Alessandro Albani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Alessandro Albani
Albani.jpg
Født15. oktober 1692
Urbino
Død11. desember 1779 (87 år)
Roma
Utdannet ved La Sapienza
Beskjeftigelse Bibliotekar, katolsk prest
Livssyn Den romersk-katolske kirke

Alessandro Albani (født 15. oktober 1692 i Urbino i Kirkestaten, død 11. desember 1779 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alessandro Albani var sønn av Orazio Albani og Maria Bernarda Hondedei, og brorsønn til pave Klemens XI.

Han kom fra en italiensk familie som nedstammet fra innvandrere fra Albania1400-tallet.[trenger referanse] Andre kardinaler i slekten var Gian Girolamo Albani (kreert 1570), Gianfrancesco Albani (kreert 1690 – ble pave Klemens XI i 1700), Annibale Albani (1711), Gian Francesco Albani (1747), og Giuseppe Albani (1801).[trenger referanse]

Kirkelig virke[rediger | rediger kilde]

ALBANI ALESSANDRO 1779 .jpg

Han ble sendt på en rekke diplomatiske oppdrag, som for eksempel å forsøke å forene de kristne fyrster til et forbund mot tyrkerne.[trenger referanse]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til kardinal i juli 1721 av pave Innocens XIII. Han var da legmann men fikk etter hvert subdiakonatet.

Han deltok ved konklavet 1724 som valgte pave Benedikt XIII, konklavet 1730 som valgte pave Klemens XII, konklavet 1740 som valgte pave Benedikt XIV, konklavet 1758 som valgte pave Klemens XIII, og og konklavet 1769 som valgte pave Klemens XIV.

Villa Albani på 1700-tallet

Han var svært kunstinteressert[trenger referanse] og bygde Villa Albani i Roma i 1760, og fylte den med romersk og gresk kunst. For å finansierer villaen måtte han selge unna en del av sine egne omfangsrike kunstsamlinger, og dette befinner seg nå i de kapitolinske museer.[trenger referanse] Den kunstneriske utsmykking av Villa Albani ble utført av den tyske kunstner Johann Joachim Winckelmann og den bøhmiske Anton Raphael Mengs.

Kardinal Albani var medlem av Accademia Etrusca.

Etter Klemens XIVs pontifikat slo han seg sammen med zelantiene mot de europeiske monarkers innblanding.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Debenedetti, red., Alessandro Albani, patrono delle arti ... = Studi sul Settecento Romano; 9 (1993)
  • Stefano Morcelli, Carlo Fea, Ennio Quirino Visconti: La Villa Albani descritta. 3. Auflage. Rom 1869, S. VII-XV (Google Books).
  • Peter C. Bol: Forschungen zur Villa Albani. Katalog der antiken Bildwerke. 5 Bände. Mann, Berlin 1989–1998.