Alexandrowka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 52°24′39,197″N 13°3′25,330″Ø

UNESCOs verdensarv
Slott og parker i Potsdam og Berlin
Slott og parker i Potsdam og Berlin
Bolighus i Alexandrowka
LandTyskland Tyskland
StedPotsdam
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 14. sesjon i 1990. Referansenr. 532.
Kriterium I, II OG IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Den russiske kolonien Alexandrowka er en landsby som ligger nord i byen Potsdam. Konge Fredrik Vilhelm III av Preussen lot den oppføre mellom 1826 og 1827 for de siste 12 russiske sangerne av et kor opprinnelig bestående av 62 soldater fra Napoleonskrigen. Som tegn på det tette slektskapet og vennskapet mellom huset Hohenzollern og huset Romanov-Holstein-Gottorp ble kolonien oppkalt til minne om den i 1825 avdøde tsar Alexander I av Russland.

Kolonien er opptatt i UNESCOs liste over verdens kulturarv, under overskriften Slott og parker i Potsdam og Berlin.

Historie[rediger | rediger kilde]

1806 ble den prøyssisk-saksiske hær ved slaget ved Jena og Auerstedt knust av napoleonske tropper. Det beseirede Preussen måtte 1812 delta i et tvangsforbund med Frankrike mot Russland.

Utsmykket bolighus i Alexandrowka

Av de godt over 1000 russiske soldatene som ble tatt til fange i 1812, forble 62 soldater i Potsdam. Av denne gruppen ble det dannet et sangkor, som ble underlagt det 1. prøyssiske garderegiment og stod til disposisjon for kongen. Etter nøytralitetsavtalen, Tauroggen-konvensjonen av 30. desember 1812, allierte Preussen seg våren 1813 med Russland mot Frankrike, og de fleste tidligere russiske krigsfanger ble etter ønske fra den prøyssiske konge inndelt i et eget regiment. Under felles ledelse kjempet nå russiske og prøyssiske tropper, tidligere russiske krigsfanger og prøyssiske desertører, sammen mot Napoleon. I kongens feltleir sørget det russiske koret for underholdning. Tap i rekkene ble i 1815 erstattet av 7 nye russiske grenaderer, som tsar Alexander overlot den prøyssiske kongens garderegiment.

Da tsar Alexander I døde i 1825, levet 12 av de russiske sangerne fremdeles i Potsdam. Den 10. april 1826 gav Fredrik Vilhelm følgende ordre:

Det er min hensikt å bygge et varig minnesmerke over vennskapsbåndene mellom Meg og den høytærede Keiser og Majestet Alexander av Russland. Minnesmerket skal bygges som en kolonie ved Potsdam og den skal bosettes av russiske sangere overlatt meg av Hans Majestet, og skal kalles Alexandrowka

1827 flyttet sangerne inn i sine nye og ferdig møblerte hus.

På det nærliggende Kapellenberg ble det oppført en russisk-ortodoks kirke, som ble innviet i september 1829 og oppkalt etter den russiske nasjonalhelgen Aleksandr Nevskij.

1861 døde den siste sangeren fra Napoleonskrigen. Fire familier som fremdeles bebor husene er direkte etterkommere etter sangerne. Selve kolonien ble frem til den statlige ekspropriasjonen av fyrstehusene eiet av Hohenzollern-dynastiet, men frem til 1919 forvaltet av 1. garderegiment til fots.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Kremer (red.) "Kolonie Alexandrowka" ISBN 3-9809706-1-2
  • Hermann Kremer (red.) "Museum Alexandrowka" ISBN 3-9809706-0-4
  • Wolfgang Fabian: Potsdam. Die Stadt, die Könige und ihre Bewohner. Vision Verlag, Berlin 1997. ISBN 3-928787-15-2
  • Anja Hecker: Glasowo bei Pawlowsk, Carlo Rossis Projekt eines russischen Parkdorfes – Vorbild für die Alexandrowka in Potsdam?. Techn. Univ., Berlin 2003. ISBN 3-7983-1937-5
  • Anja Hecker / Andreas Kalesse: Die russische Kolonie Alexandrowka in Potsdam: Zum Forschungsstand. Jahrbuch für brandenburgische Landesgeschichte, Bd. 54 (2003). PDF
  • Waltraud Volk: Potsdam. Historische Straßen und Plätze heute. 2, stark bearbeitete Auflage 1993. Verlag für Bauwesen Berlin-München 1993. ISBN 3-345-00488-7
  • Bettina Altendorf: Die russischen Sänger des Königs und die Kolonie Alexandrowka in Potsdam. Hendrik Bäßler Verlag Berlin 2004. ISBN 3-930388-33-2