Alecia Beth Moore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alecia Beth Moore
FødtAlecia Beth Moore
8. sep. 1979[1][2][3]Rediger på Wikidata (44 år)
Doylestown[3]
BeskjeftigelseModell, låtskriver, danser, plateprodusent, talsperson, sanger og låtskriver, plateartist, filmskuespiller, sanger, sangtekstforfatter, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedMoore College of Art and Design
Central Bucks High School West
Lenape Middle School
EktefelleCarey Hart (2006–)[4]
FarJim Moore
MorJudith Moore[5]
BarnWillow Hart
Jameson Hart
Willow Sage Hart
NasjonalitetUSA[6][7]
Medlem avYou+Me
Utmerkelser
19 oppføringer
Amadeus Austrian Music Award
Grammy Award for Best Female Rock Vocal Performance (2004)
BRIT Award for International Female Solo Artist (2003)
Daytime Emmy Award
MTV Video Music Award for Video of the Year (2001)
Grammy Award for Best Pop Collaboration with Vocals (2002)
Grammy Award for Best Pop Collaboration with Vocals (2011)
MTV Video Music Award for Best Video from a Film (2001)
MTV Video Music Award for Best Female Video (2002)
MTV Video Music Award for Best Dance Video (2002)
MTV Video Music Award for Best Pop Video (2006)
MTV Video Music Award for Best Collaboration (2013)
Michael Jackson Video Vanguard Award (2017)
Billboard Music Awards (2000)
Billboard Music Awards (2002)
Billboard Music Awards (2013)
Billboard Music Awards (2017)
Brit Award for Outstanding Contribution to Music (2019)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
OpphavPhiladelphia
Musikalsk karriere
PseudonymP!nk, Pink
SjangerPopmusikk, poprock, moderne R&B
InstrumentVokal
Aktive år1995
PlateselskapRCA Records, Legacy, Jive Records, Arista Records, LaFace Records
Nettstedhttps://www.pinkspage.com/
IMDbIMDb

Alecia Beth Moore, kjent under artistnavnet P!nk, (født 8. september 1979 i Doylestown i Pennsylvania) er en amerikansk sangerinne og låtskriver som hadde sitt gjennombrudd i januar 2000. Stemmen hennes har ofte blitt sammenlignet med Janis Joplins, som Pink har uttalt er et av hennes forbilder.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Doylestown i Pennsylvania som datter av James og Judy Moore; hun er av irsk og tysk opprinnelse på farssiden og av litauisk-jødisk på morssiden. Hun har også en bror ved navn Jason. Hun tilhører ikke noen religion.

Som liten var Pink glad i å synge og danse. Hun var med i gospelkoret i kirken og har også sunget opera. Som tenåring var hun sanger i eget lokalband kalt Middleground. Moren og faren skilte seg da Pink var liten, noe som gikk hardt innpå henne. Hun skrev sangen «Family Portrait» fra albumet Missundaztood om skilsmissen.

Faren var vietnamveteran og politisk aktiv. Dette virket inn på Pinks oppdragelse; hun lærte tidlig å utvise sympati med de svake gruppene i samfunnet. Pink var ikke gammel før hun hjalp faren med å dele ut mat til hjemløse.

Da hun var 16 år gammel deltok hun på «open mic» på Club Fever. Hun imponerte stort, og DJ-en lot henne synge hver helg.[trenger referanse] Under en av disse opptredenene var det en representant fra et plateselskap tilstede. Han lette etter en tredje medlem i en jentegruppe og var svært imponert over det han så. Alecia sluttet på skolen, Central Bucks West High, og ble med i gruppa Choice som bestod av 3 hvite jenter som sang RnB. Gruppen varte i 2½ år. Men folk hadde fått øynene opp for Alecia og hun fikk tilbudet om solokontrakt. Hun tok kallenavnet P!NK, som blant annet er inspirert av karakteren Mr. Pink i filmen Reservoir Dogs.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 2000 gav Pink ut sitt første soloalbum Can't Take Me Home, plata solgte 5 millioner kopier rundt om i verden. i 2001 spilte hun inn singelen "Lady Marmalade" sammen med Christina Aguilera, Mya og Lil' Kim, sangen toppet listene i New Zealand, Australia, USA og Storbritannia. Singelen vant 1 MTV Video Music Award og 1 Grammy Award.

Senere i 2001 gav hun ut albumet Missundaztood som hun hadde skrevet i samarbeid med Linda Perry, sangeren av 4 Non Blondes, en gruppe Pink hørte mye på i sin barndom. Dette er det albumet av Pink som har vært mest populært foreløpig og solgte hele 13 millioner kopier. Albumet ble kåret til det nest mest solgte albumet i Storbritannia i 2002, og hun fikk hele 3 MTV Video Music Awards for «Get This Party Started», som er en av singlene til albumet.

Albumet Try This kom ut i 2003 og er det albumet som har solgt dårligst, med 3 millioner kopier. Dette kommer av at Pink tidligere har følt seg litt fanget i sjangeren og at hun ikke helt fikk spilt den musikken hun ville, på grunn av plateselskapet.

