Aktuar

En aktuar er i Norge en som arbeider med forsikringsmatematikk. I andre land er betydningen den samme, eller nesten den samme idet den kan favne videre eller (som i Danmark) være smalere. Historisk har også betegnelsen hatt annen betydning. Det kommer fra det latinske actuarius, som betegner en som skriver raskt, og ble benyttet om skrivere ved det romerske senat.

I det følgende skal aktuaren slik som det forstås på norsk behandles. De fleste aktuarer arbeider i et forsikringsselskap eller konsulentselskap. Det er flere typer aktuarer; livaktuar som arbeider i et livsforsikringsselskap, skadeaktuar som arbeider i et skadeforsikringsselskap, finansaktuar som jobber med finansmatematikk. I tillegg kommer de som arbeider som aktuarkonsulenter.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Selve grunnlaget for forsikringsvirksomheten er overtagelse av risiko. Forsikringsselskapet påtar seg en økonomisk forpliktelse som det på tegningstidspunktet ikke med sikkerhet kjenner omfanget av. Premien må fastsettes på forhånd, før man vet hvor mye selskapet må utbetale i erstatninger. Aktuaren har her en viktig rolle med sin bakgrunn innen forsikringsmatematikk og risikoteori. Denne bakgrunnen gjør aktuaren i stand til å kunne foreta en slik prisfastsettelse under usikkerhet.

Aktuarutdannelsen i Norge baseres på at studenten skal få et faglig grunnlag både innenfor livsforsikrings-, skadeforsikrings- og finansmatematikk. På hovedfag vil det imidlertid bli en viss grad av spesialisering innenfor ett av disse områdene. Som ferdig utdannet aktuar er det nødvendig med en ytterligere spesialisering. Man snakker derfor gjerne om livaktuarer, skadeaktuarer og finansaktuarer, selv om forskjellen i den formelle kompetansen gjerne ikke er så stor. Vi skal se nærmere på hvilke forskjellige arbeidsområder livaktuarene, skadeaktuarene og finansaktuarene har. Først skal vi imidlertid se på hvilken rolle aktuaren har i forhold til forsikringslovgivningen.

Ansvarshavende aktuar[rediger | rediger kilde]

Livsforsikringsselskapene har i alle år hatt krav om å ha en ansvarshavende aktuar. Ved Lov om forsikringsvirksomhet (FVL) som kom i 1988 ble det åpnet for at også skadeforsikringsselskapene kunne pålegges å ha en ansvarshavende aktuar. Et slikt pålegg kom i 1990 gjennom en forskrift til FVL § 8-7, kalt Forskrift om aktuar. I 2005 kom en ny Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven - forsvl). Denne loven viderefører prinsippet fra loven av 1988, og Forskrift om aktuar er nå hjemlet i loven av 2005.

Man må oppfylle visse krav for å kunne godkjennes som ansvarshavende aktuar. Godkjennelsesmyndigheten tilligger Finanstilsynet. De viktigste kravene er aktuarkompetanse og minst tre års praksis innenfor det aktuelle fagområdet. I henhold til denne forskriften er ansvarshavende aktuar ansvarlig for blant annet å påse at forsikringstekniske avsetninger er tilstrekkelige og at premien står i et rimelig forhold til den overtatte risiko. De store forsikringsselskapene har ansatt egne ansvarshavende aktuarer, mens mindre selskaper og pensjonskasser gjerne benytter aktuarkonsulenter.

Livaktuaren[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt har en av livaktuarens viktigste oppgaver bestått i å foreta forsikringstekniske beregninger ved for eksempel tilbud, endringer og reserveavsetninger vedrørende enkeltpoliser. I dag har datasystemer overtatt mye av dette arbeidet og livaktuarens viktigste oppgaver er i dag å utvikle nye produkter og implementere disse i rutiner og datasystemer. De senere årene har en større del av arbeidet også gått med til å påse at nye lover og forskrifter blir innarbeidet. Mens det tidligere var tillatt at selskapene samarbeidet om vilkår og tariffer, er i dag et slikt samarbeid forbudt og de enkelte selskapene må derfor selv utforme sine egne produkter. Livaktuarens vanligste oppgaver er å:

Utvikle produkter, herunder utvikle og vedlikeholde premietariffer og vilkår
Beregne forsikringsfondet og sikkerhetsfondet samt endringer i reservegrunnlaget
Fastsette faktisk avkastning, omkostninger og risikopremie
Foreta fordeling av kostnader, inntekter, tap, fond m.v. på bransjer
Beregne fordeling av overskudd til kundene
Utarbeide lønnsomhetsanalyser og prognoser
Utarbeide statistikker
Utføre nødvendige tilpasninger til nye lover og forskrifter
Vurdere selskapets reassuranseprogram
Yte faglig støtte og opplæring
Delta i utarbeidelsen av regler for helsebedømmelse
Bistå ved utarbeidelse av selskapets regnskap og budsjetter

I en del større selskaper er oppgavene fordelt mellom en sentral aktuaravdeling, hvor ansvarshavende aktuar vil være plassert, og aktuarmiljøer i de enkelte forretningsenhetene, for eksempel privat og bedrift. Aktuarene i aktuaravdelingen tar seg gjerne av fellesoppgavene for selskapet, som for eksempel utarbeidelse av rapporter til Finanstilsynet, mens de øvrige aktuarene hovedsakelig steller med produktutvikling og annet som har med forretningsområdet å gjøre.

