Al-Qa’im bi-amri ’llah
| Al-Qa’im bi-amri ’llah | |||
|---|---|---|---|
| Født | 893[1] Salamiyah | ||
| Død | 18. mai 946[2] Mahdia | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kalif | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ubayd Allah al-Mahdi Billah | ||
| Barn | Ismail al-Mansur | ||
| Nasjonalitet | Fatimid | ||
Abu l-Qasim Muhammad ibn al-Mahdi (arabisk: أبو القاسم محمد بن المهدي, Abū l-Qāsim Muḥammad b. al-Mahdī) med tronnavnet al-Qa'im bi-amri llah (القائم بأمر الله, al-Qāʾim bi-amri llāh, «han som utfører Guds bud»; født mars/april 893 i Salamya; død 17. mai 946 i al-Mahdiya) var fra 934 til 946 fatimidenes annen kalif.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Abu l-Qasim ble født i 893 i den syriske by Salamya og het opprinnelig Abd ar-Rahman; moren var datter av den ismailittiske stormester Abū š-Šalaġlaġ. Etter faren Abdallah al-Mahdi grep makten i Ifriqiya (regj. 910–934) tok han navnet Abu l-Qasim Muhammad ibn Abdallah.
Al-Qā'im ble allerede i 912 bestemt som tronfølger. I 914–915 og i 919–921 ledet han felttog mot Egypt, men abbasidene forsvarte seg med stor effetivitet, og han måtte trekke seg tilbake med store tap. For flere måneder mellom 914 og 915 hadde han ikke desto mindre klart å holde Alexandria. Fra denne tiden har man bevart en preken holdt av ham til Id al-fitr, og den viser hans sterke religiøse sendelsesbevissthet:
- Godtfolk! Jeg er kommet til deres trosfelleskap slik som Guds utsendte (Rasūl) kom til jødene og de kristne med deres tora og deres Evangelium, med deres kirker og synagoger. Han oppfordret dem til å fullkommenliggjøre sin innsikt ved det som står skrevet i toraen og Evangeliet, men de brød seg ikke om det. Derfor forordnet han for dem sverd, koppskatt, fangenskap, plyndring og fordrivelse. På akkurat samme vis er jeg kommet til deres fellesskap, for dere har omgjort deres Koran til løgner, har kastet den bak dere og på så vis innhandet dere en ringe pris.[3]
I spril 927 la Abu l-Qasim ut på et felttog mot zanataene, og vendte ikke tilbake før i november 928 til residensbyen al-Mahdiya.[4]
Kalif[rediger | rediger kilde]
I 934 etterfulgte al-Qa'im sin far. Etter sin maktovertagelse forlot han aldri mer al-Mahdiya, og der døde han. På denne tid vokste fatimideriket frem til å bli en stormakt i middelhavsområdet. Etter at Sicilia underkastet seg nok en gang, ble bysantinske Calabria og de italienske og franske kyster gjenstand for plyndringstokter.
Men med Abu Yazids opprør (944–947) kom fatimidenes rike i alvorlig krise. Abu Yazid hadde forent seg med de kharijittiske ibaditiske berberstammer i Aurèsfjellene, og inntatt Ifriqiya. Bare i a-Mahdiya kunne al-Qa'im hevde seg, med hjelp av flåten. Fatimidenes redning ble at berberstammene som beleiret al-Mahdiya brøt med Abu Yazid og dro sin vei. Før opprøret var endelig knust, døde al-Qa'im den 17. mai 946.
Hans etterfølger som kalif ble hans sønn Ismail al-Mansur.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Fatimid Caliph Qāʼim bi-Amr Allāh, FAST-ID 81241, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ islamansiklopedisi.org.tr, besøkt 27. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jamfør Halm: Das Reich des Mahdi. 1991, s. 186.
- ^ Halm: Das Reich des Mahdi. 1991, s. 241, 244.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Imam al-Qaaim, the 12th Fatimi Imam.
- Brett, Michael (2001). The Rise of the Fatimids: The World of the Mediterranean and the Middle East in the Fourth Century of the Hijra, Tenth Century CE. The Medieval Mediterranean. 30. Leiden: BRILL. ISBN 9004117415.
- Halm, Heinz (1996). The Empire of the Mahdi: The Rise of the Fatimids. Handbook of Oriental Studies. 26. transl. by Michael Bonner. Leiden: BRILL. ISBN 9004100563.
- J. J. Saunders. «The Turkish Irruption». A History of Medieval Islam. Routledge. Arkivert fra originalen 26. desember 2018. Besøkt 25. august 2007.
- Ulrich Haarmann: Geschichte der Arabischen Welt. C.H. Beck, München 2001, ISBN 3-406-47486-1.
- Heinz Halm: Das Reich des Mahdi. Der Aufstieg der Fatimiden (875–973). C.H. Beck, München 1991, ISBN 3-406-35497-1.
- Stephan Ronart, Nandy Ronart: Lexikon der Arabischen Welt. Ein historisch-politisches Nachschlagewerk. Artemis Verlag, Zürich 1972, ISBN 3-406-35497-1.