Akrotiri (Santorini)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bykart over Akrotiri i bronsealderen.

Akrotiri er en minoisk bronsealderbosetning på den vulkanske greske øya Santorini (Thera). Bosetningen ble ødelagt i en voldsom og eksplosiv vulkanutbrudd en gang rundt 1500 f.Kr. og gravlagt i vulkansk aske, noe som bevarte levninger av vakre freskoer (veggmalerier) og mange objekter og kunstverker. Bosetningen har blitt forslått som en mulig inspirasjon for Platons fortelling om Atlantis. Stedet har blitt undersøkt og arkeologisk utgravd siden 1967. Akrotiri er den eneste minoiske bosetning som er avdekket utenfor Kreta,

Minoisk bosetning[rediger | rediger kilde]

Vårblomster og svaler.

Utgravningene ved Akrotiri har avdekket bronsealderbosetning på Santorini som er knyttet til den minoiske sivilisasjon grunnet inskripsjoner i Linear A, og store likheter i håndverk og kunstgjenstander som særlig freskomaleriene.[1] Utgravningsstedet er navngitt etter en moderne gresk landsby som ligger på en høyde like ved. Hva stedet opprinnelig het i oldtiden er ukjent.

Utgravninger.

Akrotiri ble gravlagt av den omfattende minoiske erupsjonen på midten av andre millennium f.Kr.[2] (i løpet av den senminoiske periode IA); som et resultat, tilsvarende de romerske ruinene av Pompeii som skjedde senere, er stedet bemerkelsesverdig godt bevart. Freskoer[3] keramikk, møbler, innbo, avansert kloakksystem og bygninger i hele tre etasjer har blitt oppdaget på stedet. Utgravningene begynte i 1967 av den greske professor Spyridon Marinatos.

En del historikere har foreslått at denne bosetningen, foruten også katastrofen som etterlot bosetningen ukjent det meste av historien siden, var inspirasjonen til Platons beskrivelse av Atlantis, som er nevnt i hans dialoger Timaios og Kritias. Utgravde gjenstander har blitt tatt vare på i et museum som ligger avsides fra utgravningsstedet, Museet for forhistoriske Thera. Kun et enkelt objekt av gull har blitt funnet, skjult under gulvbelegget, og ingen menneskelige skjelettlevninger (i motsetningen til katastrofen ved Pompeii). Det antyder at evakueringen av stedet grunnet den vulkanske aktiviteten skjedde i velordnet vis med lite eller intet tap av liv.

En ambisiøs takstruktur som hadde til hensikt å beskytte stedet, raste sammen rett før det var ferdigstilt i 2005, og drepte samtidig en besøkende.[4] Ingen umiddelbar skader ble påført oldtidsgjenstandene.[5] Som et resultat av ulykken ble stedet stengt for besøkende og først gjenåpnet i april 2012.[6]

Billedgalleri av Akrotirifreskoer fra ulike museer[rediger | rediger kilde]

AKROTIRI SHIP-PROCESSION-FULL PANO-3.jpg
Fresko skipsprosesjon eller flotilje . Frise fra Vesthuset

Galleri av museumsgjenstander på Santorini[rediger | rediger kilde]

De fleste av bildene her har blitt fargekorrigert av Picture Workshop hos tyske Wikipedia. Gult lys (uten blå bølgelengde) som benyttes av museer sørger i stor grad for å redusere risikoen for at fargene taper seg. Forskjellene i teknisk tilnærming og antagelser i fargeleggingen har ført til variasjoner i fargegjengivelsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Doumas, Christos G. (1983): Thera - Pompeii of the Ancient Aegean, London
  2. ^ McCoy, Floyd W. & Heiken, Grant (2000): Volcanic Hazards and Disasters in Human Antiquity
  3. ^ Doumas, Christos G. (1991): The Wall Paintings of Thera, Athen
  4. ^ «Canopy collapse kills visitor to Santorini», International Herald Tribune, September 2005
  5. ^ Although, those charged with criminal negligence were charged with "damaging a monument". (3. mars 2011): «Trial for fatal Santorini roof collapse to begin next week: Twelve people to appear in court in connection to death of one tourist and damage to ancient site», Ekathimerini.com, arkivert ved WebCite
  6. ^ «Άνοιξε ο αρχαιολογικός χώρος του Ακρωτηρίου Σαντορίνης», Ta Nea, april 10, 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 36°21′05″N 25°24′13″Ø