Akilles Tatios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Akilles Tatios
Født2. århundre (juliansk)
Alexandria
Død3. århundre (juliansk)
Beskjeftigelse Skribent

Akilles Tatios (gresk Ἀχιλλεὺς Τάτιος, latin Achilles Tatius) fra Alexandria var en gresk forfatter som levde i romersk tid, antagelig på 100-tallet e.Kr.

Liv[rediger | rediger kilde]

Flere kilder er samstemte om at Akilles Tatios bodde i Alexandria: Eustathios fra Thessalonike i kommentarene til Homers Odysseen 14.350, Fotios I av Konstantinopel i Bibliotheca (cod. 87), Suda og manuskripttradisjonen. En bevart papyrus og lingvistiske spor tyder på at Akilles virket tidlig på 100-tallet. Det er vanlig å anta at han skrev tidligere enn den greske forfatteren Longos fra Lesbos. En påstand i Suda om at han konverterte til kristendommen og ble biskop er neppe korrekt.

Verk[rediger | rediger kilde]

Det eneste bevarte verket etter Tatios er kjærlighetsromanen Levkippe og Kleitofons eventyr (gresk τα κατα Λευκιππην και Kλειτoφωντα, Ta kata Leukippen kai Kleitophonta). Som i greske romaner ellers blir de elskende skilt ad, før de etter flere eventyr og farligheter endelig kan forenes. Verket er skrevet i en enkel, mildt parodisk stil, og hører til de mer litterært verdifulle av sin type. Romanen utviser flere likheter med Longos' roman Dafnis og Chloë, som også tilhører hyrdediktningen. Levkippe og Kleitofon er bevart i 23 håndskrifter, hvorav tolv med fullstendig tekst. Den tidligste er en papyrus fra 100-tallet.

Suda tilskriver Akilles Tatios forfatterskapet til et verk om kulelegemet (gresk περι σφαιρας), et fragment det hevdes er en introduksjon til Phänomena (faino/mena = Framtoningene) av poeten Aratos, og som fortsatt kan finnes (på gresk Eἰσαγωγὴ εἰς τὰ Ἀράτoυ φαινόμενα). Men forfatteren kan være en Akilles Tatios som levde på 200-tallet.[1] Julius Firmicus Maternus, nevner dette skriftet, og skriver rundt 336 om en prudentissimus Achilles i Matheseos libri (Math. iv. 10). Fragmentet ble første gang publisert i 1567, deretter i Uranologion (Uranometri = himmelkart) av den lærde jesuitten Dionysius Petavius, med en oversetting til latin i 1630.[2] Den samme kilden nevner også et verk av Akilles Tatios om etymologi, og ytterligere et med tittelen Ulike fortellinger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hornblower, Simon, red. (1996), «Achilles Tatius (2)», Oxford Classical Dictionary, Oxford: Oxford University Press 
  2. ^ Hugh Chisholm (red.): «Achilles Tatius», Encyclopædia Britannica 1911, Cambridge University Press. side 144