Alessandro Cagliostro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alessandro Cagliostro
Giuseppe Balsamo.jpg
Født2. juni 1743
Palermo
Død26. august 1795 (52 år)
San Leo
Beskjeftigelse Lege
Nasjonalitet Italia

Alessandro Cagliostro (egentlig Giuseppe Balsamo fra Palermo) (født 8. juni 1743, død 26. august 1795) var en italiensk eventyrer i det 18. århundre.

Beretningene om hans ungdomsliv er uklare. Det fortelles at han ble født 8. juni 1743 av fattige foreldre, at han ble satt i et presteseminar, hvorfra han rømte, 13 år gammel, at han derefter ble medhjelper i et klosterapotek, hvor han lærte fysikk og kjemi for snart efter at bli bortvist for dårlig oppførsel; derefter skal han have reist til Hellas, Egypt og en del av Asia og ble der innviet i alskens hemmelige kunster.[trenger referanse]

Mer sikkert er følgende: Han var sønn av av Pietro fra Palermo, at han 1767 var i Roma, at han der 1768 inngikk ekteskap med Lorenza Feliciani, en vakker forfatterinne og at Cagliostro senere reiste halve Europa rundt under forskjellige navn som Tischio og (1779) grev Pellegrini og overalt omga sin herkomst og tilværelse med et mystisk skjær.[trenger referanse]

Opplysningstidens kritikk av de religiøse dogemene samt den gryende, men rudimentære anelse om ukjendte naturkrefter hadde gjort folk mottagelige for ny svindel.[trenger referanse] Også den politiske og sosiale stemning begunstiget en type som Cagliostro.[trenger referanse] Han opptrådte som åndemaner og alkymist, bragte til veie livseliksir og ville stifte et nytt egyptisk frimureri, hvis "Stor-Kophta" han selv var. I London opptrådte han som utsending fra profeten Elias som sønn av en engel og en dødelig kvinne og lovede at gjennføde sine "troende" til et nytt og bedre fysisk og psykisk liv.

Også i Nederland og Tyskland, hvor han utførte overraskende kure, ble han betraktet, ikke minst i de høyere stender, som et gåtefullt vidunder.[trenger referanse] Professor Stark, fru von Krudener og andre hørte til hans beundrere og tilhengere. Som der berettes, skal han have været mindre heldig i St. Petersburg, og Katharina 2. av Russland skrev endog senere et satirisk lystspil over ham og hans tilhengere.[trenger referanse]

1780 kom han til Frankrike, hvor kardinalen av Rohan ble hans offer, og hvor han i det hele vandt mange fornemme tilhengere, spesielt kvinner. I Affæren om diamanthalsbåndet spilte Cagliostro en stor rolle, og grevinne de la Mottes forklaringer var så graverende for Cagliostro, at han ble satt i Bastillen; snart efter ble han forvist fra Frankrike. Hans delaktighet i halsbåndshistorien havde imidlertid åbnet øjnene på mange, og da han 1789 ville stifte en egyptisk loge i selve Rom, lot den pavelige inkvisisjon ham fengsle.

Han ble dødsdømt i 1791, men benådet med fengsel på livstid i det faste slott S. Leone ved Urbino, hvor han døde 1795. Lorenza blev satt i et kloster.

Goethe har benyttet Cagliostros skikkelse i sin Grosskophta (1791). De i Paris 1785 af marquis de Luchet udgivne Mémoires authentiques de Cagliostro er oppdiktede.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Alessandro Cagliostro – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

Ilnokole.jpgSalmonsens konversationsleksikon: Denne artikkelen stammer hovedsakelig fra det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).