Hopp til innhold

Akershus Venstre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akershus Venstre
Inge Solli, Solveig Schytz, Borghild Tenden og Abid Raja på Venstres valgkampåpning i 2011.
LandNorge
Leder(e)Solveig Schytz
Grunnlagt30. april 1880 på Strømmen
HovedkvarterOslo
Ungdomsorg.Akershus Unge Venstre
Antall medlemmer832
IdeologiSosialliberalisme[a]
Slagord«Folk først»

a^ Som definert av partiet selv[1]
Halfdan Hegtun (1918-2012) var stortingsrepresentant for Akershus Venstre fra 1965 til 1973.

Akershus Venstre er partiet Venstres fylkesorganisasjon i Akershus. Akershus Venstre ledes i 2013 av Solveig Schytz fra Ås, med Jonas Vevatne som politisk nestleder, og Eirik T. Bøe som organisatorisk nestleder. Fra stortingsvalget 2013 har Akershus Venstre stortingsrepresentanten Abid Raja. Akershus Venstre har tre medlemmer av Akershus fylkesting, og har sittet i posisjon sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet siden 2007.[2]

«Venstres visjon er et liberalt og inkluderende samfunn hvor hver enkelt har frihet og mulighet til å skape seg et godt liv, og der vi sammen tar ansvar for fellesskapet og miljøet. Vi tror at rettferdige spilleregler, mer mangfold og økt rom for personlig frihet og livsutfoldelse vil gi et mer inkluderende og menneskevennlig samfunn.» (Fra Akershus Venstres program 2011-2015.[3]

Akershus Venstres opphav

[rediger | rediger kilde]

Akershus Venstre ble stiftet på Strømmen 30. april 1880. På denne tiden var Norge preget av den rikspolitiske striden mellom statsmakene og kampen for parlamentarisme.

Venstres opphav kommer fra flere ulike bevegelser, som springer ut fra et framvoksende lokalt selvstyre, den kristne lekmannsbevegelsen, den nasjonalliberale tradisjonen i byene – som sidegren til arbeiderbevegelsen og gjennom bondeorganisasjoner. Venstre-bevegelsen var uttrykk for en frihetskamp som hadde en mangeartet bakgrunn, men den samlet folk om typisk liberale krav: Nasjonalt og lokalt selvstyre, demokrati og parlamentarisme, religionsfrihet, allmen stemmerett, bedre vilkår for nynorsken og bygdekulturen – som var undertrykt av embetsmannsmakten, rettigheter for kvinner og juryordningen.

Søren Jaabæks «bondevennforeninger» dannet et viktig utganspunkt for Venstre. Jaabæk tok til orde for at man skulle opprette et parti for å få på plass mer systematikk i opposisjonens arbeid. Disse foreningene fantes etterhvert over nesten hele landet, og de dannet mye av det organisatoriske grunnlaget for Venstre, også i Akershus.

De lokale venstreforeningene i Akershus var svært aktive i Venstres tidlige historie på 1880-tallet. Vi vet at det var representanter fra Ås, Skedsmo, Sørum, Høland og Ullensaker tilstede på stiftelsesmøtet. Foreningene i Sørum og Høland tilhørte Jaabæks bevegelse, og de andre foreningene var nye; stiftet i 1879-80. Det fantes trolig også liberale foreninger i Eidsvoll, Gjerdrum, Kråkstad og Blaker som bidro.

Initiativtageren til møtet, Karender Olsen Dieseth (1846–1915), kom fra Ås og var lærer i allmueskolen. Dieseth ble valgt til formann i den nystiftede Akershus amts fællesforening. I formålsparagrafen het det at foreningen skulle «paa vor Forfatnings Grund at virke for folkelig Oplysning, Frihed og Sparsomhed i Stat, Amt og Herred.» Foreningen skulle forsvare den liberale valgsieren i 1879 mot «de Reaktionære» og revansjhungeren deres.

Formuleringen «paa vor Forfatnings Grund» var neppe tilfeldig valgt. Den viste at foreningen sympatiserte med vestresiden på Stortinget, som mente at kongens bruk av veto i statsrådssaken var grunnlovsstridig. Saken gjaldt hvorvidt statsrådene skulle ha møteplikt i Stortinget. Bakgrunnen var at Stortinget ville ha statsråder som det kunne samarbeide med, for at regjeringen ikke skulle føre en politikk som gikk mot Stortingets vilje. Regjeringen og dens talsmenn var motstandere av at statsrådene skulle møte i Stortinget, med den begrunnelse at det ville bryte med maktfordelingsprinsippet. Tilhengerne, med Johan Sverdrup som på den tiden var innvalgt fra Akershus Amt, i spissen, var ikke ute etter å sette maktfordelingsprinsippet til side, men ønsket at regjeringen måtte ta hensyn til folkeviljen.

