Aleksander Kan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aleksander Kan
Født31. oktober 1925
Moskva
Død22. januar 2017 (91 år)
Beskjeftigelse Historiker
NasjonalitetSverige, Sovjetunionen
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien

Aleksander Kan (eller Aleksandr Sergeevič Kan) (født 1925 i Moskva, død 22. januar 2017) var en russisk-svensk historiker, professor ved Uppsala universitet. Han var norsk statsstipendiat 1988–1992.

Han arbeidet som tolk i sovjethæren under andre verdenskrig, 1944–1945. Som historiker i Sovjetunionen skrev og underviste han om skandinavisk historie.[1] I 1987 fikk han lov til å emigrere til Israel,[2] men reiste isteden med sin familie til Sverige, med bistand fra daværende statsminister Ingvar Carlsson.[3] Han ble svensk statsborger i 1992.[4]

Kan var medlem av Det Norske Videnskaps-akademi.[5]

Bibliografi, utvalg[rediger | rediger kilde]

  • I påvente av frigjeringa, sovjetisk historieteori mellom Stalin og Gorbatsjov. 1988
  • «Norwegian Sovietology 1922-1992» I: Scandinavian Journal of History, 1993
  • «Noreg i sovjetisk utanrikspolitikk» I: Syn og Segn, 1997
  • Hemmabolsjevikerna – Den svenska socialdemokratin, ryska bolsjeviker och mensjeviker under världskriget och revolutionsåren 1914-1920. 2005
  • flere artikler

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «SCAS: News». www.swedishcollegium.se. Besøkt 21. januar 2018. 
  2. ^ «Aleksander Kan». Svenska Dagbladet. 18. mars 2017. Besøkt 21. januar 2018. 
  3. ^ «Minnesord: Aleksander Kan - DN.SE». DN.SE (svensk). 29. mars 2017. Besøkt 21. januar 2018. 
  4. ^ «Aleksander Sergeevitj Kan». 20. mars 2017. Besøkt 21. januar 2018. 
  5. ^ «Artikkel: Gruppe 1: Historie». www.dnva.no. Besøkt 21. januar 2018.