Aktiv komponent

Transistorer.

En aktiv komponent er en elektronisk komponent som får tilført energi fra en energiforsyningsmodul, blir styrt av et inngangssignal og gir ut et signal med større effekt enn inngangssignalet. Radiorør, transistorer, operasjonsforsterkere og spenningsstabilisatorer er eksempler på aktive elementer.

Rør

De første aktive komponentene var elektronrør også kalt radiorør. Denne teknologien ble benyttet både for analog og digital elektronikk. Etter at transistoren ble tilgjengelig gikk bruken av rør kraftig tilbake og i dag blir de bare benyttet til spesielle formål, som i audioforsterkere, kraftige radiosendere og i elektronikk som skal være motstandsdyktig mot kjerneeksplosjoner.

Halvlederkomponenter

Halvledere som silisium og germanium har blitt mye brukt i transistorer. De elektriske egenskapene til halvledermateriale kan manipuleres ved å tilsette små mengder av andre grunnstoff som arsen og indium. Ved kontrollert tilsetting av slike stoffer kan vanlige komponenter som for eksempel dioder brukes i transistorer.

Diskrete halvlederkomponenter

Diskrete halvlederkomponenter omfatter dioder, transistorer, tyristorer, triacar, osv.

Integrerte kretser

Både analoge og digitale kretser blir ofte samlet sammen og bakt inn i en silisiumbrikke. Slike brikker kaller vi integrerte kretser (IC). Av og til som den kjemiske prosessteknologien blir bedre, kan ofte flere komponenter samles på den samme brikken. Med dagsens prosessteknologi er transistorlengder på 180 nanometer og lederbredder på 90 nanometer blitt vanlig.

Blandet teknologi blir ofte benyttet som betegnelse på integrerte kretser som inneholder både analoge og digitale kretser. Typiske eksempler på slike kretser er AD-omformere og DA-omformere, men sensorer, som for eksempel akselerometre, gyroer osv. har ofte innebygget noe elektronikk for å utføre enkel signalbehandling lokalt.