AirUK

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
AirUK
Air UK Fokker 100.jpg
Etablert1980
Opphørt1998
HovedkontorRedhill
LandStorbritannia
Nettstedhttp://www.airuk.co.uk

AirUK var et privat, uavhengig regionalt britisk flyselskap dannet i 1980 som følge av en fusjon mellom fire konkurrerende britisk-baserte regionale flyselskaper. Det British and Commonwealth (B&C)-eide British Island Airways (BIA) og Air Anglia var de to dominerende fusjonspartnere. Den fusjonerte enhetens hovedkontor lå opprinnelig i Redhill, Surrey, i det gamle BIA hovedkontor. Det flyttet senere til Crawley, West Sussex. I tillegg til den viktigste vedlikeholdbase på Norwich internasjonale lufthavn,  (Air Anglias tidligere vedlikeholdsbase). Det hadde også en annen større vedlikeholdbase på Blackpool Airport (den gamle BIA vedlikeholdsbase). Denne ble nedlagt på grunn AirUKs store innskrenkniner under Storbritannias alvorlige resesjon på begynnelsen av 1980-tallet. I 1987 etablerte AirUK sin nye ferievrksomhet, AirUK Leisure som et charter datterselskap. Det følgende året flyttet AirUK sitt hovedkvarter til London Stansted lufthavn Da Stansteds nye terminal, tegnet avNorman Foster ble åpnet i 1991 ble flyselskapet den første og senere den viktigste leietaker.

AirUK var medlem av International Air Transport Association (IATA) i det meste av sin eksistens.

AirUK var opprinnelig et heleid datterselskap av British Air Transport (Holdings), en etterfølger av British United Airways holding, 90% eiet av B&C og 10% av Eagle-Star Insurances. Dette gjorde at Cayzer-familien ble B&C kontrollerende aksjeeiere. Etter begynnelsen på den gradvise liberalisering av den Den europeiske union's (EU) interne luftfartsmarkedet i 1987 ble det nederlandske flyselkap, KLM en langvarig samarbeidspartner av AirUK og forgjengeren til Air Anglia kjøpte en 14.9% minoritetens eierandel i Air UKs holdingselskap. I 1995 økte KLM sin minoritetens eierandel i AirUK til 45%. I 1997 ble KLM AirUKs  eneste aksjonær da det kjøpte B&C's eierandel i British Air Transport (Holdings). Det følgende året ble AirUK omdøpt til KLMuk. I 2003 ble KLMuk fusjonert inn i KLM Cityhopper.

Historie[rediger | rediger kilde]

Flyflåten[rediger | rediger kilde]

AirUK opererte følgende flytyper på ett eller annet tidspunkt i løpet av sin 19-årige eksistens:

Flåten i 1980[rediger | rediger kilde]

I juli 1980 bestod AirUK flåten av 37 fly.

En AirUK BAC One-Eleven fortsatt i opprinnelig BIA fargepå Havregryn/Mulhouse EuroAirport i 1980.
En Air UK Fokker F-27 fortsatt i  Air Anglia livery på Aberdeen lufthavn i 1981.
En Air UK British Aerospace 1-11 "One-Eleven" i den opprinnelige hel-blå fargen i 1981.
Air UK flåten  i juli 1980
Fly Antall
BAC One-Eleven 400 4
Fokker F28 Fellowship 4000 2
Fokker F27 Friendship 200 14
Handley Page Dart Herald 11
Embraer EMB-110 Bandeirante 6
Total 37

AirUK hadde 1 700 ansatte  på denne tiden.

Flåten i 1983[rediger | rediger kilde]

I april 1983 bestod AirUK flåten av 21 fly.

En Air UK Handley Page Dart Herald i modifisert blå-hvitt-farge  på Jersey Airport i 1983.
AirUK  flåten i april 1983
Fly Antall
Fokker F27 Friendship 200 10
Handley Page Dart Herald 6
Embraer EMB-110 Bandeirante 5
Total 21

Flåten i 1985[rediger | rediger kilde]

I mars 1985 bestod AirUK flåten av 22 fly.

En Air UK F-27 i den modifiserte blå-hvitefargen på Charles de Gaulle internasjonale lufthavn i 1985.
AirUK flåten i mars 1985
Fly Antall
Fokker F28 Fellowship 1000 1
Fokker F27 Friendship  200 16
Short 360 4
Short 330 1
Total 22

AirUK hadde 850 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1990[rediger | rediger kilde]

I mars 1990 bestod AirUK flåten av 27 fly.

Air UK flåten i mars 1990
Fly Antall
British Aerospace BAe 146-300 4
British Aerospace BA 146-200 3
British Aerospace BA 146-100 2
Fokker F27 Friendship 500 2
Fokker F27 Friendship 600 2
Fokker F27 Friendship 200 11
Fokker F27 Friendship 100 1
Short 360 2
Total 27

Air UK hadde 1 340 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1995[rediger | rediger kilde]

En Air UK BA 146-200 i den andre fargen på Frankfurt internasjonale lufthavn i 1994.
En Air UK Fokker F-50 i den siste fargen på Guernsey Flyplass i 1995.

I mars/april 1995 bestod AirUK flåten av 28 fly.

