Alexandre Vachon
| Alexandre Vachon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. aug. 1885[1][2] Saint-Raymond | ||
| Død | 30. mars 1953[1][2] (67 år) Dallas | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1910–), universitetslærer, katolsk biskop (1940–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université Laval Harvard University Massachusetts Institute of Technology | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved université Laval (1941)[3] Professor emeritus (1940; deles ut av: Université Laval)[4] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Alexandre Vachon (født 16. august 1885 i Saint-Raymond nær Québec i Canada; død 30. mars 1953 i Dallas i Texas i USA) var katolsk erkebiskop av Ottawa og rektor ved University of Laval.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Alexandre Vachon studerte kanonisk rett, filosofi og teologi ved det erkebiskoppelige seminar i Québec og ved University of Laval. Han fullførte ytterligere studier ved Massachusetts Institute of Technology ogHarvard University, hvor han tok en mastergrad.
Prest
[rediger | rediger kilde]Alexandre Vachon ble ordinert til prest den 22. mai 1910. Etter ordinasjonen underviste han i kjemi ved University of Laval, og ble utnevnt til dekan ved Det naturvitenskapelige fakultet i 1937. I 1939 ble han rektor ved University of Laval.[5] Et bygningskompleks ved University of Laval ble senere oppkalt etter ham.[6]
Titulærerkebiskop
[rediger | rediger kilde]Bare ett år senere utnevnte pave Pius XII ham til nye ansvarsområder. Den 11. desember 1939 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Achrida og koadjutorbiskop av Ottawa, og den 2. februar året etter ble han ordinert til biskop av erkebiskopen av Ottawa, Joseph-Guillaume-Laurent Forbes. Medkonsekrerende var den kanadiske militærbiskopen Charles Leo Nelligan, og Joseph Charbonneau, biskop av Hearst.
Erkebiskop av Ottawa
[rediger | rediger kilde]Ved erkebiskop Forbes' død den 22. mai 1940 etterfulgte han ham som erkebiskop av Ottawa.
Alexandre Vachon hadde en dyp mariansk spiritualitet og organiserte i 1947 Ottawa Marian Congress, som samlet mer enn 200.000 katolikker fra Canada og resten av verden og gjorde et betydelig inntrykk på den tiden. De troende kom til Lansdowne Park for å be for at freden skulle opprettholdes i den vanskelige konteksten av begynnelsen av den kalde krigen og slutten av andre verdenskrig.
Vachons interesse for teknologi, gruvedrift og generell vitenskap ga ham stillingen som president for National Research Council of Canada, og han ble også utnevnt til rådgiver til det kanadiske fiskeridepartementet. Han satt også i styret til Radio Canada. Under hans ledelse ble den første Marian-kongressen holdt i Ottawa i 1947, med over 200 000 troende til stede. Som en anerkjennelse for hans prestasjoner ble han utnevnt til Conte Romano av pave Pius XII.
I 1951 kjempet erkebiskop Alexandre Vachon for utdanningsrettigheter for den fransk-ontarianske befolkningenn etter publiseringen av Hope-rapporten. Han var medlem av franskspråklige foreninger og forsøkte å forsvare den fransk-kanadiske kulturarv.
Han innehadde erkebiskopembetet til sin død den 30. mars 1953, mens han var på tjenestereise til Dallas.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Biskop Armand-François-Marie de Charbonnel, O.F.M. Cap. (1802-1891) *1850
- Erkebiskop John Joseph Lynch, C.M. (1816-1888) *1859
- Kardinal Elzéar-Alexandre Taschereau (1820-1898) *1871
- Erkebiskop Louis Nazaire Bégin (1840-1925) *1888
- Erkebiskop Louis Joseph Napoléon Paul Bruchési (1855-1939) *1897
- Erkebiskop Joseph-Guillaume-Laurent Forbes (1865-1940) *1913
- Erkebiskop Alexandre Vachon (1885-1953) *1940[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10595825n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 167203501, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ffgg.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ McGowan, Mark G. (2017). «Alexandre Vachon: The Scholars' Cleric and the Clerics' Scholar by André N. Vachon». The Catholic Historical Review. 103 (2): 373–374. doi:10.1353/cat.2017.0093.
- ^ Pavillon Alexandre-Vachon auf dem Universitätsgelände Laval, lest 26. november 2016.
- ^ www.catholic-hierarchy.org vachona, lest 24. oktober 2025