Aleksandr Koltsjak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksandr Vasiljevitsj Koltsjak
Vice-Admiral Kolchak, 1916.jpg
Født16. november 1874
St. Petersburg, Det russiske keiserdømme
Død7. februar 1920 (45 år)
IrkutskRediger på Wikidata
Skuddsår
Beskjeftigelse Politiker, oppdagelsesreisende, offiser, oseanograf, soldat[1]Rediger på Wikidata
Embete
  • Riksforstander for den russiske stat (1918–1920)
  • Supreme Commander Rediger på Wikidata
Utdannet ved Sjøkadettkorpset, St. Petersburg Naval InstituteRediger på Wikidata
Ektefelle Sofja KoltsjakRediger på Wikidata
Far Vasilij KoltsjakRediger på Wikidata
Parti Den hvite arméRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Russian state 1918-1920, Den russiske republikkRediger på Wikidata
Utmerkelser Sankt Georgsordenen av tredje klasse
Sankt Georgsordenen av fjerde klasse
Sankt Vladimirs orden av tredje klasse
Sankt Vladimirs orden av fjerde klasse
Sankta Annas orden av første klasse
Sankta Annas orden av andre klasse
Sankta Annas orden av fjerde klasse
Sankt Stanislaus-ordenen første klasse
Sankt Stanislaus-ordenen av andre klasse
TroskapRussland Russland
VåpenartDen keiserlige russiske flåte, Den russiske hær (1919), Den hvite flåte
Tjenestetid1886–1920
Militær gradViseadmiral, admiral
EnhetNaval ensign of Russia.svg Den russiske marine
KommandoerSvartehavsflåten (1916–1917)
Den hvite armé (1918–1920)
Deltok iDen russisk-japanske krig
Første verdenskrig
Den russiske borgerkrigen
Signatur
Aleksandr Koltsjaks signatur

Aleksandr Vasiljevitsj Koltsjak (russisk: Александр Васильевич Колчак, født 4. novemberjul./ 16. november 1874greg., død 7. februar 1920) var en polarutforsker og russisk admiral som gjorde seg mest kjent for sin rolle i den russiske borgerkrigen. Etter å ha kjempet i den japansk-russiske krig og den første verdenskrig etablerte Koltsjak en antikommunistisk regjering i Sibir - senere den provisoriske helrussiske regjering - og ble anerkjent som den «øverstkommanderende for de russiske land- og sjøstyrker» av de andre lederne i den hvite armé fra 1918 til 1920.[2] Hans regjering var basert i Omsk, sørvest i Sibir.

I ett og ett halvt år var Koltsjak det internasjonalt anerkjente russiske statsoverhode. Han forsøkte å beseire bolsjevikene gjennom et diktatur, men hans regjering viste seg å være svak og lite effektiv. For eksempel mistet hans regjering oversikten over de keiserlige gullreservene, og mye av det forsvant. Han mislykkes også å forene de mange, men splittede, antibolsjevikstyrker. Han nektet også å vurdere selvstendighet eller selvstyre for etniske minoriteter, og nektet å samarbeide med den ikkebolsjevikiske venstresiden, samt var han sterkt avhengig av støtte fra utlandet. Mens hans hvite styrker kollapset ble han forrådt og fanget av selvstendige enheter, som videre ga han til lokale bolsjeviker. I deres fangenskap ble han henrettet.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Koltsjak ble født i St. Petersburg, og ble utdannet til en karriere i marinen, i likhet med sin far. Han deltok i den russisk-japanske krig i 1904-05. Han spilte også en rolle i første verdenskrig, og ble viseadmiral i august 1916. De revolusjonen kom i 1917, mistet Koltsjak tittelen, og flyktet til USA.

Den russiske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

I denne krigen var Aleksandr Koltsjak en av de fremste lederne for de hvite. Han oppholdt seg lenge i Omsk, før han endte sitt liv i Irkutsk i 1920. I dag står en statue av ham der.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000700934, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Jon Smele (2006) Civil War in Siberia: The Anti-Bolshevik Government of Admiral Kolchak, 1918–1920, Cambridge University Press, ISBN 0521029074. s.77
  3. ^ N. G. O. Pereira, "White Power during the Civil War in Siberia (1918–1920): Dilemmas of Kolchak's "War Anti-Communism," Canadian Slavonic Papers (1987) 29#1 s. 45–62.
Hourglass 2.svgDenne historie- og Russlandrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.