Aleksandr Barjatinskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksandr Barjatinskij
PGRS 1 008 Baryatinsky - crop.jpg
Født14. mai 1815Rediger på Wikidata
Guvernementet KurskRediger på Wikidata
Død9. mars 1879Rediger på Wikidata (63 år)
St. PetersburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær, politikerRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av statsrådet i det russiske imperium Rediger på Wikidata
Utdannet ved Kavaleriskolen NikolajevskojeRediger på Wikidata
Ektefelle Jelizaveta Dmitrijevna BarjatinskajaRediger på Wikidata
Far Ivan Ivanovitsj BarjatinskiRediger på Wikidata
Mor Mariya BaryatinskayaRediger på Wikidata
Søsken Victor Ivanovitsj Baryatinskij, Vladimir Baryatinsky, Anatoly BaryatinskyRediger på Wikidata
Barn Tebro Pavlovna NarysjkinaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Gravlagt IvanovskojeRediger på Wikidata
Utmerkelser
28 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, 4. klasse av Sankt Vladimirs orden, 1. klasse av Sankt Vladimirs orden, Andreasordenen, gullsverd for tapperhet, 3. klasse av St. Georgordenen, 4. klasse av Sankt Georgsordenen, ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1860), 2. klasse av Sankt Georgsordenen, Sankt Vladimirs orden, storkors av Æreslegionen, Sankt Stefans orden, Leopoldsordenen (Østerrike), Den sorte ørns orden, Den røde ørns orden, Johanniterorden, Den württembergske kroneorden, Trohetens husorden, Zähringerløvens orden, Sivilfortjenstordenen, Den hvite falks husorden, Ludvigsordenen, Den militære Wilhelmsordenen, Eikekroneordenen, storkors av Løvens og solens orden, Løvens og solens ordenRediger på Wikidata

Aleksandr Ivanovitj Barjatinski (født 14. mars (g.s. 2. mars) 1814 i Ivanovskoje, død 10. mars (g.s. 26. februar) 1879 i Genève) var en russisk fyrste og feltherre.

Barjatinskij nedstammet fra de gamle suverene fyrstene av Tsjernihiv, som kunne herlede sine aner fra Rurik, og ble oppfostret sammen med tronfølgeren, den senere keiser Aleksander II. Som militær kom Barjatinskij snart til Kaukasus, der han under stridene mot fjellfolkene ble forfremmet (generalløytnant 1852).

Den 6. september 1859 stormet han Sjamyls bergfestning Gunib og tok Sjamyl selv til fange. For denne bragd ble han utnevnt til feltmarskalk.

I 1862 måtte han som følge av svekket helse avgå fra befalet i Kaukasus, hvoretter han for det meste reiste rundt i utlandet eller holdt seg på slektsgodset i Polen.