Alf Johannesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alf Johannesen
FødtAlf Frithjof Johannesen
2. aug. 1906Rediger på Wikidata
Død1987Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
EmbeteNS-oppnevnt ordfører i Bergen 1942-1945
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge
Christinegården var Alf Johannesens bolig i årene som NS-ordfører i Bergen.

Alf Frithjof Johannesen (2. august 1906, død 24. desember 1987 i Oslo)[1] var en norsk jurist, marineoffiser og ordfører i Bergen og Laksevåg for Nasjonal Samling (NS).

I Kommunalforordningen av 21. desember 1940 tok Innenriksdepartementet seg retten til å avsette offentlige tjenestemenn og valgte tillitsmenn i kommuner og fylker, og erstatte dem med NS-medlemmer. Lokaldemokratiet skulle erstattes av førerprinsippet, der ordføreren, utnevnt av departementet, skulle fatte vedtak etter eget omdømme. Det viste seg vanskelig å få fylt alle vervene med kompetente NS-medlemmer, og mange av dem ble derfor beordret til å påta seg slike stillinger.

9. april 1940 var Johannesen kaptein ved Marinens intendantur i Horten. Han meldte seg inn i NS 17. oktober 1940. I november 1941 ble Johannesen beordret til Bergen for å overta stillingen som finansrådmann med virkning fra 5. desember 1941.[2] NS' kommunale «nyordning» lot lenge vente på seg i Bergen, fordi partiets lokallag hadde få egnede medlemmer å plassere i kommunale nøkkelstillinger. I tillegg kom at førkrigsordføreren, Asbjørn Stensaker, ble på sin post helt til 28. mars 1942 for å motvirke nazifisering av kommunen. 30. mars 1942 ble Johannesen utnevnt av NS-myndighetene til ny ordfører i Bergen. Han og familien bodde på Christinegården i bydelen Sandviken, der han for kommunale midler lot hagen restaurere.[3] Fra 20. oktober 1944 var han også NS-ordfører i Laksevåg. Han beholdt disse vervene frem til frigjøringen 8. mai 1945.

Først 9. februar 1948 oversendte politimesteren i Bergen tiltalebeslutningen. På det tidspunkt hadde Johannesen flyttet til Underhaugsveien 53 på Jar. Overrettssakfører Erik Secher var offentlig beskikket forsvarer i straffesaken. Blant tiltalepunktene inngikk Johannesens oppkjøp av alle husdyrene i Telavåg, omkring 90 kyr og 150 sauer for kommunale midler, kr 25.230, etter at Telavåg var herjet og brent i april 1942. «Tiltalte besørget husdyrene videresolgt, dels til livdyr og dels til slakt, og selv kjøpte siktede 1 sau og 1 lam til fôring og slakt.»[4]

I landssvikoppgjøret ble Johannesen i 1948 frifunnet for noen befatning med dyrene fra Telavåg, for å ha villet utskrive lærerne til arbeidsinnsats, og for avskjedigelse av en kommunal funksjonær. Men han ble dømt til 2 års tvangsarbeid med fradrag av 518 dager i varetekt, tap av stemmerett i 10 år og tap av stilling som marineintendant for alltid, samt en inndragning av kr 10.000, men frifunnet for erstatningskrav pga sin økonomiske stilling.[5]

I granskningssaken mot bysekretæren etter krigen, beskriv kontorfullmektigen NS-ordfører Johannesen som «elskverdig og snakket aldri politikk».[6] Han ble ingen pådriver for «nyordning» i Bergen kommune. I rettssaken mot Johannesen uttalte Bergen byrett at han hadde søkt å ivareta befolkningens interesser. En rekke kommunale etatsjefer og tjenestemenn ga NS-ordføreren «et meget godt skussmål». Retten kom til at Alf Johannesens NS-medlemskap hadde vært av rent passiv art.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten, tirsdag 29. desember 1987 (Dødsannonse)
  2. ^ Ole Vries Hassel, 4. november 1941: «Innenriksdepartementet har under forbehold av Reichskommissars godkjenning konstituert fylkesrevisor i Vestfold, Alf Johannesen, som finansrådmann i Bergen.» Mappe 3265/1941, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv
  3. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424582?s=Christineg%C3%A5rd%20lyststed
  4. ^ Mappe 435/1948, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  5. ^ [1] Bergens Arbeiderblad torsdag 26. februar 1948, s. 6
  6. ^ Sak nr 32, mappe 3300/1950-5, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stensaker, A.: Det hendte i Bergen 1940—1942, 1946.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]