Sverdrup og Venstre mente at regjeringen måtte møte i Stortinget og forsvare regjeringens politikk. Utfallet av denne konflikten ble til slutt at kongen måtte vike, og at vi fikk parlamentarisme i Norge i 1884.

Den 25. august 1883 ble det avholdt et møte på Kløfta. Hovedtaleren på møtet var Hagbart Berner, som på det det tidspunktet var stortingsrepresentant fra Akershus. Han er kjent som Dagbladets første redaktør, grunnlegger av det Norske Samlaget, første formann i Norsk Kvinnesaksforening, borgermester i Kristiania og en ivrig forsvarsvenn. Berner agiterte for å opprette en nasjonal partiorganisasjon, så man «kunde give de politiske Formaal en varig, institutionel Kraft».

På møtet vedtok man følgende: «Det henstilles Bestyrelsen for Akershus Amts Fællesforening foruden at søge Venstreforeninger oprettede inden Amtet, at henvende sig til andre Amtsforeninger om Dannelse af en liberal Fællesforening for det hele land.» Dette ledet til stiftelsen av partiet Venstre 28. januar 1884. Johan Sverdrup ble partiets første leder, og ble statsminister i juni 1884.

Etter folkemøtet 25. august ble det stiftet lokallag i de fleste herredene i Akershus. I januar 1884 manglet kun Nesodden, Vestby, Nittedal og Nes lokalforeninger. Akershus Venstre hadde på dette tidspunktet ca. 2000 medlemmer.

Akershus Venstre i dag

[rediger | rediger kilde]

Akershus Venstre var representert på Stortinget fra 2005 til 2013 av Borghild Tenden og er fra 2013 til i dag representert av Abid Q. Raja. I Akershus fylkesting er Venstre representert av Inge Solli (2007–), Solveig Schytz (gruppeleder og leder for hovedutvalg for plan, næring og miljø) og Siri Engesæth.

Akershus Venstres uttalte visjon er et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for miljøet.

Ledere

Gruppeledere

Fylkessekretærer

Valgresultater

[rediger | rediger kilde]
Stortingsvalg 1945–2017
Årstall Prosent av stemmene Mandater
1945 4,8% 0
1949 5,0% 0
1953 5,8% 0
1957 7,5% 0
1961 6,0% 0
1965 10,7% 1 Halfdan Hegtun
1969 10,5% 1 Halfdan Hegtun
1973 2,7% 0
1977 3,1% 0
1981 3,4% 0
1985 2,8% 0
1989 2,9% 0
1993 3,5% 0
1997 4,0% 1 Terje Johansen
2001 4,0% 0
2005 7,6% 1 Borghild Tenden
2009 4,9% 1 Borghild Tenden
2013 6,3% 1 Abid Raja
2017 6,5% 1 Abid Raja
Kommunestyrevalg 1945–2015
Årstall Prosent av stemmene
1945 3,3 %
1947 3,4 %
1951 5,9 %
1955 5,8 %
1959 7,5 %
1963 6,4 %
1967 8,8 %
1971 8,0 %
1975 3,7 %
1979 6,0 %
1983 4,8 %
1987 4,1 %
1991 3,8 %
1995 4,3 %
1999 4,1 %
2003 4,3 %
2007 7,0 %
2011 6,9 %
2015 6,5 %
Fylkestingsvalg 1975–2015
Årstall Prosent av stemmene
1975 3,8%
1979 5,6%
1983 4,3%
1987 3,5%
1991 3,3%
1995 3,9%
1999 4,1%
2003 3,9%
2007 6,7%
2011 6,2%
2015 5,9%

Medlemstall

[rediger | rediger kilde]
Antall medlemmer i Akershus Venstre

Antall betalende medlemmer i Akershus Venstre.

  • 1880-tallet: ca. 2000
  • 1970: 832
  • 1984: 748
  • 1985: 696
  • 2001: 441
  • 2002: 427
  • 2003: 442
  • 2004: 505
  • 2005: 511
  • 2006: 527
  • 2007: 611
  • 2008: 624
  • 2009: 759
  • 2010: 784
  • 2011: 832
  • 2013: 785

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  • Mjeldheim, Leiv (1984). Folkerøsla som vart parti. Oslo: Universitetsforlaget. 
  • Worm-Müller, Jacob S (1933). Venstre i Norge (Kommunestyre- og f utg.). Oslo: Olaf Norlis Forlag. 
  • Grepstad, Ottar, Jostein Nerbøvik (1984). Venstres hundre år. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]