Alberik av Cîteaux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alberik av Cîteaux
Alberic receives habit 01.jpg
Født11. århundreRediger på Wikidata
BourgogneRediger på Wikidata
Død26. januar 1109Rediger på Wikidata
CîteauxRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Christian monkRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Alberik av Cîteaux (til høyre)

Alberik av Cîteaux (også Alberic, Elberich, Aubrey, Aubry of på latin Albericus; født omkring 1050 i Frankrike, død 26. januar 1108) var den andre abbeden i Cîteaux. Han regnes som en av cistercienserordenens tre grunnleggere; de andre to er Robert av Molesme og Stephen Harding. De tre har siden 1965 hatt datoen 26. januar som felles minnedag i helgenkalenderen. Den samme datoen ble opprinnelig feiret som Alberiks himmelske fødselsdag.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Intet er kjent om hans oppvekst, men i tyveårsalderen ble han eremitt i Collan ved Châtillon-sur-Seine, 80 km nordvest for Dijon i Frankrike. Han og seks andre eremitter ba Robert av Molesme om å bli deres leder. I 1075 flyttet de sammen til Molesme med Robert som abbed, og Alberik som prior. Senere sluttet engelskmannen Stephen Harding seg til gruppen. Munkene levde og bodde på fattig vis i enkle hus i selvfornektelse og askese. Tiden ble delt mellom bønn og hardt manuelt arbeid med å dyrke grønnsaker.

Fellesskapet fikk flere medlemmer, men ikke alle var beredt på det enkle livet. Etter regelrett bråk og opprør kjente flere av munkene at den ånd som fantes i begynnelsen var forsvunnet. I 1094 dro Robert, Alberik og Stephen samt fire andre til Lyon der de oppsøkte erkebiskopen. De krevde å få forlate gruppen og skape et nytt og mer åndelig fellesskap. De fikk erkebiskopens tillatelse til dette. Robert løste munkene fra lydighetsløftet de hadde avgitt, og 20 av dem forlot Molesme og etablerte seg i Cîteaux.

De fikk tomt og byggehjelp av adelen, og den 21. mars 1098 kunne klosteret Novum Monasterium, det nye kloster, innvies. Klosteret gikk under det navnet til år 1119.

Det franske stedsnavnet Cîteaux ble på latin kalt Cistercium. Navnet cistercienserordenen er avledet av den latinske varianten av navnet på stedet der ordenen ble grunnlagt.

Alberik ble abbed i Cîteaux da Robert ble kalt tilbake til Molesme av pave Urban II i 1099[1]. Alberik lyktes i å få pave Paschalis II til å oppheve reformklosterets bånd til moderklosteret i Molesme. Dette skjedde gjennom Paschalis’ bulle Desiderium quod (19. november 1102[2]) – også kalt det romerske privilegium. Etter dette stod det lille klosteret i Citeaux under pavelig beskyttelse. Alberik hadde lagt ned et omfattende arbeid for å få dette til å bli virkelighet: han måtte få to kardinaler til å utstede anbefalelsesskriv, og i tillegg måtte paven komme på visitas ikke bare én gang, men to ganger. To munker måtte foreta den 1500 km lange reisen til Roma og så 200 km videre til Troia i Sør-Italia.

Alberik var abbed like til sin død den 26. januar 1109.

Cisterciensermunkenes svarthvite klesdrakt ble fastsatt av Alberik etter at jomfru Maria hadde vist den for ham i en åpenbaring.

Alberik ble aldri formelt helgenkåret, men hans minnedag er 26. januar, datoen da han døde. Cistercienserordenen feirer i dag alle sine tre grunnleggere på den datoen. Alberik avbildes ofte i helhvit ordensdrakt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 23. november 2019.  Arkivert 10. juni 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ http://www.bautz.de/bbkl/a/alberich_v_c.shtml. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]