Aleksander Ziemowit
| Aleksander Ziemowit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1400[1][2][3] Płock[4] | ||
| Død | 2. juni 1444[5] Wien[6][3] | ||
| Beskjeftigelse | Prost, katolsk prest, katolsk biskop (1425–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Siemowit IV | ||
| Mor | Alexandra av Litauen | ||
| Søsken | Cimburgis av Masovia | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Stefansdomen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Aleksander Ziemowit (født i 1400 i Płock i Polen, død 4. juni 1444 i Wien) var en av Den katolske kirkes kardinaler, skjønt ansett av mange som pseudokardinal.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var den fjerde sønn av hertugen av Masovie, Ziemowit IV (død 30. april 1426), som var onkel til kongen av Polen, og hans hustru Alexandra av Litauen (død 19. juni 1434, 19. barn av Olgierd), en søster av kong Władysław II Jagiełło av Polen. Hans søster Cimburgis ble gift med (erke-)hertug Ernst I av Østerrike.
Aleksander studerte ved universitetet i Krakow.
Biskop og kardinal[rediger | rediger kilde]
Han var fyrstbiskop av Trient i Italia. Han ble kreert til kardinal (pseudokardinal) den 12. oktober 1440 av motpaven Felix V.
Fra 1442 til sin død var Aleksander dompropst av St. Stefan i Wien. Han kom i konflikt med pave Eugenius IVs sendemann, kardinal Julian Cesarini, som forsøkte å overbevise stedets hersker kong Fredrik IV av Tyskland til å tilsluttet seg ey anti-tyskisk korstog. I sin egenskap som (mot-)pave Felix V pavelige legat i Østerrike, Ungarn og Polen klarte Aleksander å overbevise den tyske konge om denne rankens manglende realisme. Diskusjonen var så heftig at ddet kom til håndgripeligheter; den piastiske prins slo til kardinal Cesarini. Etter dette plamla Aleksander et besøk til Ungarn, der han ville besøke og prøve få gå kong Władysław III til å se det ufornuftige i en krig mot tyrkerne. Men så ble han alvorlig syk, og det ble ikke noe av den reisen.
Kort før sin død ble han den 2. juni 1444 elevert til patriark av Aquileia.
Hans siste hvilested ble i kvinnenes kor i Stefansdomen i Wien.[7]
Frasa seg kardinalverdigheten ... eller ikke[rediger | rediger kilde]
Han frasa seg ifølge Francesco Cristoforis verk Cronotassi dei cardinali de Santa Romana Chiesa kardinalsverdigheten den 8. november 1448. Da dette er etter hans død kan det vise til at han posthumt ble fratatt verdigheten, eller det kan være en sammenblanding med en annen person.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118953486, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, oppført som Alexander of Masovia, genealogics.org person ID I00572721, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID dw.2237[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som ALESSANDRO di Masovia, Dizionario biografico degli italiani alessandro-di-masovia, utgitt 1960, besøkt 19. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.stephanskirche.at/index.jsp?langid=1&menuekeyvalue=61 Arkivert 12. oktober 2015 hos Wayback Machine., lest 13. mai 2017
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jan Władysław Woś: Beschwerden der Bürger von Trient über ihren Bischof Alexander von Masowien, “Zeitschrift für Ostforschung”, Jahr 38 (1989), 3. Heft, pp. 364–375.
- Jan Władysław Woś: Alessandro di Masovia vescovo di Trento (1423-1444). Un profilo introduttivo, Trento, Civis, 1990.
- Jan Władysław Woś: Alessandro di Masovia vescovo-principe di Trento (1423-1444). Un profilo introduttivo, Pisa, Giardini, 1994.
- Jan Władysław Woś: Alessandro di Masovia, vescovo di Trento e patriarca di Aquileia (1400-1444), Trento; Roma, Editrice Università degli Studi di Trento; Istituto Polacco di Roma, 1998.
- Jan Władysław Woś: Aleksander Mazowiecki – biskup trydencki (1423-1444), “Saeculum Christianum”, 6th year (1999), nr 2, pp. 17–31.
- Teresa Michałowska: Średniowiecze. Warszawa: Wydawnictwo Naukowe PWN, 1995, pp. 331–332, seria: Wielka Historia Literatury Polskiej. ISBN 83-01-11452-5.
- Karol Piotrowicz in: Polish Biographical Dictionary. vol. 1: Kraków: Polish Academy of Learning – Gebethner and Wolff Editorial, 1935, pp. 64–65. Reprint: National Ossoliński Institute, Kraków 1989.