Aksel Lydersen
| Aksel Lydersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. feb. 1919[1] | ||
| Død | 1. sep. 1995[2] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, kjemiker | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole (akademisk grad: dr.techn.) | ||
| Barn | Stian Lydersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Norges tekniske høgskole | ||
Aksel Lydersen (født 22. februar 1919, død 1. september 1995[3]) var en norsk professor i kjemiteknikk ved Norges tekniske høgskole. Han var også kjent for sitt engasjement i språkdebatten og var formann for Riksmålsforbundet fra 1969 til 1974, medlem av den regjeringsoppnevnte Vogt-komitéen («språkfredskomiteen») og medlem av Norsk språkråd fra 1972 til 1994.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av skipsfører Stian Lydersen (1882–1939) og Lene Marie Andersen (1886–1978) og ble gift i 1947 med cand.pharm. Ragnhild Haugen (28. desember 1919–8. mai 1998), datter av lektor Gustav Theodor Haugen (1880–1966) og Helga Dyblie (1893–1986).
Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]
Lydersen vokste opp i et sørlandsk kystmiljø i Narestø på Flosta i Aust-Agder. Gjennom hele livet var Lydersen sterkt knyttet til sjøen og Narestø. Han tok examen artium i 1938. I 1943 ble han sivilingeniør ved Maskinavdelingen ved NTH, og var vitenskapelig assistent for professor Adolf Watzinger i tre år. Deretter arbeidet han to år som kjøleingeniør ved Kværner Brug i Oslo før han kom tilbake til NTH. Der underviste han i kjøleteknikk og tok dr.techn.-graden i 1950.[4]
Faglig arbeid[rediger | rediger kilde]
Allerede rundt 1900 hadde industriens behov for å kontrollere kjemiske prosesser ført til utviklingen av kjemiteknikk som eget fag i USA. NTH var lenge knyttet til den tyske tradisjonen hvor maskiningeniørene ivaretok denne oppgaven. Etter krigen orienterte NTH seg mer mot USA, og 1949 ble Institutt for kjemiteknikk opprettet. Instituttets første professor, Sven G. Terjesen, som var tremenning til Lydersen, oppfordret ham til å kvalifisere seg for en stilling innen det nye fagfeltet. 1952–54 oppholdt Lydersen seg i USA hos Olaf A. Hougen, som hadde bygd opp et av verdens ledende sentra for kjemiteknikk ved University of Wisconsin i Madison. Lydersen og Hougen ble gode venner, og det kom i stand et varig samarbeid mellom miljøene i Trondheim og Madison. Under oppholdet i USA var Lydersen også i en periode ansatt hos Miller Brewing Company i Milwaukee.
I USA arbeidet Lydersen særlig med kjemiteknisk termodynamikk og beregning av fysikalske data. På basis av tilgjengelige målinger utviklet han en metode for beregning av stoffers kritiske data, den såkalte gruppebidragsmetoden, også omtalt som the Lydersen method. Bestemmelse av fysikalske data ble også hans sentrale forskningsfelt ved NTH, men nå i større grad basert på egne målinger. Resultatene finnes i sentrale kjemitekniske håndbøker.
Lydersen ble 1955 utnevnt til dosent og fikk 1958 et personlig professorat i kjemiteknikk ved NTH. Sammen med medarbeidere publiserte han en rekke arbeider over entalpi- og damptrykk-bestemmelser for sentrale organiske stoffer. Lydersen innehadde flere patenter.
Allerede 1954/55 innførte Lydersen faget “Prosjektering av kjemiske prosessanlegg”, som styrket industrinære problemstillinger i undervisningen. Han skrev en lærebok i kjemiteknikk på norsk, og senere to på engelsk. Han utgav en norsk-engelsk kjemiteknisk ordbok og senere en utvidet utgave med språkene engelsk, fransk, tysk og spansk.
Med sin klare og presise fremstillingsform var han en populær foreleser. Han ble tildelt Distinguished Service Citation ved University of Wisconsin 1980.
Lydersen i den norske språkdebatten[rediger | rediger kilde]
Ved siden av sitt virke som professor ved NTH ble Lydersen kjent som deltager i den norske språkstriden.
En dyptgripende følelse av det urettferdige i at foreldre ikke kunne bestemme hvilken språkform deres barn skulle lære i skolen, var grunnlaget for Lydersens sterke engasjement i Riksmålsforbundet. Han engasjerte seg særlig i de lokale avstemningene i folkeskolene over valg av språkform og markerte seg spesielt i den såkalte Åsen-saken i begynnelsen av 1960-årene, der spørsmålet først ble avgjort gjennom en rettssak.
Lydersen representerte Riksmålsforbundet i Vogt-komiteen 1964–66 og i Norsk språkråd 1972–94. Han var medlem av Riksmålsforbundets sentralstyre 1958–75 og forbundets formann 1969–74. Han var medlem av Rådet for teknisk terminologi i over 30 år og styrets leder 1987–93.
Aksel Lydersen var en aktiv debattant som stod fast på sitt grunnsyn. Han var likevel praktisk innstilt og kjent for å finne løsninger.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Untersuchungen über Wärmeübergang und Druckfall in Kugelstapeln beim Durchblasen von Luft. Mit Anwendung auf das Gefrieren von Nahrungsmitteln in Luftstrom, dr.avh., Trondheim 1950
- Fra sprogstridens historie, 1965
- Kjemiteknikk, Trondheim 1972
- Fluid flow and heat transfer, Wiley, Chichester 1979
- Mass transfer in engineering practice, Wiley, Chichester 1983
- Ordbok for kjemiteknikk (sm.m. I. Dahlø), Trondheim 1988
- Dictionary of chemical engineering (sm.m. I. Dahlø), Chichester 1992
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, oppført som Aksel L. Lydersen, BNF-ID 12992290p[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Aksel Lyder Lydersen, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wiggen, Geir (1995). «Minneord om Aksel Lydersen» (elektronisk utgave). Språknytt 1995/4. Språkrådet. ISSN 0806-2870. Arkivert fra originalen 20. mai 2018. Besøkt 20. mai 2018. «Aksel Lydersen døde 1. september i år, 76 år gammel. […] Sørlendingen og kjemiteknikk-professoren Aksel Lydersen (f. 22. februar 1919)»
- ^ «Ingeniør Aksel Lyder Lydersens doktordisputas ved Norges Tekniske Høyskole». digitaltmuseum.no. 18. mars 2014. Arkivert fra originalen 20. mai 2018. Besøkt 20. mai 2018. «Innskr. på negativkonvolutt:"Ing. Aksel Lyder Lydersen Doktordisputas ved N.T.H." 15/4 -1950 […] SPECIFIC SUBJECT TERMS Belysning Skolevesen Norges tekniske høyskole Nth Disputas Doktordisputas Lysbildefremviser Tavle Bryterpanel»