Aleksander Tõnisson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksander Tõnisson
Kindralmajor Aleksander Tõnisson (17.04.1875 - lasti maha 30.06.1941), ERM Fk 2625-7.jpg
Tönnison 1918–1920
Født17. april 1875Rediger på Wikidata
Puurmani
Død30. juni 1941Rediger på Wikidata (66 år)
TallinnRediger på Wikidata
Utdannet ved Vilnius Military SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær
Parti National Front for the Implementation of the ConstitutionRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Estland, SovjetunionenRediger på Wikidata
Utmerkelser
17 oppføringer
2. klasse av Sankta Annas orden, 3. klasse av Sankta Annas orden, 4. klasse av Sankta Annas orden, 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 4. klasse av Sankt Vladimirs orden, storkors av Ordenen Polonia Restituta, Tapperhetskorset, 1. klasse av Trestjerneordenen, 2. klasse av Trestjerneordenen, Frihetskorset (Estland), 1. klasse med sverd av Ørnekorsets orden, 1. klasse av Estlands Røde Kors' orden, Sverdordenen, kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden, 1. klasse av Den hvite løves orden, storkors av KroneordenenRediger på Wikidata
TroskapRussland Det russiske keiserdømmet
Estland Estland
Tjenestetid1899–1934
Militær gradGeneral
Deltok iDen russisk-japanske krig, Første verdenskrig, Den estiske uavhengighetskrigen

Aleksander Tõnisson (født 17. april 1875, død 30. juni 1941 i Tallinn) var er fremstående estisk militær leder, kjent for sin innsats under den estiske uavhengighetskrigen.

I 1899 ble han uteksaminert ved militærakademiet i Vilnius. Han deltok for tsardømmet under den russisk-japanske krig og første verdenskrig. I 1917 deltok han i opprettelsen av de første nasjonale estiske avdelinger og tjenestegjorde som sjef for 1. estiske regiment under kamper på Riga-fronten. I 1918 unnslapp han fra tysk okkupasjon til Finland, og vendte tilbake om sommeren og ble sjef for 1. estiske divisjon. Under frigjøringskrigen kjempet han med fremgang på Viru-fronten. Etter krigen var han forsvarsminister i Estland to ganger. I 1934 pensjonerte han seg og var borgermester i Tartu 1934–1939 og var overborgermester i Tallinn 1939–1940. I 1940 ble han arrestert av sovjetmyndighetene og henrettet året etter.

Se også[rediger | rediger kilde]