Albert Grünwedel
| Albert Grünwedel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1856[1] München[2] | ||
| Død | 28. okt. 1935[1] (79 år) Lenggries | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, kunsthistoriker, arkeolog, etnolog, indolog, antropolog | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Sovjetunionens vitenskapsakademi Det russiske vitenskapsakademi Det keiserlige russiske arkeologiske selskap Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Albert Grünwedel (født 31. juli 1856 i München i Tyskland, død 28. oktober 1935 i Lenggries) var en tysk indolog, sinolog, tibetolog, arkeolog og oppdagelsesreisende. Hans forskningsfelt var Sentral-Asia. Han var en av de første lingvister som utforsket det tibetanske språket lepcha.
Grünwedel studerte asiatiske språk, blant annet avestisk, og oppnådde doktorgraden ved Universitetet i München i 1883. Han ble snart underdirektør for de etnografiske samlinger i Museum für Asiatische Kunst i Berlin.
Grünwedel publiserte mange forskningsresultater om buddhistisk kunst, sentralasiatisk arkeologi og språk i Himalaya. To særlig viktige verker var hans Buddhistische Kunst in Indien (1893) og Mythologie des Buddhismus in Tibet und der Mongolei (1900)
I 1899 ble Grünwedel på en russisk arkeologisk forskningsreise ledet av Wilhelm Radloff til den kinesiske provins Sinkiang. I 1902–1903 ledet Grünwedel sin første egne ekspedisjon til byen Turpan i samme provins. Mellom 1905 og 1907 forestod han en neste ekspedisjon til Turpan.
Han gikk i pensjon i 1921, og i 1923 bosatte han seg i Bad Tölz, der han forfattet enda en rekke vitenskapelige studier. I de senere verkene fikk han imidlertid problemer med å skjelne mellom vitenskapelige funn, spekulasjoner og egne påfunn. Han hevdet for eksempel å ha løst det etruskiske problem. Også disse senere verkene vant en del innflytelse. Grünwedels spekulasjoner om en angivelig etruskisk satanskult ble for eksempel overtatt av Alfred Rosenberg i hans bok Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (München 1930).