Hopp til innhold

Alain Finkielkraut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alain Finkielkraut
FødtAlain Luc Finkielkraut
30. juni 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Paris[1][5][6]
BeskjeftigelseFilosof,[7] radiovert, skribent, radioprodusent, sakprosaforfatter, kommentator,[7] kritiker[7]
Embete
  • Seat 21 of the Académie française (2014–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradAggregation of modern literature (1972)
Utdannet vedÉcole normale supérieure de Saint-Cloud (1969–)
Lycée Henri IV[6]
NasjonalitetPolen (19491950)
Frankrike (1950–)
Frankrike[1]
MorsmålFransk
SpråkFransk[8]
Medlem avAcadémie française (2014–) (erstatter: Félicien Marceau)[9]
Utmerkelser
8 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (2009)
Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1984)
Prix de l'essai (2010)
Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv (2007)
Ridder av Æreslegionen (1994)[10][11]
Prix Combourg-Chateaubriand (2014) (for: The Unhappy Identity)
Prix Aujourd'hui (1999)
Kroatias stjerneorden[12]
PeriodeNyfilosofene
Viktige verkLe Nouveau Désordre amoureux, The Unhappy Identity, La Seule Exactitude
Påvirket avAlexis de Tocqueville, Ernest Renan, Franz Rosenzweig, Hannah Arendt, Emmanuel Lévinas, Claude Lévi-Strauss, Charles Péguy, Milan Kundera, Martin Heidegger
IMDbIMDb

Alain Finkielkraut (født 30. juni 1949) er en fransk forfatter, essayist og radiovert.

Utdanning og karriere[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt uteksaminert i moderne litteratur, startet han i 1985 produksjonen av sitt radioprogram Répliques hos France Culture. Han er forfatter av mange essays innen litteratur, kjærlighet og modernitet. Han har levert forelesninger innen idéhistorie ved École polytechnique i perioden 1989 til 2014, da han ble medlem av l’Academie française[13]. Ved begynnelsen av det 21. århundret opptar han en betydningsfull plass i fransk offentlighet.

Finkielkraut var engasjert i Paris’ studenterbevegelse i 1968 før han sluttet seg til «la nouvelle philosophie» i 1970-årene. Etter å ha blitt en kjent intellektuell for offentligheten gjennom 1980-årene, utviklet han sine refleksjoner omkring spørsmål om identitet, minne og integrasjon ved utdanning. I denne kontekst har han uttrykt seg om politiske spørsmål som jødiskhet, nasjonalisme, kolonisering, sionisme, identitetsbegrepet, antisemittisme og rasisme, multikulturalisme, om det franske utdanningssystemets svikt, og endog krigene i Jugoslavia – stillingstagninger som iblant har vært gjenstand for kraftige kontroverser.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Alain Finkielkraut ble født den 30. juni 1949, sønn av Daniel og Janka Finkielkraut, som begge var jødiske flyktninger fra Polen. Daniel Finkielkraut, som var lærvarebutikkeier,[14] forlot Polen 1930-årene, på grunn av antisemittismen der, og overlevde dermed deportasjonene i 1941 til Auschwitz[15]. Janka ble født med Laura til fornavn i Lviv, som da tilhørte Polen. Hun overlevde familiens utryddelse i en av Polens konsentrasjonsleire[16]. Hun flyktet først til Tyskland, så Antwerpen i Belgia[17]. Der tok hun fornavnet «Janka» på sine falske papirer[18]. I 1950 ble Daniel og Janka Finkielkraut med deres enebarn Alain begunstiget den kollektive naturaliseringen innvilget av den franske stat.[19]

Etter sine videregående studier, tok Alain Finkielkraut forberedende studier ved lycée Henri-IV, for å ta inntaksprøven, le khâgne, til Écols normales supérieures. Han feilet først i 1968 i å komme inn på ENS ved rue d’Ulm, men ble tatt inn ved l’ENS ved Saint-Cloud i 1969. I 1972 ble han uteksaminert i moderne litteratur.[20]

I 1974 var Alain Finkielkraut professor i fransk ved lycée technique de Beauvais. Fra 1976 til 1978 underviste han ved fakultetet for fransk litteratur ved University of California i Berkeley.

