Aksjefond
Et aksjefond er et verdipapirfond som investerer i aksjer.
I skatteloven er aksjefond definert som verdipapirfond med én eller flere aksjer i porteføljen.[1]
I den norske fondbransjens egen klassifiseringsstandard som forvaltes av Verdipapirfondenes forening er et aksjefond et verdipapirfond hvor minimum 80 prosent av andelseiernes kapital investeres i aksjemarkedet.[2] Aksjefondene inndeles igjen i ulike grupper avhengig av hvilket investeringsunivers fondene skal plassere sine midler innenfor. Investeringsuniverset kan for eksempel være geografisk avgrenset (for eksempel Norge, Norden eller Europa) eller avgrenset på bransje (for eksempel helse, finans eller teknologi).[3]
Inndelingen er ment å gjøre det enklere å vurdere reelt sammenlignbare fond opp mot hverandre. Inndelingen i fondsgrupper administreres av Verdipapirfondenes forening i henhold til vedtatt bransjestandard for informasjon og klassifisering.[4]
Antall fondsgrupper kan – og vil – variere over tid. Her er noen eksempler:
- Norske fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det norske aksjemarkedet.
- Nordiske fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det nordiske aksjemarkedet.
- Europeiske fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det europeiske aksjemarkedet (EU- og EFTA-landene).
- Globale fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det globale aksjemarkedet, som minimum omfatter Europa, USA og Japan.
Risiko og avkastning i aksjefond[rediger | rediger kilde]
På lang sikt kan du forvente høyere avkastning på en plassering i aksjefond enn i andre typer verdipapirfond. Samtidig kan du også forvente at aksjefond vil innebære høyest risiko i den forstand at du kan tape en vesentlig del av sparekapitalen. Tap og gevinst forutsetter imidlertid realisasjon av fondets beholdning, dvs. salg av fondsandelene. For å unngå tap bør man derfor unngå å realisere beløpet når gevinsten er negativ, det vil si i minus. Realisasjon av beløpet er mest gunstig når man har oppnådd positiv gevinst, dvs. at beholdningen er i pluss. Spørsmålet om tap versus gevinst blir derfor et spørsmål om hvorvidt man økonomisk og mentalt er i stand til å tåle en periode med nedgang for å vente/håpe på en eventuell oppgang senere. Ettersom ingen kan spå om fremtiden er det ingen som kan spå hvordan verdien på et fond utvikler seg. Dette er en risiko fondsandelseieren selv må være klar over ved kjøp og salg av fondsandeler. En periode med nedgang kan således være en fin mulighet til å investere ytterligere i fondet for en relativt billig penge, men det kan også være bortkastede penger hvis man trenger pengene raskt.
Ifølge en studie av Dimson, March og Staunton[5] at forventet gjennomsnittlig årsavkastning i det globale aksjemarkedet ligger 3-4 prosentpoeng over risikofri rente.
Over tid har det altså vist seg at aksjekursene stiger mer enn de faller, men på kort sikt kan verdisvingningene være svært kraftige. Det betyr at sparepenger vi trenger disponible på kort varsel normalt ikke bør være eksponert mot aksjemarkedet.
Aksjefond er utsatt for ulike typer risiko[6]:
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Skatteloven § 10-1 tredje ledd
- ^ «Hvilke fond passer for meg? - VFF». vff.no. Arkivert fra originalen 7. januar 2017. Besøkt 6. januar 2017.
- ^ Altomfond.no
- ^ Bransjestandard for klassifisering av aksje- og kombinasjonsfond[død lenke]
- ^ The Worldwide Equity Premium: A Smaller Puzzle
- ^ Altomfond.no Ordliste Arkivert 1. november 2009 hos Wayback Machine.