Air UK flåten i mars/april 1995
Fly Antall
Fokker F100 9
British Aerospace BAe 146-300 7
British Aerospace BAe 146-200 2
British Aerospace BAe 146-100 2
Fokker F50 1
Fokker F27 Friendship 500 6
Short 360 1
Total 28

Åtte Fokker F50 var i bestilling. Air UK hadde 1 456 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1997[rediger | rediger kilde]

En Air UK  Fokker F-100 i den endelige fargen på Düsseldorf internasjonale lufthavn i 1997.

I mars/april 1997 bestod AirUK flåten av 36 fly.

AirUK flåten i msrs/april 1997
Fly Antall
Fokker F100 11
British Aerospace BAe 146-300 10
British Aerospace BAe 146-100 1
Fokker F50 9
Fokker F27 Friendship 500 5
Total 36

Fire Fokker F100 var i bestilling.

AirUK hadde 2 000 ansatte på denne tiden.

"Third Force"[rediger | rediger kilde]

AirUK ble navnet på det nye flyselskapet som følge av fusjonen mellom BIA og Air Anglia. (BIA hadde  allerede absorbert Exeter-basert Air Westward  i mars 1979. Cardiff-basert Air Wales hadde blitt en del av Air Anglia i juni samme år.). Det ble inkorporert den 1. januar 1980. Flyvninger startet 16. januar 1980. På den tiden var AirUK det største regionale flyselskapet i Storritannia og landets tredje største rutesekskap. Det hadde en stab på 1 700 ànsatte. Transporterte  mer enn 1 millon passasjerer, hovedsakelig i ruter og hadde en flåte på 40 fly som bestod  av seks jet (fire ex-BIA BAC One-Eleven 400 og to eks-Air Anglia F-28 4000-serien Fellowship) og 34 turboprop (inkludert atten ex-BIA [[Handley Page Herald|Handley Page Dart]] Herald, ti ex-Air Anglia Fokker F-27 100/200-serien Friendship, og seks Embraer 110 Bandeirantes, opprinnelig en del av BIA, Air Wales og Air West flåter). Bortsett fra de fire One-Eleven 400, som ble hovedsakelig brukt på charter, alle de andre fly var en del av AirUK ruteflåten.

For msrkedsføringsformål var det ikke er mellomrom mellom bokstavene "U" og "K" i "AirUK logoet i de sammenslåtte enheter første farge som et stilisert britisk fagg.

Under etableringen ble AirUK noen ganger referert til som den uoffisielle «Third Force» blant de viktigste ruteselskaper i Storbritannia (British Caledonian (BCal), som Storbritanniis offisielle «Second Force» og British Airways (BA) den primære UK flagg carrier på det tidspunktet).

Etter fusjonen fikk mesteparten av flåten gradvis AirUKs nye blå, hvit og rød farge. Opprinnelig ble dette sett som et overveiende blått skrog med en hvit-rød-hvit stripe langs viduene, og et hvitt tak. Halen var også overveiende blå, bortsett fra at "AirUK-logo. Men da Civil Aviation Authority (CAA) godkjente av denne overveiende blå farge,hevded de at den potensielt kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko for andre fly, da det kunne vøre vanskelig for andre mannskaper å se den blå fly mot en blå himmel. For å løse denne sikkerhetsbekymring, bestemte AirUK seg for å endre sin opprinnelige farge ved å velge en hybrid blå-hvitt farge på blå skroget og en hvit hale. AirUKs rutenettverk betjente fra starten følgende 33 destinasjoner : Aberdeen, Amsterdam, Basle, Belfast, Bergen, Birmingham, Blackpool, Bournemouth, Brussel, Dublin, Düsseldorf, Edinburgh, Exeter, Glasgow, Guernsey, Humberside, Isle of Man, Jersey, Leeds/Bradford, Le Touquet, London Gatwick, London Heathrow, London Stansted, Manchester, Newcastle, Norwich, Ostend, Paris, Rotterdam, Southampton, i Southend, Stavanger, og Teesside.

AirUK Leisure[rediger | rediger kilde]

Air UK Fritid Boeing 737-400 på Malta lufthavn i midten av 1990-tallet.

I 1987 etablerte AirUK AirUK Leisure  som sitt nye charter datterselskap i samarbeid med chartermegler Wiking International.

AirUK Leisures hovedkontor lå på AirUKs Stansted-base. Dens viktigste operative baser var på London Gatwick, London Stansted og Manchester.

Driften startet med tre brukte Boeing 737-200. Disse ble erstattet med syv helt nye 737-400, noe som gjør AirUK Leisure første europeiske operatør av 400-serien i oktober 1988.

I 1993 gikk AirUK Leisure inn i lang distanse fritidsmarkedet gjennom oppkjøpet av et par av Boeing 767 300 ER Bredbuksfly. Begge fly var innleid av turoperatøren Unijet. Selv om AirUK Leisure opererte disse flyene under samme driftstillatelse (AOC) som sin 737 400-serie smalbruksfly kort/mllodistanse flåten, brukte den Leisure International Airways merkevare for sin langdustane drift.

AirUK Leisure ble senere solgt til Unijet, som i sin tur ble en del av First Choice gruppen.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]