Alexandru Vaida-Voevod
| Alexandru Vaida-Voevod | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. feb. 1872[1] Bobâlna, Østerrike-Ungarn | ||
| Død | 19. mars 1950[1] (78 år) Sibiu | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, lege, politiker |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien |
||
| Parti | Romanian National Party, Romanian Front, Nasjonalt bondeparti, Nasjonal gjenfødelsesfront, Party of the Nation |
||
| Nasjonalitet | Romania, Østerrike-Ungarn |
||
| Gravlagt | The Greek Catholic Church Saints Peter and Paul, Sibiu |
||
| Signatur | |||
 | |||
Alexandru Vaida-Voevod (eller Vaida-Voievod, født 27. februar 1872 i Alparét kongedømmet Ungarn i Østerrike-Ungarn, død 19. mars 1950 i Sibiu i Romania) var en rumensk politiker.
Da Transilvania lå under Ungarn jobbet han for å bedre rumenernes rettigheter. Han mente at rumenerne burde ha de samme rettighetene som ungarerne.
Som medlem av Transilvanias nasjonalråd holdt Vaida-Voevod en tale i Ungarns nasjonalforsamling i oktober 1918, der han ga beskjed om at Transilvania hadde tenkt å bryte ut av Ungarn og slå seg sammen med Romania.[2] Han var også medlem av nasjonalforsamlingen i Alba Iulia, som 1. desember 1918 stemte for Translivanias og Banats sammenslåing med Kongedømme Romania.[2] Fra 1918 til 1920 var han medlem av Transilvanias regjeringsråd (ledet av Iuliu Maniu), der han ledet departementet for utenlandssaker.[2] Mellom desember 1918 og desember 1919 var han også leder av departementet for transilvanske anliggender.[2] Han var Romanias statsminister og utenriksminister mellom 9. desember 1919 og 19. mars 1920. Som statsminister underskrev han fredsavtalen med Østerrike i Saint-Germaine-en-Laye den 10. desember 1919.[2] Mellom 1919 og 1920 var han også talsmann av det rumenske parlamentets underhus.[2]
Han ble igjen statsminister i 1932 men da som medlem av Det nasjonale bondepartiet.
Etter en uoverensstemmelse med Iuliu Maniu, forlot han Det nasjonale bondepartiet og stiftet et nytt parti, Frontul Românesc («Det rumenske front»), et nasjonalistisk, xenofobisk, antidemokratisk og antisemittisk parti.[3][4][5]
Etter andre verdenskrig, ble Vaida-Voevod arrestert av de nye myndighetene den 24. mars 1945. I 1946 ble han satt i husarrest i Sibiu, der han forble til sin død.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Alexandru Vaida Voevod, BNF-ID 15523492f[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Roszkowski, Wojciech; Kofman, Jan (8. juli 2016). Biographical Dictionary of Central and Eastern Europe in the Twentieth Century (engelsk). Routledge. ISBN 9781317475941.
- ^ «Istoria interzisa: la 25 februarie 1935 era infiintat partidul Frontul Românesc - Glasul.info». Glasul.info (rumensk). 10. februar 2018. Besøkt 7. juli 2018.
- ^ Berend, Iván T. (2001). Decades of Crisis: Central and Eastern Europe before World War II. Los Angeles: University of California Press. s. 335. ISBN 0-520-22901-0.
- ^ Berți, Mihai (2013). «Alexandru Vaida-Voevod and the Romanian Front». Studies on Literature, Discourse and Multicultural Dialogue. The Proceedings of the International Conference Literature, Discourse and Multicultural Dialogue. Târgu-Mureș: Arhipelag XXI Press. ISBN 978-606-93590-3-7.
- ^ «Dezvelirea bustului lui Alexandru Vaida-Voevod, la Bobîlna». ziarulfaclia.ro (rumensk). 19. mai 2015. Arkivert fra originalen 16. august 2017. Besøkt 16. august 2017.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Vasile Ciobanu, Activitatea diplomatică a lui Alexandru Vaida Voevod la Paris (1918) Arkivert 29. mai 2009 hos Wayback Machine. ("Alexandru Vaida Voevods diplomatiske aktivitet i Paris (1918)")
- Liviu Maior, Alexandru Vaida-Voevod între Belvedere și Versailles ("Alexandru Vaida-Voevod Between Belvedere and Versailles"), Cluj-Napoca, 1993
- Vasile Niculae, Ion Ilincioiu, Stelian Neagoe, Doctrina țărănistă în România. Antologie de texte ("Bondedoktrinen i Romania. Semlede tekster"), Editura Noua Alternativă, Social Theory Institute of the Romanian Academy, București, 1994
- Ioan Scurtu, "Mit și realitate. Alexandru Averescu" ("Myte og virkelighet. Alexandru Averescu"), i Magazin Istoric