Al-Musta'in

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dinar fra Al-Musta'ins tid
Abbasidenes rikke, ca 850

al-Musta'īn bi-llāh (arabisk: المستعين بالله، أحمد بن محمد, al-Mustaʿīn bi-ʾllāh Aḥmad b. Muḥammad, født 836; død 17. oktober 866), var den tolvte abbasidiske kalif (862–866).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kalif[rediger | rediger kilde]

Abu l-Abbas Ahmad ibn Muhammad ibn al-Mu'tasim al-Musta'in ble i 862 innsatt av tyrkerne som etterfølger etter kalif al-Muntasir (861–862). Først var det nødvendig å slå ned noen uroligheter i Syria og avverge angrep fra bysantinerne (863). Al-Musta'in forsøkte også å demme opp for enkelte an sine tyrkiske militære leders innflytelse. Da det av den grunn kom til sammensvergelser og uroligheter blant de tyrkiske styrker, flyktet han i februar 865 med elvebåt fra Samarra til Bagdad, sammen med to tyrkiske ledere, Bugha al-Sharabi og Wasif.

Moderate tyrkiske opposisjonelle sendte da avsted et parti med deres kapteiner for å be ham om å vendte tilbake. Men da al-Musta'in nektet å reise tilbake til Samarra, gjorde de opposisjonelle tyrkere al-Mu'tazz til sin nye kalif i Samarra.

Dette utløste borgerkrig i Irak. Kalif al-Mu'tazz' bror, Abu Ahmad al-Muwaffaq, erobret da Bagdad med 50.000 tyrkere og 2.000 berbere, en beleiring som skulle vare hele resten av året 865. Al-Musta'in ble i og for seg støttet av tahiridene, men de var opptatt med å kjempe mot al-Hasan ibn Zaids opprør i Tabaristan og kunne ikke komme til unnsetning. Kampene bølget frem og tilbake. Men da al-Musta'ins egne tyrkiske styrker gikk over til fiendens leir, måtte han kapitulere og fratre den 11. januar 866.

Fratreden, død[rediger | rediger kilde]

Han fikk garantier om sin egen sikkerhet, og begav seg til forvisningsstedet som ble ham budt, det sørirakiske Wasit. Men løftet ble brutt, og al-Mutazz fikk ham myrdet den 17. oktober 866.

Borgerkrigen mellom al-Musta'in og al-Mu'tazz skulle bli den siste gang at de arabiske og iranske folkegrupper forsøkte å bryte den tyrkiske dominans over hæren og forvaltning i abbasideriket. Derfor ble da også al-Musta'in støttet for det meste i de iranske provinser og i Irak.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • William Muir: The Caliphate, its rise, decline and fall Chapter LXIX, Al-Muntasir and three following caliphs
  • Janine et Dominique Sourdel: Dictionnaire historique de l'islam, Éd. PUF, (ISBN 978-2-13-054536-1)
  • Tabari: La Chronique (Volume II, L'âge d'or des Abbassides), Éd. Actes-Sud (ISBN 978-2-7427-3318-7)
  • Bahriye Üçok: İslam Tarihi Emeviler- Abbasiler, Devlet Kitapları, 1979, Ankara: Milli Eğitim Basımevi (1.Basım:1968)