Aksel Bjerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aksel Bjerke
Født12. apr. 1900Rediger på Wikidata
Død15. nov. 1975Rediger på Wikidata (75 år)
Beskjeftigelse Politiker, bondeRediger på Wikidata
Embete Ordfører i Sør-FronRediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling, SenterpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Aksel Bjerke (født 12. april 1900, død 15. november 1975) var lærer, gårdbruker og ordfører i hjembygda Sør-Fron 19421945.

Kommunestyret under okkupasjonen[rediger | rediger kilde]

Aksel Bjerke var medlem av Nasjonal Samling og da rikskommissær Terboven oppløste alle politiske parti bortsett fra NS, ble den valgte ordføreren i Sør-Fron, Egil Hernæs arrestert og Bjerke ble utnevnt til ordfører. Kommunestyret skiftet navn til ”Heradsting”. Førerprinsippet ble innført, ordføreren skulle ta alle avgjørelser selv, men etter råd fra tingsmedlemmene. Bjerke fikk problemer med å få oppnevnt heradsting, han foreslo to kvinner, for første gang i Sør-Frons kommunalhistorie, men de betakket seg. Tinget ble så sammensatt av NS-medlemmer og sympatisører.

Høsten 1944 ba Bjerke om å få slippe ordførervervet, men han ble sittende til krigens slutt. Han ble da straks arrestert og internert i Folkets husHarpefoss. I februar 1948 ble Bjerke dømt til bot, soning, tap av statsborgerlige rettigheter (stemmerett og rett til å ha offentlige stillinger), og dessuten ble han som andre NS-bønder unntatt fra tilskuddsordninger.

Rehabilitering[rediger | rediger kilde]

I Sør-Fron gikk rehabiliteringen relativt raskt for seg. Han hadde blitt fradømt sin stilling som lærer for all tid, men i 1953 var han tilbake i skolestua. Det var heller ikke lenge før han var tilbake i kommunalpolitikken. Han ble valgt inn i herredsstyret for Bondepartiet i 1951, var med i byggekomiteen for framhaldsskolen i 1952, nemnda for restaurering av kirken i 1953. Fra 1955 satt han igjen i formannskapet og fikk fire stemmer som ordførerkandidat.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Øvrelid, Ragnar (1928-) (1991). Historia om Fron. Vinstra: Fron historielag. s. 40ff, 117.