I 2006 kom hun ut med albumet I'm Not Dead og det solgte dobbelt så bra som det forrige med 6 millioner kopier. Albumet var en stor suksess i Australia og hadde hele 6 sanger på topp 10 listen. "Stupid Girl" er en av de mest kjente sangene på albumet hvor hun blant annet etterligner kjendiser for å vise hvor dumt tinghadde blitt om folk oppførte seg likedan og at hun ønsker at jenter ikke skal prøve å være som alle andre, men at de skal være slik som de ønsker uten noe press eller påvirkning fra kjendiser som tilsynelatende er populære og godt likte. "Dear Mr. President" skrev hun ned mye av det hun syntes var galt i samfunnet, dette da spesielt rettet mot presidenten på den tiden.

Albumet Funhouse kom ut i 2008, og var sterkt påvirket av skilsmissen som foregikk mellom henne og Carey Hart. Da albumet var offentliggjort og hun skulle spille inn musikkvideoen for "So What", var det ingen tvil om at Pink ville ha Carey Hart med i videoen. Hun fikk det som hun ville, og etter kort tid var de sammen igjen og det viste seg at de aldri egentlig var lovlig skilt. På grunn av at mange av sangene på albumet handlet om skilsmissen, ville Pink egentlig kalle albumet "Heartbreak is a Motherfucker" men dette ble ikke godtatt av plateselskapet så hun byttet tittelen til Funhouse, fordi mange av sangene også handlet om glede og festing. Da Haiti ble rammet av jordskjelv og det ble spilt inn en ny versjon av We Are The World var Pink med å sang i denne sammen med mange andre av kjendisene i 2009.

15. november 2010 gav Pink ut Greatest Hits… So Far!!!, et samlealbum med alle de største sangene hennes. Egentlig ønsket ikke Pink å gi ut dette albumet, fordi hun følte at hun ikke var gammel nok til det, og at man i hvert fall måtte være opp mot 50-60 år før man ga ut et Greatest Hits album. Men etter hun fant ut at plateselskapet ikke trengte hennes samtykke for å gi ut dette albumet, gikk hun med på det, slik at hun fikk gjøre det på sin måte.

Pink har selv sagt at det neste hun eventuelt gir ut nå vil bli et akustisk album, det er noe hun alltid har hatt lyst til å gjøre. Det sies og at hun vil gi ut et album i mars 2011.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

7. januar 2006 giftet hun seg med motorsyklisten Carey Hart på en strand i Costa Rica etter å ha vært forlovet med ham siden 26. juni 2005, da hun fridde til ham. Denne romantiske handlingen skjedde mens Carey Hart var midt i et motorsykkelrace, og Pink holdte opp et skilt hvor det stod «Marry me?» og på baksiden stod det "I'm serious". Forholdet mellom Pink og Carey Hart har vært litt på og av helt siden de møttes på x-games i Philadelphia i 2001. Det ble slutt mellom dem i februar 2008, og de skulle skilles, men fant tilbake til hverandre i mai 2009. I 2010 gjorde Pink det klart på The Ellen DeGeneres Show at hun var gravid og at de ventet barn. Den 2. juni 2011 fikk Pink en datter, Willow Sage Hart. Pink og Carey har nå også kjøpt seg et nytt hus i Malibu, California, til en kostnad av 71 millioner kroner. Der har de nok av plass til barnet og de 3 hundene sine. Dette er deres første hus sammen.

Saker og Ting[rediger | rediger kilde]

Pink er medlem av PETA, altså kjemper hun for dyrs rettigheter. Hun engasjerer seg i frivillig arbeid som for eksempel Save The Children, UNICEF og mange fler. Pink er vegetarianer og spiser ikke kjøtt. På grunn av hennes store kjærlighet ovenfor dyr har hun blant annet sendt brev til både prins William og Dronning Elisabeth 2 av England, hvor hun kritiserer dem for bruk av pels i hattene til vaktene på slottet og for revejakt.

I 2021 tilbydde hun seg å betale bøtene til Norges kvinnelandslag i strandhåndball etter de spilte bronsefinalen i EM i strandhåndball 2021 i shorts.[8]

Norgesbesøk[rediger | rediger kilde]

9. november 2009 holdt Pink konsert i Oslo Spektrum med turneen Funhouse Tour, og 6. mai 2010 annonserte Odderøya Live at Pink kommer med sin Funhouse Summer Carnival Tour til Kristiansand den 25. juli 2010. Konserten er den siste på artistens Europaturné. Under konserten kom til og med mannen hennes Carey Hart fram på scenen, noe som brakte stor glede ikke minst for Pink, men også for publikum. 25. mai 2013 holdt hun konsert med turneen "Truth about love tour" i Telenor arena. 5. august 2019 kom hun igjen til fullsatt Telenor arena med turneen «Beautiful Trauma»

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • Get Him to the Greek (2010)
  • Catacombs (2007) som Carolyn
  • Happy Feet (2006] som
  • Charlie's Angels: Full Throttle (2003) som Coal Bowl Starter
  • Rollerball (2002) som en rockestjerne

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MAK, oppført som Pink, PLWABN-ID 9810685993005606[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GND-ID 133117979[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.mtv.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.notablebiographies.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ AS, TV 2 (25. juli 2021). «P!nk om bikiniprotesten: - Jeg er veldig stolt av det norske laget». TV 2 (norsk). Besøkt 30. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]