Akuttbil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Ambulanse
Paramedisinerenhet hos Roskilde Brandvæsen klar til utrykning
Legebil fra Søværnet i Frederikshavn, som viser noe av det medbrakte utstyr
Akuttmotorsykkel i Oslo
Akuttlege og primærambulanse fra Region Hovedstaden på skadestedet
Østerriksk «nødlege-innsatskjøretøy» (tysk Notarzteinsatzfahrzeug) bemannet med både lege og legeassistent

En akuttbil er et kjøretøy som er en prehospital støtteenhet som rykker ut og yter hjelp til alvorlig nødlidende personer.[1] Formålet er hurtigere å kunne innlede en behandling, hvilket især er relevant i områder med langt til nærmeste behandlingssted, eller skaden/sykdommen er av særlig alvorlig karakter. Begrepene anvendes litt forskjellig på internasjonalt og regionalt plan, for eksempel kan de enten være bemannet med en lege, en særlig utdannet ambulansearbeider (for eksempel en paramedisiner) eller sykepleier og eventuelt en spesialutdannet sjåfør som kan assistere på skadestedet.

Felles for disse kjøretøyer – og motsatt den «alminnelige» ambulanse, som ofte omtales «primærambulansen» – er at de ikke er innrettet til å transportere pasienten fra skadestedet til videre behandling på et hospital, men utelukkende skal kunne gi behandlingsstøtte.

Kjøretøyer uten lege[rediger | rediger kilde]

Enheten bemannes med en paramedisiner, sykepleier eller annen form for personale som er utdannet til å ivareta den pågjeldende oppgave. Utdannelsesnivået kan derfor variere en hel del i det konkrete tilfelle: Visse steder rykker ikke-medisinsk personale ut for å gi basal førstehjelp – eksempelvis i tilfelle av hjertestans. Andre steder er det mannskap på paramedisiner-nivå, som gir en forholdsvis avansert innsats.[2]

Ideen med å kunne nå hurtig frem med en støtteenhet, er rett utbredt blant moderne ambulansetjenester.[3] Det er særlig i forbindelse med hjertestans blitt understreket hvor viktig det er at det innenfor kort tid kan innledes en behandling.[4]

Etterhvert som ambulansetjenestene har fått flere utdannede paramedisinere, er betegnelsen paramedisinerenhet blitt utbredt. Det er fortsatt tale om en akuttbil, men navnet anvendes for å signalere behandlerens økte kompetanser.[5] Foruten å kunne fungere som en «fremskutt ambulanse» i områder med dårlig ambulansedekning, kan akuttbilen også i begrenset omfang fungere på samme måte som en legeambulanse (se neste avsnitt) ved å supplere med et mindre antall alminnelige behandlingsprinsipper.

Til oppbygningen av denne slags kjøretøyer anvendes typisk biler i form av MPV-er eller SUV-er – alternativt stasjonsvogner – da disse er mere rommelige enn alminnelige personbiler. I enkelte storbyer, blant annet Oslo[6] Miami[7] anvendes motorsykler som supplerende akuttenheter, mens man for eksempel i London[8], Toronto[9] og anvender almindelige tråsykler.

Kjøretøyer med lege[rediger | rediger kilde]

En legeambulanse, legebil eller akuttlegebil minner på mange måter om en akuttbil, men adskiller seg – som navnet antyder – ved å være bemannet med en lege.[1] Den legen har mer kompetanse og enn både alminnelig ambulansepersonale og en sykepleier, vil man ha med legemidler og annet spesielt utstyr som er beregnet for at legen kan starte en relativt avansert behandling prehospitalt. Om det vurderes nødvendig, kan legen bli med pasienten i den alminnelige ambulanse frem til sykehuset og fortsette den mer avanserte behandlingen under selve transporten.

I hvor høy grad det deltar leger i den prehospitale behandlingen varierer mye. De steder det involveres leger, kan variere fra at legene leder/rådgir mannskapet på skadestedet, til at de direkte møter ambulansen og foretar behandling. De beste erfaringene med utrykningsleger er gjort med traumepasienter og i landområder med lang kjørevei til det nærmeste sykehuset.

Legene i disse tjenestene er ofte anestesi leger som bemanner de egentlige akuttlegebilene. Første person fra nødetatene som kommer til stedet fungerer som skadestedsleder. Brann og redning rangerer over ambulanse mht. ledelse. Ved politiets ankomst overtar disse ledelsen av skadestedsarbeidet. Den fra politiet som har lederfunksjonen kalles Skadestedsleder eller Innsatsleder. Det opprettes en skadestedsleders kommandoplass (SKLKO) i kald sone. Skadestedsleder skal organisere arbeidet på skadestedet i samråd med høyst rangerte brannmann (Fagleder Brann) og ambulansepersonell (Operativ Leder Ambulanse), eventuelt også med lege (Fagleder Helse) som rådgivere. Ved større hendelser opprettes en lokal redningssentral (LRS) som koordinerer innsatsen fra forskjellige myndigheter og organisasjoner. Ved behov kan også en av hovedredningssentralene (HRS) overta den øverste ledelse av innsatsen.[1] Arkivert 3. oktober 2015 hos Wayback Machine.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Beredskabsstyrelsen. Retningslinjer for indsatsledelse (PDF). s. 50. ISBN 978-87-91590-57-3. [død lenke]
  2. ^ Wilson, William C. (2007). Trauma: Emergency resuscitation, perioperative anesthesia, surgical management (engelsk). New York: Informa Healthcare. s. 43–45. ISBN 978-0-8247-2919-6. Besøkt 26. november 2008. 
  3. ^ «Ambulance Service of NSW > Emergency Response: Rapid response». Arkivert fra originalen 22. september 2008. Besøkt 26. november 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. september 2008. Besøkt 1. mai 2015. 
  4. ^ Skinner, David V.; Swain, Andrew, Peyton, Rodney og Robertson, Colin (1997). Cambridge textbook of accident and emergency medicine (engelsk). Cambridge: Cambridge University Press. s. 298. ISBN 0-521-43379-7. Besøkt 26. november 2008. 
  5. ^ «Materielnyt: Paramediciner-enheder i Nordsjælland». Arkivert fra originalen 26. januar 2007. Besøkt 23. november 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. januar 2007. Besøkt 1. mai 2015. 
  6. ^ «Ullevål universitetssykehus > Utrykning på Motorsykkel». Archived from the original on 29. oktober 2007. Besøkt 17. november 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. oktober 2007. Besøkt 1. mai 2015. 
  7. ^ «Miami-Dade County Fire Rescue Department > Motorcycle Emergency Response Team». Arkivert fra originalen . Besøkt 8. desember 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. april 2009. Besøkt 1. mai 2015. 
  8. ^ «London Ambulance Service > Cycle responder». Arkivert fra originalen 2. april 2016. Besøkt 8. desember 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2016. Besøkt 1. mai 2015. 
  9. ^ «Toronto EMS - Bicycle Unit». Arkivert fra originalen . Besøkt 13. september 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. desember 2009. Besøkt 1. mai 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]