Akadiere

Akadiere
Akadiernes flagg
Antall
()
Områder med stor befolkning
Canada		71 590
::New Brunswick		26 220
::Québec		17 420
::Nova Scotia		11 180
::Ontario		8 745
::Prince Edward Island		3 020
New England		?
Språk
Akadisk fransk en fransk dialekt) og/eller engelsk; i noen områder snakkes den fransk dialekten chiac; mange som har flyttet til Québec snakker québecois-fransk.
Religion
Romersk-katolsk
Relaterte etniske grupper
Franskmenn, Acadiens, Cajuns, Metis og Québécois
Akadiere på Commons

Akadiernes bosettingsområde

For oltidsfolket i Hellas med samme navn, se Akhaiere.

Akadiere (fransk: les acadiens, engelsk: acadians) er en fransktalende etnisk gruppe i Nord-Amerika. De bor først og fremst i mindre samfunn på den kanadiske atlanterhavskysten, i provinsene Nova Scotia, New Brunswick og Prince Edward Island. Noen bor også i Québec, mens det finnes et ukjent tall i den amerikanske delstaten Maine.

Akadierne er ikke identisk med les québecois, de fransktalende i Québec. Siden akadierne slo seg ned i 1604, fire år før byen Québec ble grunnlagt, på et geografisk helt annet sted, regner de seg som en annen gruppe. I tillegg kom de fleste akadierne fra helt andre deler av Frankrike enn les québecois.

I 1755 ble akadierne utvist fra sine bosettingsområder på halvøya Nova Scotia i en prosess som i dag betegnes som etnisk rensing. En stor andel nådde frem til Louisiana, hvor de i dag kalles cajun.

Historie

I 1603 gav den franske kongen Henrik IV Pierre Dugua retten til å kolonisere Nord-Amerika. I 1604 bygde franske nybyggere et fort på en øy i grenseelva Sainte-Croix mellom Maine og New Brunswick. Året etter seilte de over til Nova Scotia, hvor de grunnla kolonien Port-Royal, i dag kjent som Annapolis Royal.

Rundt 100 familier slo seg ned på Nova Scotia i løpet av 1600-tallet. Akadierne utviklet et vennskapelig forhold til urfolket på halvøya, micmacfolket. De lærte jakt- og fiskemetoder av dem, samtidig som de utviklet et jordbruk langs kysten. Her vant de jordbruksland fra havet ved hjelp av diker.

På grunn av de stadige konfliktene med engelskmennene, ble territoriene deres ofte okkupert av fienden. For å overleve, erklærte derfor akadierne seg som nøytrale. I 1713, ved freden i Utrecht, ble de akadiske områdene på Nova Scotia, unntatt Cape Breton Island med festningen Louisbourg, imidlertid avslått til England for siste gang. På 1750-tallet bygget konfliktnivået mellom engelskmennene på den amerikanske østkysten og på Nova Scotia og franskmennene i Québec og på Cape Breton Island seg opp. Engelskmennene krevde derfor en troskapsed fra akadierne. Akadierne ville imidlertid ikke kjempe mot franskmennene i Québec med våpen, og de mente også at en troskapsed til en protestantisk makt ville svekke deres bånd til den katolske kirken. De nektet derfor å sverge troskap mot den britiske kronen. Oberst Charles Lawrence beordret derfor at akadierne skulle forvises fra Nova Scotia, en ordre som ikke var godkjent fra London og tross advarsler fra kolonimyndighetene om ikke å ty til ekstreme midler. Historikerne John Mack Faragher har brukt den moderne betegnelsen etnisk rensing for å beskrive dette tiltaket.

Fordrivelsen av akadierne

I det som på fransk kalles Grand Dérangement, den store fordrivelsen, ble mer enn 12 000 akadiere, tre fjerdedeler av den akadiske befolkningen i Nova Scotia, kastet ut, deres hus ble brent og jorda beslaglagt. Familier ble adskilt og spredt over hele britisk Nord-Amerika. Noen lyktes også å nå Frankrike.

I 2003 ble deportasjonen av akadierne offisielt anerkjent gjennom en kongelig resolusjon av Dronning Elizabeth II, og 28. juli ble erklært en offentlig minnedag.

Opprinnelse

Forfedrene til akadierne kommer først og fremst fra de vestre delene av Frankrike, fra regioner som Touraine, Poitou, Nedre Bretagne, Saintonge og Aunis. Noen få kom også fra Paris og fra fransk Baskerland. En gruppe skotter slo seg ned i området i 1628, og fra 1632, da deres områder ble overtatt av Frankrike, gikk de opp i den franskspråklige befolkningen.

Bosettingsområdet

Akadierne er bosatt i mindre samfunn ved Atlanterhavet og rundt Saint Laurent-bukta. Den største befolkningsgruppa befinner seg på kystene av New Brunswick. Innbyggerne på Îles de la Madeleine er også hovedsakelig akadisk. På Nova Scotia finner man ennå i dag akadiere i Chéticamp på Cape Breton Island og i Clare på sørvestkysten. Mindre grupper finnes også i sør og vest i New Brunswick, på Gaspé-halvøya i Québec og i Maine i USA. Cajun-folket (ordet cajun er en forvanskning av acadian) holder til i områdene sør og vest for New Orleans i Louisiana. De utgjør en million mennesker, hvorav omtrent en fjerdedel fremdeles snakker fransk.

Kultur

Le Congrès Mondial Acadien, eller Den akadiske verdenskongress, har siden 1994 forent akadiere i Canada, New England og Louisiana.

15. august, Maria Himmelfartsdag, er den nasjonale festdagen for akadierne. Akadiernes nasjonalsang er Ave Maris Stella. Dagen feires med et festlig og lydsterkt opptog kalt ’’tintamarre’’.

Acadiana-flagget fra Louisiana		Akadierne i New Englands flagg

Flagg

Det akadiske flagget er den franske trikolen med den gullstjerne i det blå feltet som symboliserer Maria Himmelfart og Havet stjerne, stella maris. Flagget ble vedtatt tatt i bruk i 1884 på Den akadiske nasjonalkongressen i Miscouche, Prince Edward Island.

Cajun’ene i Lousiana har sitt eget flagg, som er anerkjent som flagget som brukes i cajunområdene i delstaten. Også akadierne i New England har sitt eget flagg.

Språk

Akadierne snakker en fransk dialekt kalt akadisk fransk, ’’français acadien’’. I Moncton-regionen i New Brunswick brukes en dialekt som kalles chiac. I dag snakker de fleste cajuns i Louisiana engelsk, men en mindre andel av dem snakker fremdeles cajun-fransk, som er nært beslektet.

Kilder

• Dupont, Jean-Claude (1977). Héritage d'Acadie. Montreal: Éditions Leméac.
• Faragher, John Mack (2005). A Great and Noble Scheme: The Tragic Story of the Expulsion of the French Acadians from their American Homeland. New York: W. W. Norton & Company.
• Frink, Tim (1999). New Brunswick, A Short History. Summerville, N.B.: Stonington Books.

Bibliografi

• James Laxer, The Acadians: In Search of a Homeland, Doubleday Canada, October 2006 ISBN 0-385-66108-8.

Eksterne lenker

• Quebec History
• Lucie LeBlanc Consentino's Acadian Home – Akadisk historie og slektsforskning
• L'Acadie Toujours! Arkivert 17. april 2016 hos Wayback Machine. – Akadiere i New England
• Acadian-English Dictionary from Webster's Online Dictionary – Akadisk-engelsk ordbok
• Banished Forgotten and Reborn by Alkan Chaglar