Aleksander Kan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Aleksander Kan
Født31. oktober 1925
Moskva
Død22. januar 2017 (91 år)
Beskjeftigelse Historiker
Nasjonalitet Sverige, Sovjetunionen
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien

Aleksander Kan (eller Aleksandr Sergeevič Kan) (født 1925 i Moskva, død 22. januar 2017) var en russisk-svensk historiker, professor ved Uppsala universitet. Han var norsk statsstipendiat 1988–1992.

Han arbeidet som tolk i sovjethæren under andre verdenskrig, 1944–1945. Som historiker i Sovjetunionen skrev og underviste han om skandinavisk historie.[1] I 1987 fikk han lov til å emigrere til Israel,[2] men reiste isteden med sin familie til Sverige, med bistand fra daværende statsminister Ingvar Carlsson.[3] Han ble svensk statsborger i 1992.[4]

Kan var medlem av Det Norske Videnskaps-akademi.[5]

Bibliografi, utvalg[rediger | rediger kilde]

  • I påvente av frigjeringa, sovjetisk historieteori mellom Stalin og Gorbatsjov. 1988
  • «Norwegian Sovietology 1922-1992» I: Scandinavian Journal of History, 1993
  • «Noreg i sovjetisk utanrikspolitikk» I: Syn og Segn, 1997
  • Hemmabolsjevikerna – Den svenska socialdemokratin, ryska bolsjeviker och mensjeviker under världskriget och revolutionsåren 1914-1920. 2005
  • flere artikler

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «SCAS: News». www.swedishcollegium.se. Besøkt 21. januar 2018. 
  2. ^ «Aleksander Kan». Svenska Dagbladet. 18. mars 2017. Besøkt 21. januar 2018. 
  3. ^ «Minnesord: Aleksander Kan - DN.SE». DN.SE (svensk). 29. mars 2017. Besøkt 21. januar 2018. 
  4. ^ «Aleksander Sergeevitj Kan». 20. mars 2017. Besøkt 21. januar 2018. 
  5. ^ «Artikkel: Gruppe 1: Historie». www.dnva.no. Besøkt 21. januar 2018.