Skadeaktuaren[rediger | rediger kilde]

Etter at kravet om ansvarshavende aktuar kom også på skadesiden, og det kom strengere og flere krav om rapportering til Finanstilsynet, har behovet for skadeaktuarer økt sterkt de senere årene. Med ansvaret for at selskapet har foretatt tilstrekkelige avsetninger, at premiene er rimelige i tillegg til rapportering til Kredittilsynet, økte aktuarens posisjon i skadeforsikringsselskapene. Det er et bredt produktspekter på skadesiden som dekker svært forskjelligartede risikoer, fra rene tingbransjer til ansvars- og personforsikringer og sjøforsikring. Skadeaktuarens vanligste oppgaver er å:

Foreta beregninger og vurderinger av de forsikringstekniske avsetninger og deres minstekrav
Utvikle adekvate modeller og metoder for å estimere IBNR-skader (skader som er inntruffet, men ennå ikke er innrapportert til selskapet)
Foreta fordeling av kostnader, inntekter, tap, avsetninger m.v. på bransjer
Utvikle produkter, herunder utvikle og vedlikeholde premietariffer og vilkår
Utarbeide statistikker
Utarbeide lønnsomhetsanalyser og prognoser
Foreta konsekvensanalyser og risikoanalyser
Utføre nødvendige tilpasninger til nye lover og forskrifter
Vurdere selskapets reassuranseprogram
Yte faglig støtte og opplæring
Bistå ved utarbeidelse av selskapets regnskap og budsjetter

I de største selskapene er aktuarfunksjonen gjerne plassert i egne aktuaravdelinger hvor flere aktuarer kan være ansatt. Aktuarene er her i større grad spesialiserte med hvert sitt tildelte fagområde.

Finansaktuaren[rediger | rediger kilde]

Dette er et relativt nytt fagfelt for aktuarene i Norge. Aktuarene har tradisjonelt vært mest opptatt av forsikringsselskapenes passiva-side (gjeld) i regnskapet, spesielt de forsikringstekniske avsetninger. Aktuaren er opptatt av at selskapene setter av tilstrekkelige midler slik at de er i stand til å innfri sine forpliktelser overfor kundene. Aktuarene har hittil ikke vært så involvert i aktiva-siden av regnskapet, dvs. hvordan midlene plasseres. Derfor er det nå flere aktuarer som arbeider med balansestyring, eller såkalt aktiva-passiva-matching. Dvs. man forsøker å ha en sammensetning av investeringene som i best mulig grad tilpasses selskapets forpliktelser. I tillegg har aktuarene utfordringer innen modellering for de ulike investeringsformene. Dette er spesielt interessant innen de nye livsforsikringsproduktene der kunden selv kan bestemme hvordan sparepengene skal investeres.

Aktuarkonsulenten[rediger | rediger kilde]

Markedet for aktuarkonsulenter har økt betydelig de senere årene. Det arbeider aktuarkonsulenter innenfor pensjonsforsikring, livsforsikring, skadeforsikring og på finansområet. De fleste aktuarkonsulenter er ansatt i et aktuarkonsulentselskap. Disse selskapene kan være et datterselskap i et forsikringskonsern, men det finnes også selvstendige firmaer. Det eksisterer også aktuarkonsulenter som driver sitt eget firma. Hovedoppgaven for en aktuarkonsulent på pensjonsområdet er å stå som ansvarshavende aktuar for pensjonskasser og utføre forsikringstekniske beregninger for bedriftenes regnskapsmessige rapportering av pensjonsforpliktelsene. I tillegg vil et aktuarkonsulentselskap kunne administrere pensjonskassen og hjelpe til med å føre regnskapet. Dessuten gir aktuarkonsulenten råd til klienten i forsikringsfaglige spørsmål, for eksempel ved valg av pensjonsløsning. På skadesiden er den vanligste oppgaven for en aktuarkonsulent å stå som ansvarshavende aktuar for selskaper som ikke har egen aktuar på heltid. Også her vil rådgivning i forsikringsfaglige spørsmål være en viktig del av virksomheten for et aktuarkonsulentselskap.

Andre arbeidsområder[rediger | rediger kilde]

I tillegg arbeider det aktuarer med forsikringsrelaterte oppgaver bl.a. i:

Også i andre fagmiljøer arbeider det aktuarer, for eksempel i Statistisk sentralbyrå, i forskningsmiljøer, i fonds- og aksjemeglerfirmaer og i Riksrevisjonen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av aktuar
Den Norske Aktuarforening