I 1985 giftet Finkielkraut seg med advokaten Sylvie Topaloff.[21]Det samme året ble han radiovert hos France Culture med sitt eget program Répliques. I november 1989 ble han professor i idéhistorie ved l’École polytechnique. I 2000 ble han medgrunnlegger av l’Institut d’études lévinassiennes[22]. Han er en kritiker som ofte uttaler seg i media vedrørende refomer innen det franske utdanningssystemet, og har blitt rådspurt av den franske stat i spørsmål som har med utdanning å gjøre (mest fremtredende var han en del av Thélot-kommisjonen, som han trådte av fra, som følge av uenigheter angående rapportens endelige konklusjon)[23].

Den 10. april 2014 ble han valgt til medlem av l’Académie française, for derved å innta sete nr. 21 etter forfatteren Félicien Marceau, med 16 stemmer for ved første runde[24][25]. Mot høsten 2014 pensjonerte han seg ved l’École polytechnique, der Michaël Fœssel deretter tok hans plass[19]. Den 28. januar 2016 ble han mottatt av Pierre Nora, og fremførte sin minnetale for Félicien Marceau[13]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122522710, besøkt 21. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022876, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=alain;n=finkielkraut[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.nytimes.com, besøkt 12. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/121891; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 121891.
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11902795s; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11902795s.
  9. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID alain-finkielkraut, besøkt 4. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ NOR PREX9411369D[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ narodne-novine.nn.hr[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b «Réception de M. Alain Finkielkraut (F21) | Académie française». www.academie-francaise.fr. Besøkt 12. juli 2017. 
  14. ^ RTS.ch. «Comme il vous plaira du 26.01.2014». rts.ch (fransk). Besøkt 12. juli 2017. 
  15. ^ «Le contre-penseur.». Libération.fr (fransk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 12. juli 2017. 
  16. ^ «Alain Finkielkraut, l'imparfait du présent» av Ilana Cicurel, Cathie Levy som vert, sendt på France 5 le 30 mai 2010 (Empreintes), 30. minutt
  17. ^ «Alain Finkielkraut: «Je pense sous le choc des événements» • Entretiens, Finkielkraut, Culture, Identité, Amour • Philosophie magazine». www.philomag.com (fransk). Besøkt 12. juli 2017. 
  18. ^ «Un coeur intelligent / Alain Finkielkraut – 2009». 4. mars 2013. Besøkt 12. juli 2017. 
  19. ^ a b Bilag viet Alain Finkielkraut i anledning av utgivelsen av hans L'identité malheureuse i Le Point, 10. oktober 2013.
  20. ^ Alain Finkielkraut, «J'aimais l’arbitraire et la fantaisie de cette délicieuse punition», i Le Monde cahier Éducation nr. 20597 fra 13. april 2011, s. 12.
  21. ^ «PORTRAIT - Alain Finkielkraut : Itinéraire de celui qui boude les Modernes». toutsurlachine.blogspot.fr. Besøkt 12. juli 2017. 
  22. ^ «La naissance de l’Institut des études levinassiennes». Arkivert fra originalen 13. mars 2016. 
  23. ^ " Pour la réussite de tous les élèves " Rapport de la Commission du débat national sur l’avenir de l’École présidée par Claude Thélot La Documentation française, 2004. s. 147 Kan leses på nett her.
  24. ^ lefigaro.fr. «Alain Finkielkraut élu à l'Académie française». Le Figaro (fransk). Besøkt 12. juli 2017. 
  25. ^ «Alain FINKIELKRAUT | Académie française». www.academie-francaise.fr. Besøkt 12. juli 2017. 
  26. ^ https://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/klassikere/tankens-forræderi-alain-finkielkraut-9788245600049
  27. ^ «Prix de l'Essai de l'Académie Française». Arkivert fra originalen 1. august 2017. Besøkt 29. juni 2010. .

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]