN 978-0-8061-9919-1.
- Anne Cary Morris Maudslay and Alfred Percival Maudslay, A Glimpse at Guatemala, and Some Notes on the Ancient Monuments of Central America, London, John Murray, 1899. (Reissued by Cambridge University Press, 2010. ISBN 9781108017046)
- Life in the Pacific Fifty Years Ago, London: George Routledge & Sons, 1930.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 156466, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Alfred Percival Maudslay, BNF-ID 10619776r[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gb42s8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cambridge Alumni Database ID MDSY868AP[Hentet fra Wikidata]
- ^ Maudslay, Alfred Percival Arkivert 2. oktober 2012 hos Wayback Machine. hos Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 volumer, 1922–1958.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Ian Graham,Alfred Maudslay and the Maya: A Biography, University of Oklahoma Press, 2002. ISBN 0-8061-3450-X.
- Alfred M. Tozzer, "Alfred Percival Maudslay" (nekrelog), American Anthropologist, New Series, Vol. 33, No. 3 (Jul. – Sep., 1931), pp. 403-412.
- T. A. Joyce, "Alfred Percival Maudslay" (nekrelog), Man, Vol. 32, Mai, 1932 (Mai, 1932), pp. 123-125.