Alfred Albert Gervais

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alfred Albert Gervais
Amiral Gervais.jpg
Født19. juni 1837Rediger på Wikidata
ProvinsRediger på Wikidata
Død17. mars 1921 (83 år)
NiceRediger på Wikidata
Utdannet ved École navaleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, marineoffiserRediger på Wikidata
Embede Ambassadør, Inspector general of the army for Marine françaiseRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Storkors av ÆreslegionenRediger på Wikidata

Alfred Albert Gervais (født 19. desember 1837 i Provins i Seine-et-Marne i Frankrike, død 17. mars 1921 i Nice) var en fransk sjømilitær.

Gervais var som kadett med på Østersjøeskadren under Krimkrigen og deltok i krigen mot Kina i 1860. Han ble løytnant i 1862 og deltok som ordonnansoffiser i ekspedisjoner langs Afrikas øst- og vestkyster (1864-70). Han utmerket seg under Paris' beleiring i 1870 og innehadde deretter kommandoen i fjerne farvann og i Middelhavet. I 1878 bar han marineattaché ved den franske ambassade i London.

I 1886 ble han stabssjef og kabinettsdirektør hos marineministeren, så en kort tid kommandant for en eskadren i Brest, og ble den 9. september 1887 utnevnt til kontreadmiral. Så ble han igjen stabssjef i minister Krantz.

Gervais ble i 1889 forordnet til sjef over den nordlige pansereskadre, med hvilken han i 1891 besøkte Østersjøen og fikk hjertelig mottagelse i København og Stockholm, på vei til russiske Kronstadt, der denne franske flåtes nærvær utløste entusiastiske uttrykk av det nye vennskap mellom Frankrike og Russland; det fortonet seg som en forbrødringsfest mellom de to nasjoner. Tsar Aleksander III besøkte med sin keiserlige yacht generalen på hans skip, ledsaget av den franske ambassadør Paul Lefebvre de Laboulaye, og inviterte så til mottakelse på Peterhof. Der ble Marseillaisen fremført til franskmennenes ære - denne hymnen var trengt tatt forbudt i Russland på grunn av dens revolusjonære innhold. Ved alt dette fikk denne ekspedisjon en historisk betydning. På hjemveien ble Gervais eskadre invitert av dronning Victoria til England og hedret med en lysende mottagelse i Portsmouth.

Gervais ble i 1892 viseadmiral og sjef for marineministeriets generalstab, og var 1895-96 sjef for den aktive Middelhavsflåten, den høyeste kommando innen den aktive franske marine.

Etter at Gervais tidlig i 1896 ble forfremmet til kommanderende admiral, gikk han i pensjon i oktober samme år. Men han var mellom 1896 og 1900 oppsatt som sjef for hovedøvelseseskadren i Middelhavet og i 1901 ledet han Kanaleskadren som mottok den russiske tsar Nikolaj II i Dunkerque.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Geneviève Salkin-Laparra: Marins et diplomates : les attachés navals, 1860-1914, SHM, Vincennes, 1990.
  • Charles de Freycinet: Souvenirs, volume 2, Paris, 1913, éd. Ch. Delagrave.
  • Le Journal illustré, années 1891-1892-1893.
  • Gervais, Alfred Albert i Nordisk familjebok (2. utgave, 1908)