Albrecht von Graefe
| Albrecht von Graefe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Albrecht Friedrich Wilhelm Ernst von Gräfe 22. mai 1828[1][2][3][4]  Berlin[5] | ||
| Død | 20. juli 1870[1][2][3][6] (42 år) Berlin[7] | ||
| Beskjeftigelse | Øyelege, universitetslærer, kirurg | ||
| Akademisk grad | Dr.med. | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin | ||
| Far | Karl von Graefe | ||
| Barn | Albrecht von Graefe | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Berlin | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Royal Academy of Medicine of Belgium | ||
Friedrich Wilhelm Ernst Albrecht von Graefe (født 22. mai 1828 i Berlin, død 20. juli 1870 i Berlin) var en tysk øyenlege.
Han var sønn av Karl Ferdinand von Graefe. I unge år viste han interesse for matematikk, men senere dreiet interessen mer i retning av naturvitenskap, noe som i sin tur ledet ham inn på medisinske studier. Etter studier i Berlin, Wien, Praha, Paris, London, Dublin og Edinburgh med spesiell interesse for oftalmologi, åpnet han i 1850 egen praksis som øyenlege i Berlin. Her grunnla han en privat institusjon som senere skulle danne modell for mange lignende klinikker i Tyskland og Sveits.
I 1853 ble han utnevnt til lærer i oftologi ved Humboldt-Universität zu Berlin, i 1858 ble han professor II og i 1866 professor I. I 1870 ble han valgt inn som utenlandsk medlem til Royal Swedish Academy of Sciences (Kungliga Vitenskapsakademin) i Stockholm. Han hadde kone og tre barn, hvorav to døde i spedbarnsalder.
Graefe bidro sterkt til videnskapen om ophthalmological, spesielt ved dannelsen av Archiv für Ophthalmologie i 1855 hvor også Carl Ferdinand Ritter von Arlt og Franciscus Donders hadde vesentlig bidrag. Hans kanskje største oppdagelser var hans metode for behandling av glaucoma og en ny operasjonsmetode for katarakt. han ble også regnet som en kapasitet innen nervesystemet og hjernen. Flere medisinske uttrykk bærer Graefes navn, så som: «Graefe-Syndrom», assosiert med Graves-Basedow sykdom og «Graefe-Fleck» eller «Graefe-Reflex».
Oftalmologen Johann Friedrich Horner var assistent under Albrecht von Graefe.
Albert von Graefe døde av lungetuberkulose i Berlin 20. juli 1870. Hans grav er fredet i Protestant Friedhof II der Jerusalems- und Neuen Kirchengemeinde (Cemetery No II av menighetene i Jerusalem kirke og New Church) i Berlin-Kreuzberg, sør for Hallesches Tor.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Albrecht von Grafe, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albrecht-von-Grafe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 19031[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 23016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Albrecht von Graefe (Gräfe), Proleksis enciklopedija-ID 24188[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ein Wort der Erinnerung an Albrecht von Graefe (Halle, 1870) av hans fetter,
Alfred Graefe (1830–1899), også en anerkjent oftalmolog. - Das Sehen der Schielenden(Wiesbaden 1897) Alfred Graefe (1830–1899)
- Albrecht von Graefe. Sein Leben und Wirken (Berlin,1877) E. Michaelis.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Graefe's sign at WhoNamedIt
- Biography and bibliography i det virtuelle laboratoriet i Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte